Nabo som betrodde seg

[AnonymBruker]

Har en nabo som vi alle forstår sliter med noe. 
Veldig flott, pen, hyggelig og sosial mann. Ca 45 år. 
Hilser alltid og slår av en prat og vær og vind. 
Vi har vært naboer i 8 år. 
For noen dager siden dukket han opp på terrassen og satt seg ned og småpratet. 
Jeg satt på kaffe og vi satt bare der. 
Så ønsker å fortelle meg noe. 
Han forteller om en hendelse i livet hans som har gått veldig inn på han og han har nå gått til psykolog i 5 år. 
Han har holdt dette inni seg frem til nå i sommer, og har nå snakket med familien og nære venner. 
Han bare tømte seg helt, og jeg synes så synd på han. 
han takket for samtalen og følte seg sterk som tør å prate om dette nå. 
 

En vet fader ikke hva naboene sliter med, og i dagens samfunn Skal man ikke plage andre med sitt, og helst holde det for seg selv, de nære og hjelpeapparatet. 
At en i nabolaget velger å dele dette meg MEG? 
Tror det er slike ting som trengs for at folk skal føle seg bedre. Å kunne snakke med folk en møter og ikke bare en psykolog. 
Hvordan har dere tatt et slikt uventet besøk på terrassen? 

 

Anonymkode: 8b173...3e7

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg kun har vært på hils med han, og snakket om været. Jeg er ei travel familiemor og legger ikke så godt merke til naboer. 
 

Anonymkode: 8b173...3e7

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at folk som ikke er nære betror seg. Det ga meg et slags bånd til de, at de hadde tillit til meg(de betrodde seg ikke til mange). Men har også opplevd motsatt; at jeg skal innom butikken og så får jeg historier om selvmordsforsøk, samlivsbrudd etc.

Tenker alt til sin tid. Å sitte på altanen til en nabo man har tillit og kjemi med, kan være fint. Men å se på klokken på rema mens noen vrenger sjelen sin, og du skal rekke noe, er ikke heeeelt noe jeg er komfortabel med.

Anonymkode: 7cf6c...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har opplevd at folk som ikke er nære betror seg. Det ga meg et slags bånd til de, at de hadde tillit til meg(de betrodde seg ikke til mange). Men har også opplevd motsatt; at jeg skal innom butikken og så får jeg historier om selvmordsforsøk, samlivsbrudd etc.

Tenker alt til sin tid. Å sitte på altanen til en nabo man har tillit og kjemi med, kan være fint. Men å se på klokken på rema mens noen vrenger sjelen sin, og du skal rekke noe, er ikke heeeelt noe jeg er komfortabel med.

Anonymkode: 7cf6c...4eb

Helt enig. Folk må time slike ting. 
Kjente jeg ble litt satt ut, såg ikke den komme. Allikevel takknemlig. 
verste jeg vet er når folk på butikken begynner å legge ut, det er hverken tid eller sted. Blir liksom bare stående å stresse

Anonymkode: 8b173...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig. Folk må time slike ting. 
Kjente jeg ble litt satt ut, såg ikke den komme. Allikevel takknemlig. 
verste jeg vet er når folk på butikken begynner å legge ut, det er hverken tid eller sted. Blir liksom bare stående å stresse

Anonymkode: 8b173...3e7

Ja jeg hater å treffe kjentfolk på butikken🤷‍♀️Mye hyggeligere med en prat i rolige omgivelser☺️Føler meg til tider kjip når jeg må sette foten ned for andre, men man må passe på seg selv også. Jeg er en som er rund i kantene, og folk får fort tillit til meg. Men det kan bli slitsomt i lengden og, dessverre…!

Anonymkode: 7cf6c...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har opplevd at folk som ikke er nære betror seg. Det ga meg et slags bånd til de, at de hadde tillit til meg(de betrodde seg ikke til mange). Men har også opplevd motsatt; at jeg skal innom butikken og så får jeg historier om selvmordsforsøk, samlivsbrudd etc.

