Avhengig av psykolog

[AnonymBruker]

Kjenner ei som har gått til psykolog siden hun var 14 år. Først BUP, så videre på dps. Der har hun nå gått i 20 år. 
Psykologen hennes skal flytte og hun står uten tilbud fra høsten av. 
Tenker når man har gått til psykolog i 24 år er det på tide å tenke nytt. Kanskje det ikke er det som kan hjelpe henne? 
Nå er hun super deppa og har sorg etter hun avsluttet med psykologen. 
Hun er ei av de som blir avhengig av psykologen sin, og tror oppriktig at psykologen tenker på henne på fritiden og at hun er veldig spesiell. 
Videresender meldinger hun har skrevet med psykologen for å vise hvor mye hun betyr for psykologen. 
Det er jo synd på henne. Men når en jobber i 24 år, og det fortsatt ikke er noe sørlig framgang er det på tide å prøve andre strategier for å mestre hverdagen tenker jeg. 
noen med erfaring? 

Anonymkode: 39a64...745

[AnonymBruker]

Veldig spesielt er det, men tenker også at den psykologen umulig kan være behjelpelig når hun tydelig sliter såpass med relasjoner, at hun tror h*n tenker på hun osv.. Da har hun brukt timene til å prate om løst og fast, ikke behandling. Men hun har kanskje ikke selvinnsikten til det? 
 

Jeg gikk på BUP og gikk over på DPS når jeg ble 18 år, har gått til psykolog i sikkert nesten 10 år til sammen. Jeg avsluttet fordi jeg ikke lengre fikk noe ut av timene, det føltes mer som at nå var det på tide å "handle" - alt jeg hadde pratet om å jobbet med. Skal sies at jeg også har gått 2 år i privat psykoterapi, og fikk mer ut av de 2 årene privat, enn offentlig. 
 

Venninnen din burde nå ta tak i livet sitt, istedenfor å sitte å snakke om det med en terapeut. Hadde du vært en ordentlig venninne, burde du også realitetsorientere hun - psykologen hennes har valgt et profesjonelt yrke, der man prater med mange mennesker. Hadde han brydd seg så mye om hun, så hadde han sagt ifra seg stillingen som hennes behandler, for det er etiske og lovlige grunner til at slike relasjoner ikke skal oppstå i terapi. Isåfall så er h*n svært uprofesjonell og hun har ikke fått hjelpen hun trenger, men igjen - da bryr han seg ikke oppriktig om hun fordi hun er spesiell. 

Anonymkode: b199d...84c

[Silva Pluvialis]

Har hun gått til samme psykolog i 20 år? Da er det jo ikke rart at hun sørger over at relasjonen er brutt.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (3 timer siden):

Har hun gått til samme psykolog i 20 år? Da er det jo ikke rart at hun sørger over at relasjonen er brutt.

Nei det er ikke rart og det skjønner jeg. Men samtidig har hun kastet bort mange år på å koseprate med psykologen, og ikke jobbet med problematikken, har gledet seg til timene og følelsen av å føle seg spesiell framfor å jobbe med problemene sine 

Anonymkode: 39a64...745