Gikk jeg virkelig over streken??

[AnonymBruker]

Kona mi (gift i 12 år) forlot meg for 8 mnd siden. Det føltes som om hun dro i hast, klarte ikke å snakke så mye med meg. Begrunnelsen hennes var at jeg har vært sint i 10 år (siden vi fikk unger) og vært voldelig mot henne og ungene. Jeg forstår at det var en kjip periode - jeg var deprimert, jobben kombinert med tre unger ble for mye og jeg var hissig og sur. Jeg slo dem aldri men forstår at det jeg gjorde ikke var greit. Hun sier hun og barna har vært redde for meg og etter hun sa det la jeg merke til at hun ofte skvatt til hvis jeg hevet stemmen eller beveget meg raskt. Hun sier hun har ptsd symptomer (trodde det kom av mer alvorlige hendelser som krig/drap/voldtekt men men) og det var derfor riktig å separeres. Hun kranglet ikke noe særlig gjennom skilsmisse. Og lot meg få delt foreldreansvar (jeg har lovet å skjerpe meg, er hos psykolog og skal gi beskjed til henne hvis jeg blir deppa igjen) Forøvrig mener jeg at det ikke har vært så ille men hun snakker om voldssyklus og at hun og ungene har endret adferd.. 

Jeg er fortsatt forelsket i henne og vil hun skal komme hjem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå - det ble jo bedre det siste året (noe hun også sa men det var da hun følte det var trygt nok til å kjenne på følelser igjen sier hun). Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med henne en gang nå.. Vi samarbeider greit om barna og hun har organisert terapi for dem. 
hva kan jeg gjøre for å få henne tilbake?

Anonymkode: 9d793...386

[AnonymBruker]

Håper du har begynt i terapi hvis du har vært "sint og sur i 10 år". 

Anonymkode: 16ecf...cc5

[AnonymBruker]

Om du ikke har drevet med fysisk vold, har du utvilsom drevet med psykisk vold, noe som jo er nesten like ille og uten tvil like skadelig. Det er fullt mulig å få PTSD etter en psykisk voldelig forhold. Det er terror for både kvinne og barn ig leve med slik oppførsel. Godt hun koM seg unna, og godt du får hjelp 

Anonymkode: 0f5c6...c47

[AnonymBruker]

Ingenting, du har gjort mer enn nok mot den dama og de ungene.

Hvis du er glad i henne så lar du henne være i fred.

Anonymkode: 30f83...f73

[Lacy]

Min erfaring er at det finnes menn som ikke forstår hvor aggressive de kan fremstå for andre. Dersom familien din, faktisk hele familien din, går i terapi for å lære seg å leve med hvordan du har behandlet dem, er det beste du gjør å la dem være i fred, og forsøke å skape en fungerende ‘nå-situasjon’. 

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

Du kan starte med en 10 års tid. 

Anonymkode: e62b6...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

For eksempel 10 år? Som er tiden du har brukt på å ødelegge forholdet ditt og hennes og dine barns liv. 

Anonymkode: a1f54...b55

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

Du mener det ikke på den nødvendige måten. Fordi du fortsatt kun ser DEG SELV  og viser dårlig forståelse for hva du har påført henne og barna. Overskriften din : Gikk jeg virkelig over streken- sier ALT om din mangel på både selvinnsikt og kunnskap om hva psykisk vold innebærer.

Siden det tok henne så lang tid for å bryte, så kan du være sikker på at den beslutningen STÅR. 

Du må slippe. Det er det beste du kan gjøre for deg selv.  

Endret 21. juli 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Det er ikke alt som har gått i stykker som kan repareres, ts.

Det beste du kan gjøre er å fokusere på å være en bra person nå, både for eksen og barna. Det betyr at du må la eksen få rom til å velge selv hvordan hun vil leve sitt liv, også uten at du er en del av det.

