Dere som alltid har vært slanke og aldri har hatt problemer med mat, spiser dere alltid det dere har lyst på?

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig, har vært det mesteparten av livet mitt, og har slitt med mitt forhold til mat i varierende grader hele tiden.

En av de mange veiene som anbefales for de i min situasjon, og som jeg personlig føler fungerer for meg, er å alltid la meg selv spise det jeg har lyst på. Har jeg lyst på sjokolade, kjøper jeg sjokolade og spiser den. Har jeg lyst på fløtesaus til middagen spiser jeg den. Vil jeg ha kake, kjøper jeg en liten kake og spiser den. Jo mer jeg gjør dette, jo mindre sånne ting har jeg lyst på. 1 liten sjokolade er nå nok for meg, mens jeg før prøve å holde meg unna så lenge jeg klarte (alt fra timer til måneder) før jeg ga etter, mistet helt kontrollen og bare måtte spise sjokolade etter sjokolade etter andre ting som gjorde at jeg følte meg dårlig til slutt.

Og det får jeg til å lure på alle dere som alltid har vært slanke (eller med andre ord: en sunn vekt som ikke er overvekt) og som ikke har hatt noen problemer med spiseforstyrrelser eller lignende, er dere sånn også?

Spiser dere også det dere ønsker, når dere ønsker, uten å gi det noen flere tanker? Eller har dere ubevisst en streng rutine over hva dere kan og ikke kan spise?

Anonymkode: eb41d...a54

[AnonymBruker]

Spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Jeg klarer ikke spise så mye i hver porsjon, så det er sikkert derfor. 

Mat er en nødvendighet for meg, ikke noe jeg ser på som særlig kos eller noe jeg bruker for å takle følelser eller lignende. Det er et ork å lage mat og jeg kan innimellom heller gå sulten enn å gidde å lage mat. 

Godteri er kos og det spiser jeg hver dag.

Anonymkode: 8fd8a...3b3

[AnonymBruker]

Stort sett spiser jeg det jeg har lyst på ja 😊 En fordel er at jeg blir fort mett, noe som betyr at jeg ikke spiser like mye som mange andre. Eneste er at jeg velger å ikke stappe meg, selv om jeg er mett. 

Anonymkode: cb33e...a88

[AnonymBruker]

Jeg spiser akkurat hva jeg har lyst og når jeg vil. Er nok heller den som tar ekstra smør på brødskiva for jeg tenker at dette er kalorier inn. Jeg har alltid vært slank og er nå i 40-årene. 

Anonymkode: 3fab3...dbe

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som får større søtsug om jeg spiser mye søtt, og jeg kan lett spise store porsjoner, dermed må jeg nødt fir å begrense meg litt. Det sagt kan jeg fint spise søtsaker flere ganger i uka, og vekta stiger lite enten jeg gjør det på den ene eller andre måten, så dette handler først og fremst om helsa mi.

Anonymkode: fa328...b76

[AnonymBruker]

Ja spiser det jeg har lyst på, men i mindre mengder. Spist sjokolade hver dag hele mitt voksne liv f.eks. Men ikke 1 plate om gangen. 
I tillegg er jeg veldig glad i grønnsaker, så det er en naturlig del av kostholdet mitt som gjør at det kalorimessig er plass til litt fete/usunne ting uten at det bikker over. 

Anonymkode: a7f93...c5b

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er overvektig, har vært det mesteparten av livet mitt, og har slitt med mitt forhold til mat i varierende grader hele tiden.

En av de mange veiene som anbefales for de i min situasjon, og som jeg personlig føler fungerer for meg, er å alltid la meg selv spise det jeg har lyst på. Har jeg lyst på sjokolade, kjøper jeg sjokolade og spiser den. Har jeg lyst på fløtesaus til middagen spiser jeg den. Vil jeg ha kake, kjøper jeg en liten kake og spiser den. Jo mer jeg gjør dette, jo mindre sånne ting har jeg lyst på. 1 liten sjokolade er nå nok for meg, mens jeg før prøve å holde meg unna så lenge jeg klarte (alt fra timer til måneder) før jeg ga etter, mistet helt kontrollen og bare måtte spise sjokolade etter sjokolade etter andre ting som gjorde at jeg følte meg dårlig til slutt.