Tenker alt til sin tid. Å sitte på altanen til en nabo man har tillit og kjemi med, kan være fint. Men å se på klokken på rema mens noen vrenger sjelen sin, og du skal rekke noe, er ikke heeeelt noe jeg er komfortabel med.

Anonymkode: 7cf6c...4eb

Skjønner hva du mener, men jeg har både opplevd at kunder (ukjente og noen jeg var på hils med) som har betrodd seg til meg, og en venninne som betrodde seg til en ukjent ansatt i en butikk, det bare kom ut i en bisetning.

Jeg synes synd på dem. Jeg tror de som faktisk gjør dette, er i en tilstand av sjokk, så de er ikke i stand til å regulere hva de sier til hvem. Sannsynligvis en måte å bearbeide ting på.

Anonymkode: 52370...5c0

[AnonymBruker]

Ikke for å virke kald og ufølsom, men Jeg må i motsetning til mange andre her dessverre si jeg hadde følt meg en smule ubekvem. Ikke fordi jeg ikke unner de som har hatt det vanskelig å få hjelp, men rett og slett fordi jeg mangler kompetanse til det og ikke er rett person å snakke med. Jeg synes fort det kan bli litt «oversharing» når en går til naboen en er på hilsen på med veldig personlige problemer. Jeg har selv en sånn nabo. Veldig hyggelig å prate med, men jeg får tema over på noe annet når det blir for personlig. Men jeg har forstått på andre i området her at hun deler litt for personlige ting med dem og, så jeg er ikke så veldig spesiell.

Anonymkode: 6fcf9...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke for å virke kald og ufølsom, men Jeg må i motsetning til mange andre her dessverre si jeg hadde følt meg en smule ubekvem. Ikke fordi jeg ikke unner de som har hatt det vanskelig å få hjelp, men rett og slett fordi jeg mangler kompetanse til det og ikke er rett person å snakke med. Jeg synes fort det kan bli litt «oversharing» når en går til naboen en er på hilsen på med veldig personlige problemer. Jeg har selv en sånn nabo. Veldig hyggelig å prate med, men jeg får tema over på noe annet når det blir for personlig. Men jeg har forstått på andre i området her at hun deler litt for personlige ting med dem og, så jeg er ikke så veldig spesiell.

Anonymkode: 6fcf9...22c

Man trenger ikke være profesjonell for å la noen tømme tankene sine. 

Anonymkode: 0d97e...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man trenger ikke være profesjonell for å la noen tømme tankene sine. 

Anonymkode: 0d97e...47b

Enig. 
Når en person har gått å båret noe inni seg i mange år og kjenner seg klar for å dele det, tåler jeg fint å høre på det han har å si. Han forventer jo ikke noe hjelp i den forstand, men trengte å fortelle det bare. 
Nå jobber jeg med mennesker, og har hørt mye opp gjennom årene, men såg ikke den komme. 
Allikevel en tillitserklæring og fint å tenke på at han tenkte jeg var en han kunne fortelle dette til. 
Han er hverken psykisk syk eller rar, men opplevde en voldsom traume som han har holdt for seg selv. 
ALLE andre som opplever det han har opplevd hadde delt dette med alle rundt seg, så forstår ikke hvorfor han valgte å holde det for seg selv. Han bare blokket det ut. 

Anonymkode: 8b173...3e7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig fint, også kudos til deg. Tror ikke mange fremmede hadde orket/klart det der. 

MEN. Selv om du ikke på noen måte identifiserer han eller utleverer samtalen så kjenner jeg at hvis jeg hadde vært denne mannen og tømt meg slik til en annen, og deretter funnet denne tråden på nett så hadde jeg ikke tatt det positivt. Hvis du jobber med mennesker til daglig og "har hørt mye oppgjennom" som du hevder så burde du vite bedre enn å skrive om dette på nett uavhengig om du satt på jobb eller hadde fri. 

Anonymkode: 2b065...727