Anonymkode: db91c...78e

[ArchAngel]

Vel... du må begynne med å ta det hun sier på alvor. Du kan jo ikke snøfte og si at du ikke var så ille, at du trodde det måtte være noe mer alvorlig for å få ptsd osv. 
Hvis du ikke engang tar følelsene hennes på alvor nå, hvorfor skulle det liksom forandre seg hvis dere tar opp samlivet igjen? 
Hvis du virkelig elsker henne og tenker at du ville gjort hva som helst for henne så betyr det hun sier noe for deg. Du må  tenke at den mannen som gjorde det der mot henne - han skal du bli kvitt. Gjør det til prioritet nr 1. Ta hver eneste time hos psykolog på alvor. Si at du vil lære å kjenne igjen de negative mønstrene og få verktøy til gjøre noe med dem før det begynner å gå utover deg selv og andre. 
Og hvis du føler deg klar for det så kan du jo spørre henne om dere kan møtes feks på familievernkontoret? At dere begge har uløste emosjonelle bånd som det kunne være godt å få snakket med en terapeut om slik at dere i hvertfall kan føle dere trygge på hverandre fremover. Det er en gave til barna ders også, slik at det ikke blir noe ubehag for dem når de feks skal konfirmeres, gifte seg eller få barn - så slipper de å tenke på at dere ikke kan være i samme rom osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

Du er bare lei deg for at hun endelig fikk nok av deg, og endelig sto opp for seg selv og barna, og endelig forlot deg!! 

Hadde du vært lei deg tidligere hadde du endret afterd tidligere! 

Istendefor skylder du på jobbeb og BARNA pga egen adferd! 

FY fy!! Håper du blir evig singel og ensom! 

Anonymkode: 3f817...15e

[AnonymBruker]

Det har vært ille når dere alle må i terapi på grunn av din adferd. Stakkars unger! Håper du behandler barna bra nå og at du får veiledning på å gi god omsorg. 
 

Og ja, LA HENNNE VÆRE I FRED

Anonymkode: c83f3...39b

[AnonymBruker]

La henne være i fred, herregud. Du har vel hatt nok tid på deg, hvor egoistisk kan man bli? 
Og jo, man kan få PTSD av sånne som deg.

 

Anonymkode: 05b4f...556

[milletrille2]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har sagt at jeg er forferdelig lei for hvordan min oppførsel har påvirket dem (og jeg mener det) og jeg er villig til å reparere på all mulig måte. Hvor lenge bør jeg la henne være i fred før jeg spør om vi kan snakke sammen?

 

Anonymkode: 9d793...386

Gå videre. Samarbeid om barna og la henne lever sitt liv. 

[Havspeil]

Forstår du har det vanskelig og jeg synes innlegget ditt er et viktig innlegg.  

Det er av det sjeldne her på KG, da vi som oftest ser innlegg som kunne vært skrevet av slike som din ekskone. 

Fint du går til psykolog.  Men du har en lang vei foran deg . Siden du ennå ikke har akseptert hennes valg, så tar det lengre tid for deg å forandre din atferd som førte til dette  . Du aksepterer ikke,fordi du ikke forstår og har selvinnsikt . Derfor respekterer du ennå ikke hennes valg. På samme måte,som du ikke respekterte henne nok i ekteskapet.  

Du må snu skuta. Du må snu DEG. 

Jeg håper virkelig ikke hun går tilbake. Veien dit hun nå er ,har kostet for mye. Men jeg håper du tar grep,  får profesjonell hjelp og etterhvert viser deg verdig til å ha en bedre rolle som pappa ,enn til nå. 

Du sier du har delt foreldreansvar.  Vel,- det skal jævlig mye til å ikke få det. Så det er ingen bragd . Og det virker som at hun har full omsorg.? Det er ikke gitt i dagens 50/50- kultur. Om så er , så er det på grunnlag av " Barnets beste " 

Du er ikke offeret her. Du må starte med blanke ark og nye kapitler.  Din oppførsel kommer garantert av traumer eller vilkår du har i bagasjen fra din barndom.Dette må psykologen din ta fatt i. Ellers vil du fortsette samme greia med nye partnere.  

Ekteskapet er vann under brua. Men du har fortsatt mulighet til å ta grep om deg selv. 

