Skal jeg la 15 åringen få bo bare hos meg?

[milletrille2]

Jeg valgte så feil far til mitt barn. Har en datter på 15 år. 
 

vi har delt 50/50, men hun har som regel vært litt mer hos meg. Jo eldre hun blir jo mindre vil hun til far.

 

Han er flink til å ta henne med på ting som trening, sykkel, fjellturer osv. Men han svikter fullstendig emosjonelt med narsissistiske tendenser. Sliter med å holde på en jobb og relasjoner. Og kommer på kant med trenere til jenta vår ++ Alle andre er problemet osv…. Kommer fort med kommentarer til og om alt og alle, krangler med moren sin, meg og datteren sin. Han har tidligere «truet» med at hun bare kan bo hos meg fast om hun har utsatt å reise til han noen dager. 

Jeg leverte datteren min hos far i dag da de skal på fjellet i helgen. Merket at hun ble mer og mer innesluttet jo nærmere klokka ble for tur, og hun sa hun ikke hadde lyst, men følte hun måtte. Jeg sa hun kunne slippe, men hun syns det var best å dra. Hun sier hun slapper mer av og kan være seg selv hos meg. Han blir f.eks. snurt om hun ikke svarer med en gang på tlf og sa ikke hei en gang da vi kom i dag. Og du vet aldri hvilket humør han er i. Jeg syns det er utrolig slitsomt å være rundt han og føler jeg har sviktet som har latt han være far til datteren min. Angrer på at jeg dro fra henne i dag, skulle bare tatt henne med meg igjen 😞

Hun har for første gang sagt at hun vil bo hos meg. Vi snakket om at hun kunne være der hver 2. helg, men hun syns helgene kan være vanskelige hos han. Så jeg lander egentlig på at hun kan bo fast hos meg. Hun er jo også drittlei av å ha klær og ting både her og der og flytte alt frem og tilbake. 
 

Hvis hun hadde hatt en fantastisk far og kommet til meg og sagt hun ville bo der, så sier jeg til meg selv at hun skulle få lov til å velge det selv. Men lett å si, jeg hadde jo blitt ekstremt lei meg. Redd han skal reagere med sinne og ta det ut på henne, men er det ikke bedre at hun er i trygge rammer hos meg fast og slipper være i et hus hvor hun må trå varsomt og aldri vet hvordan stemningen er? 
 

Eller er jeg ekstremt lite objektiv nå?

 

Har vondt i magen av å tenke på at hun er på vei til fjells med klump i magen, men trøster meg med at søsteren hans også er der. Og det er bare 3 dager. Så får vi ta en avgjørelse når hun kommer hjem. Føler egentlig jeg burde tatt den avgjørelsen på hennes vegne for mange år siden, men har jo tenkt at det er bra å ha en far i livet også. Men i tvil om det har vært riktig valg. 
 

Hva ville du gjort? 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes at en femtenåring skal få bestemme dette selv.

Anonymkode: 2e177...5f7

[AnonymBruker]

La jenta bo hos deg.
Barn har rett på å kjenne sine foreldre, hun kjenner han, vil ikke bo hos han, la hun sleppe. 

Anonymkode: 31963...0be

[GammelKaktus]

Jeg tenker at en oppegående og fornuftig ungdom på 15 år kan ta dette valget selv og når du kjenner far og vet hans dårlige sider så skal du respektere hennes valg og støtte henne i det. 

Er utrolig slitsomt å vokse opp med en forelder man må trø forsiktig rundt, man vet aldri hva som venter enn...det kan gjøre stor skade altså.

 

[milletrille2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes at en femtenåring skal få bestemme dette selv.

Anonymkode: 2e177...5f7

Takk, enig. 

[milletrille2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

La jenta bo hos deg.
Barn har rett på å kjenne sine foreldre, hun kjenner han, vil ikke bo hos han, la hun sleppe. 

Anonymkode: 31963...0be

Takk for støtten! Ja, jeg har jo ikke tatt fra henne faren hennes og han har hatt muligheten. 

[milletrille2]

FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at en oppegående og fornuftig ungdom på 15 år kan ta dette valget selv og når du kjenner far og vet hans dårlige sider så skal du respektere hennes valg og støtte henne i det. 

Er utrolig slitsomt å vokse opp med en forelder man må trø forsiktig rundt, man vet aldri hva som venter enn...det kan gjøre stor skade altså.

 

Takk! Ja, det som er min bekymring, vet hvor slitsomt det er å ha sånne mennesker rundt seg. 

[fru Alving]

Bare støtt henne i det hun vil. Om hun ønsker å bo fast hos deg, så tenker jeg det er greit. 

Kanskje det går an å avtale noe fast oppfølging hvor far tar henne med på aktiviteter for eksempel. Om det er noe de har glede av å gjøre sammen.