Og det får jeg til å lure på alle dere som alltid har vært slanke (eller med andre ord: en sunn vekt som ikke er overvekt) og som ikke har hatt noen problemer med spiseforstyrrelser eller lignende, er dere sånn også?

Spiser dere også det dere ønsker, når dere ønsker, uten å gi det noen flere tanker? Eller har dere ubevisst en streng rutine over hva dere kan og ikke kan spise?

Anonymkode: eb41d...a54

Når man har holdt seg unna sjokolade i 14 dager, så får man ikke lenger et sug etter sjokolade. Og det er pga sukkerinnhold, dette er dokumentert og forsket på. Så det at du har cravet sjokolade i måneder uten å spise det, handler ikke da om selve maten, men trolig om dine følelser, selvbilde etc… Går du Til psykolog å får hjelp for overspisingen? 
 

Over til spørsmålet, jeg har alltid vært slank/tynn og har forsåvidt alltid spist det jeg har hatt lyst på. Prøver å spise sunt og variert, trener regelmessig. Tenker ikke på mat som ja eller nei mat, men prøver å holde godteri etc til helgene. Nå i sommer har det blitt litt mye kos, men er fortsatt samme vekt 😅. Er veldig glad i sjokolade, men spiser ikke det så ofte, prøver derimot å kutte ned på godis siden jeg ikke liker å føle med usunn, men tillater meg det jeg selv vil. 

Endret 21. juli 2022 av kraftwerk

[AnonymBruker]

Spiser det jeg har lyst på, men har ikke vokst opp med at kaker og snop er hverdagsmat så det har aldri vært en craving. Litt som man aldri har lyst på biffsnadder til frokost eller pølse og pommes til dessert. Det er ikke på radaren liksom. 

 

Anonymkode: 898e8...6f7

[AnonymBruker]

Ja spiser det jeg har lyst på, men ikke slik du skriver TS, med å bare gi inn for fristelser med kake, sjokolade etc

Først og fremst vil jeg si at mat ikke har hatt noe fokus i mitt liv, bare en nødvendighet, spis når en er sulten. Når det er sagt setter jeg pris på god mat, men det er ikke såååå viktig, mat er bare brensel for å fortsette dagen.  Jeg har alltid vært aktiv hundeeier, har kun noe snop i helgene. Lager alltid mat hjemme, drikker mye vann, spiser sunn mat med mye grønnsaker. Kjøper aldri kaker/bakevarer etc

Anonymkode: 6aba9...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Jeg klarer ikke spise så mye i hver porsjon, så det er sikkert derfor. 

Mat er en nødvendighet for meg, ikke noe jeg ser på som særlig kos eller noe jeg bruker for å takle følelser eller lignende. Det er et ork å lage mat og jeg kan innimellom heller gå sulten enn å gidde å lage mat. 

Godteri er kos og det spiser jeg hver dag.

Anonymkode: 8fd8a...3b3

Samme her. Jeg nyter ikke maten, jeg spiser fordi jeg er sulten. Jeg kan også gå lenge uten å spise- spiser ikke frokost, ikke uvanlig for meg at jeg drikker kun kaffe på jobben og glemmer å spise lunsj, da første gang når jeg spiser er rundt kl.16. Men jeg MÅ spise sjokolade hver kveld 🤩

Anonymkode: 1bd43...347

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt interessert i mat rett og slett. Spiser det jeg har lyst på når jeg er sulten. Fokuserer på å spise mat som er sunt da jeg ikke er så matglad. Kan fort mangle endel vitaminer da. Men er veldig glad i noen typer mat som jeg spiser daglig, egg, havregryn og bær. 