 

 

 

 

Endret 21. juli 2022 av Havspeil

[ArchAngel]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du er bare lei deg for at hun endelig fikk nok av deg, og endelig sto opp for seg selv og barna, og endelig forlot deg!! 

Hadde du vært lei deg tidligere hadde du endret afterd tidligere! 

Istendefor skylder du på jobbe og BARNA pga egen adferd! 

FY fy!! Håper du blir evig singel og ensom! 

Anonymkode: 3f817...15e

Vel, lett og tenke sånn... men hvordan skal han noen gang bli bedre hvis man bare skal avvise slike som han for alltid? Ikke alle mennesker er utstyrt med alle verktøyene de trenger for å stoppe seg selv i negativ atferd. 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (15 minutter siden):

Forstår du har det vanskelig og jeg synes innlegget ditt er et viktig innlegg.  

Det er av det sjeldne her på KG, da vi som oftest ser innlegg som kunne vært skrevet av slike som din ekskone. 

Fint du går til psykolog.  Men du har en lang foran deg . Siden du ennå ikke har akseptert hennes valg, så tar det lengre tid for deg å forandre din atferd som førte til dette  . Du aksepterer ikke,fordi du ikke forstår og har selvinnsikt . Derfor respekterer du ennå ikke hennes valg. På samme måte,som du ikke respekterte henne nok i ekteskapet.  

Du må snu skuta. Du må snu DEG. 

Jeg håper virkelig ikke hun går tilbake. Veien dit hun nå er ,har kostet for mye. Men jeg håper du tar grep,  får profesjonell hjelp og etterhvert viser deg verdig til å ha en bedre rolle som pappa ,enn til nå. 

Du sier du har delt foreldreansvar.  Vel,- det skal jævlig mye til å ikke få det. Så det er ingen bragd . Og det virker som at hun har full omsorg.? Det er ikke gitt i dagens 50/50- kultur. Om så er , så er det på grunnlag av " Barnets beste " 

Du er ikke offeret her. Du må starte med blanke ark og nye kapitler.  Din oppførsel kommer garantert av traumer eller vilkår du har i bagasjen fra din barndom.Dette må psykologen din ta fatt i. Ellers vil du fortsette samme greia med nye partnere.  

Ekteskapet er vann under brua. Men du har fortsatt mulighet til å ta grep om deg selv. 

 

 

 

 

Vi har delt omsorg. Jeg vet hun hadde en advokat som sa hun kunne få mer men at hun ikke gjorde det fordi hun håpet på bra samarbeid (fikk høre det av mannen til venninnen hennes).

Vi har samarbeidsavtale og har vært på Familievernkontoret sammen.

Anonymkode: 9d793...386

[AnonymBruker]

ArchAngel skrev (22 minutter siden):

Hvordan skal han noen gang bli bedre hvis man bare skal avvise slike som han for alltid? 

Det er det terapi skal hjelpe med. Ikke kjærester. 

Anonymkode: 16ecf...cc5

[AnonymBruker]

Hvis du er riktig glad i denne kvinnen så lar du henne være. Selv om hun i et svakt øyeblikk skulle ville komme tilbake. Da skal du bestemt avvise henne. For hennes skyld. 

Du skal nå gå til psykolog, du skal få ryddet godt opp i alt som har plaget deg, du skal også bearbeide skilsmissen. 

Det beste du kan håpe på er at samarbeider godt med deg om barna, og ikke bruker fortiden i mot deg. 

Om du ikke syntes du var så ille, så har hun gått på nåler. Det kan føre til ptsd. Om det er kjeft eller bomber en går å passer seg for 24/7 har ingen betydning. Man kan bli like syk. 

Jeg måtte gjennom 2 år ptsd etter eksen. Han slo ikke. Men han var sint og sur i 10 år, slik som din. 10% blir aldri frisk fra ptsd, så det er alvorlig dette TS. 

Men jobb godt, så vil du kanskje være klar for et nytt og sunnere forhold en gang i fremtiden. 

Anonymkode: 9b5b6...7aa