Jeg har selv hatt en far som er litt lik det du beskriver. Lett for å komme i konflikt med andre, og ble lett fornærmet og snurt. Han kunne reagere på ting som var en filleting for andre.  Det har hatt stor påvirkning på meg ihvertfall. Men min far hadde også mange gode sider og jeg var alltid sikker på at han var svært glad og stolt over meg. Og slik er det kanskje med din datters far også.

[milletrille2]

fru Alving skrev (2 minutter siden):

Bare støtt henne i det hun vil. Om hun ønsker å bo fast hos deg, så tenker jeg det er greit. 

Kanskje det går an å avtale noe fast oppfølging hvor far tar henne med på aktiviteter for eksempel. Om det er noe de har glede av å gjøre sammen.

Jeg har selv hatt en far som er litt lik det du beskriver. Lett for å komme i konflikt med andre, og ble lett fornærmet og snurt. Han kunne reagere på ting som var en filleting for andre.  Det har hatt stor påvirkning på meg ihvertfall. Men min far hadde også mange gode sider og jeg var alltid sikker på at han var svært glad og stolt over meg. Og slik er det kanskje med din datters far også.

Takk for fint svar og gode innspill! 

[kraftwerk]

Uff, stakkars jente! En 15-åring skal få lov til å bestemme dette helt selv, jeg syntes du skal bestille en time på familievernskontoret og ta hun med deg. Slik at hun kan forklare til mekleren hvorfor hun vil bo fast hos deg, så får mekleren ta det videre til faren hennes. Hvis dere to ikke vil si det selv, hvis ikke blir det jo tatt på møte angående samvær. 
 

Denne mannen kan nok bli sint nok til å prøve å tvinge hun til samvær, syntes jeg ser det for meg. At han blir dødelig fornærmet og sint, gir datteren dårlig samvittighet slik at hun drar til han. Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg syns en 15-åring er gammel nok til å få velge selv

Anonymkode: 18773...ad3

[AnonymBruker]

Jeg syns en 15 åring skal få velge selv, og da med støtte fra foreldrene 

Anonymkode: 077a3...3f0

[Ulrikke]

En 15-åring bestemmer det selv. Et sånt menneske er pyton og ekstremt energitappende å være sammen med, og det hadde jeg latt henne slippe hvis hun ønsker det. 

Stebarna mine sluttet med fast samvær da de var rundt 14. Vi har ikke hatt noen utfordringer av den typen du nevner (annet enn at de ikke har vært like begeistret for stefar bestandig), men de ble lei av å flytte seg selv om de hadde ting begge steder. Det hendte at vi ikke så dem på tre uker, og så var de plutselig her i to uker. De valgte selv, og gjorde ikke alltid det samme.

En oppegående 15-åring som ikke ønsker dette fordi det er slappere grenser hos den ene forelderen, at vedkommende tillater alt osv (for eksempel da, det hender jo tenåringer tenker at det er mest attraktivt), er fullt i stand til å velge dette selv. Jeg ville også satt ord på til far, uansett hvor sint og sur han blir, at jo mer sur han blir for dette og jo flere negative kommentarer osv han kommer med i den forbindelse, jo mer skyver han henne unna seg. Han velger sikkert å ikke ta hensyn til det, men da har du ihvertfall gjort ham oppmerksom på det (selv om han burde skjønne det selv).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes at en femtenåring skal få bestemme dette selv.

Anonymkode: 2e177...5f7

Ikke enig i at barn skal bestemme dette fullt ut selv, det er ikke sikkert det passer med jobbsituasjon til foreldrene f eks. Her vi bor MÅ ungene kjøres til aktivitetene sine pga avstand og dårlig kollektivtrafikk. Eksen min har reisejobb og kunne vanskelig hatt ungene mer siden han er mye på reise og allerede planlegger alt ut fra når han har tenåringene våre. Sånn er det for mange. Så tenåringene våre kunne rett og slett ikke vært mer hos han om de ville det. Ihvertfall ikke uten å kutte ut idrettene de holder på med.

Anonymkode: c2aa5...803

[milletrille2]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ikke enig i at barn skal bestemme dette fullt ut selv, det er ikke sikkert det passer med jobbsituasjon til foreldrene f eks. Her vi bor MÅ ungene kjøres til aktivitetene sine pga avstand og dårlig kollektivtrafikk. Eksen min har reisejobb og kunne vanskelig hatt ungene mer siden han er mye på reise og allerede planlegger alt ut fra når han har tenåringene våre. Sånn er det for mange. Så tenåringene våre kunne rett og slett ikke vært mer hos han om de ville det. Ihvertfall ikke uten å kutte ut idrettene de holder på med.

Anonymkode: c2aa5...803

Det skjønner jeg. Vært sånn tidligere for meg, men nå har jeg mulighet til å være tilstede hver uke. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk bestemme selv da jeg var 15. Bodde fast hos far, og var på besøk hos mor (uten overnatting) når det passet. Har et veldig godt forhold til mor idag, tror det var riktig for oss med den avstanden imellom. 

Anonymkode: 831c6...843