Anonymkode: 7bf7f...086

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme her. Jeg nyter ikke maten, jeg spiser fordi jeg er sulten. Jeg kan også gå lenge uten å spise- spiser ikke frokost, ikke uvanlig for meg at jeg drikker kun kaffe på jobben og glemmer å spise lunsj, da første gang når jeg spiser er rundt kl.16. Men jeg MÅ spise sjokolade hver kveld 🤩

Anonymkode: 1bd43...347

Jeg var sånn i hele barndommen og tenårene. 20 årene var jeg også slank, men merket at det ble mer jobb jo eldre jeg ble. God mat ble plutselig noe jeg tok meg tid til å lage. 30 årene har jeg gått frem å tilbake på om jeg syns det å være slank er viktigere en god mat og desserter. Nå er jeg 41 år, overvektig i følge BMI. Så bør jo gjøre noe🤭 skulle ønske det var like lett som før

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kraftwerk said:

Når man har holdt seg unna sjokolade i 14 dager, så får man ikke lenger et sug etter sjokolade. Og det er pga sukkerinnhold, dette er dokumentert og forsket på. Så det at du har cravet sjokolade i måneder uten å spise det, handler ikke da om selve maten, men trolig om dine følelser, selvbilde etc… Går du Til psykolog å får hjelp for overspisingen? 

Jeg har prøvd å gå til psykolog/lege med problemet mitt, men de har ikke tatt det seriøst. Helsepersonell i Norge tar sjeldent overspising og lignende problemer seriøst, spesielt ikke når det kommer fra noen som er overvektig. Den første gangen jeg tok det opp fikk jeg beskjed om å trene mer. Den andre gangen, hos noen andre, var de ikke interessert i temaet i det hele tatt. Så det var null hjelp å få der.

Men jeg har lest noen bøker om emnet, bl.a. boka ROS bruker i programmet sitt, samt at jeg har satt meg inn i det å selv reparere forholdet sitt til mat. Så ja og nei, jeg går ikke til psykolog, men jeg er veldig klar over hvorfor jeg er sånn og hvordan tankegangen min er når det kommer til mat, og har for første gang funnet noe som hjelper meg - noe som er anbefalt av eksperter som en av de beste måtene å reparere forholdet sitt til mat når man er i min situasjon. Jeg har kuttet ut alt av dietter og ja-og-nei-mat-tankegangen. Jeg craver ting mest når jeg ikke kan ha de. Så når jeg tillater meg selv å spise det når jeg ønsker, er det ikke noe jeg craver så sykt lengre. Alt som jeg før cravet hele tiden har liksom blitt litt kjedelig.

Nå for tiden er det heller frukt og grønnsaker jeg har mest lyst på, og det er jo veldig bra.

Derav spørsmålet mitt, da jeg tenker jeg neppe er den eneste som føler det på den måten.  

Anonymkode: eb41d...a54

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (8 minutter siden):

Jeg var sånn i hele barndommen og tenårene. 20 årene var jeg også slank, men merket at det ble mer jobb jo eldre jeg ble. God mat ble plutselig noe jeg tok meg tid til å lage. 30 årene har jeg gått frem å tilbake på om jeg syns det å være slank er viktigere en god mat og desserter. Nå er jeg 41 år, overvektig i følge BMI. Så bør jo gjøre noe🤭 skulle ønske det var like lett som før

Jeg er 45 år nå, 174cm og veier 60 kg, da jeg var 30 veide jeg 53kg - har gått litt opp, men fortsatt innafor 😂

Anonymkode: 1bd43...347

[AnonymBruker]

Nei, eller...jeg spiser usunne ting også- men ikke for mye. Jeg synes det høres litt voldsomt ut å skulle gi etter for alt man liksom får lyst på, ubegrenset. Fløtesaus og slikt kan jeg fint spise, men begrenser meg med ting jeg vet er fetende. Det er en stemme som sier nei inni meg av og til, og den hører jeg på. Alltid vært tynn.

Anonymkode: 2a2e3...e3e

[Embla Othea]

Mine venninner som er slanke spiser omtrent akkurat det de har lyst til men med måtehold. Er det pizza og kake til lunsj, spiser de ikke 2 pizzastykker og 2 kakestykker, men en av hver.

[Navani]

Jeg spiser det jeg vil ja, men holder snop til et par dager i uka og passer på porsjonene. Spiser meg akkurat mett men aldri stappmett, det er bare ubehagelig. Noen dager spiser jeg mer, andre dager mindre. Kommer an på matlysten

[AnonymBruker]

Tja, innenfor visse rammer. Jeg prøver å ikke spise usunt på dagtid, som å kjøpe meg en sjokolade og lignende, og prøver å ikke spise for mye søtt utenom i helgene. Dessuten spiser jeg ikke så store porsjoner. Tror mange tykke spiser for store måltider. Stopp før du er for mett og drikk mye vann til maten. 

Anonymkode: e1acc...540

[Lafamiglia]

Ja -- og nei.

Jeg lager alltid den middagen jeg har lyst på, enten det er biff med (hjemmelaget) bearnes, italiensk pizza på restaurant eller takeaway, pasta carbonara, lasagne med kjøttdeig og nok ost, eller thaisuppe, hvitvinsdampede blåskjell, omelett med masse grønnsaker, fiskesuppe, vegansk linsegryte med masse ingefær, eller kyllingsalat.

Jeg lar ikke kalorier eller fettinnhold bestemme hva vi skal ha til middag. Det er ikke en gang noe som streifer tankene mine. Og jeg sparer ikke på fett eller velger magert. Det er hvordan smaken blir, som bestemmer hvor mye fett middagen inneholder.

Derfor har vi også nesten bestandig skikkelig god middag, som alle nyter til fulle.

Men jeg spiser stort sett bare lunsj og middag, og så å si aldri noe mellom. Og drikke er vann og svart kaffe, eller en sjelden gang vin, øl eller brus.

Jeg spiser altså nesten aldri godteri, potetgull, is, søtbakst, eller noe sånt. Men så er det veldig sjelden at jeg har lyst på det også. De svært få gangene det skjer, sier jeg til meg selv at det er bedre for kroppen å ikke spise det, enn å spise det. Derfor lar jeg som regel være. Dette koster meg nesten ingen viljestyrke. (Og dette handler ikke om kalorier eller vekt, men om at mye av dette inneholder stoffer som ikke er bra.)

I senere tid har jeg skjønt at jeg er heldig som ikke er sulten om morgenen. I tidligere år har det vært slitsomt, for jeg har trodd på alle rådene om at "frokost er dagens viktigste måltid", osv., så derfor har jeg i lange perioder prøvd å tvinge det i meg. Men nå lar jeg helt være, og det er deilig. Jeg føler meg veldig skjerpet når det har gått lang tid siden jeg spiste sist, så jeg har det helt klart bedre uten frokost. 

For ikke å snakke om, at når man venter med å spise til man er skikkelig sulten, så smaker maten så utrolig mye bedre.

Kveldsmat har jeg heller aldri hatt vane for å spise. Men det er fordi vi spiser middag forholdsvis sent (18-19). Dermed blir jeg ikke sulten før til lunsj, eller mange ganger mye senere enn det også.

 

[AnonymBruker]

Har alltid vært i nedre del av normal bmi. Mamma var nøye med kostholdet da jeg bodde hjemme. Hadde kanskje en liten periode etter jeg flyttet hjemmefra, i starten av 20-årene, at jeg kunne spise «hva jeg ville» og holde meg slank. Men når jeg nærmet meg 30 kunne jeg absolutt ikke det lengre. Jeg har bmi 20-21, og jeg kan absolutt ikke spise hva jeg vil for å holde denne vekten. 

Anonymkode: eb102...33d