Dere som IKKE hadde søvntrening...

[Gjest Chicchi]

...lærte barnet deres seg å sovne selv uansett?

Baby er ni mnd og helsestasjonen anbefaler at vi lærer henne å sovne selv i egen seng. Hittil har vi bysset henne i søvn hver kveld siden fødsel, så hun aner ikke hvordan hun gjør det. 

Jeg forsøkte søvntrening i går. Satt ved siden av sengen, snakket rolig, tok henne bare opp hvis hun gråt skikkelig. Men det var ikke det dugg koselig og ikke i nærheten av å funke. Etter fire timer var hun helt utmattet og jeg emosjonelt drenert. Jeg er ikke sterk nok til å gjøre dette flere kvelder til hun lærer seg å gi opp.

Så til spørsmålet: Dere som ikke har gjort noen form for søvntrening, når har barnet deres lært seg å sovne selv? Jeg hjelper henne heller med å sovne de neste tre årene enn å sitte der og nekte henne nærhet. Men jeg blir jo ekstremt låst på kveldene, da... Tung er hun også blitt 😅

[AnonymBruker]

Vi gjennomførte søvntrening på vår datter da hun var 6mnd. Frem til det sov hun på vårt rom og var avhengig av pupp, byssing og kos for å sovne. Så flyttet vi henne over på eget rom, men hun trengte fortsatt mye byssing og kos for å sovne, samtidig som hun våknet hver 1.-2. Time og vi måtte roe og bysse på nytt hver gang. Da startet vi med søvntrening og etter 2 uker var deten helt annen unge. Nå kan vi legge henne for natten ved å ta henne med inn på rommet, synge et par sanger og så forlate henne i senga og hun sovner da vanligvis innen 5-10 minutter av seg selv og sover så hele natten uten at vi trenger å gå inn. 

Søvntreningen gjorde vi ved å forlate henne først bare i 10 sekunder, deretter 20, så 30 osv. Var litt slitsomt de første dagene, men det ble raskt bedre. 

Selv om det ble noen dager med litt gråt ved sengetid er jeg overbevist om at det var det beste for henne. Hun er mye mer opplagt om morgenen og hun roper fortsatt på oss om natta hvis det er noe spesielt (smokken borte/tørst etc.) så vi har ikke lært henne "at det ikke nytter". 

 

Anonymkode: 851ff...51c

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Vi gjennomførte søvntrening på vår datter da hun var 6mnd. Frem til det sov hun på vårt rom og var avhengig av pupp, byssing og kos for å sovne. Så flyttet vi henne over på eget rom, men hun trengte fortsatt mye byssing og kos for å sovne, samtidig som hun våknet hver 1.-2. Time og vi måtte roe og bysse på nytt hver gang. Da startet vi med søvntrening og etter 2 uker var deten helt annen unge. Nå kan vi legge henne for natten ved å ta henne med inn på rommet, synge et par sanger og så forlate henne i senga og hun sovner da vanligvis innen 5-10 minutter av seg selv og sover så hele natten uten at vi trenger å gå inn. 

Søvntreningen gjorde vi ved å forlate henne først bare i 10 sekunder, deretter 20, så 30 osv. Var litt slitsomt de første dagene, men det ble raskt bedre. 

Selv om det ble noen dager med litt gråt ved sengetid er jeg overbevist om at det var det beste for henne. Hun er mye mer opplagt om morgenen og hun roper fortsatt på oss om natta hvis det er noe spesielt (smokken borte/tørst etc.) så vi har ikke lært henne "at det ikke nytter". 

 

Anonymkode: 851ff...51c

Hadde jeg trodd det funket, hadde jeg gjort det på sekundet. Men ungen min bare bygger opp panikken over å bli forlatt og skjelver til slutt av skrekk. Vi snakker ikke litt gnåling, her er det ekstreme oktaver. Jeg vil ikke utsette hverken meg eller henne for det.

[AnonymBruker]

Vår eldste sovnet av seg selv rundt 3 år. Hun er nå 7. Minstemann begynte å sovne noen ganger selv da hun var 2. 😊 er nå 3.

Anonymkode: d2e9e...125

[Hjerte]

De lærte seg å sovne selv gradvis, uten noe målrettet trening. Noen ganger måtte de bysses, andre ganger ikke. Etterhvert avtok behovet for byssing. 

[AnonymBruker]

Jeg ammet førstemann i søvn hver kveld og alle oppvåkninger på natt. Han sleit enormt med å finne roen både dag og natt, så vi orket aldri å prøve på noe trening en gang.

Ved ca ti mnd snudde han seg bort fra puppen en kveld og ville sovne uten. Og da klarte han det uten gråt. En del styr og opp og ned ble det så klart. Nattammingen også var han ferdig med.

Så har vi sittet inne med han til han sovnet frem til i sommer. Nå leser vi, synger og prater litt og sier god natt. Blir tre i august.

Så her gikk det seg til av seg selv til slutt

Anonymkode: 0bb7d...9a8

[AnonymBruker]

Begge mine ha lært seg å sovne av seg selv etterhvert, husker ikke hvor gamle de var, men rundt 2,5 år kanskje. Ammet i søvn så lenge det funket og gikk over til stryking på ryggen/nærhet etter det. Plutselig gikk det greit å gå ut av rommet før de sovna, og nå er det bare å gi en kos og si natta som skal til før jeg kan forlate rommet og de sovner av seg selv. 

Anonymkode: 5ea09...020

[AnonymBruker]

Ingen søvntrening her. Ja, det ordner seg etter hvert. Pleide å amme i søvn, men da ammingen ble avsluttet erstattet jeg en lesestund i fanget. Også kjøpte jeg en fisher price-leke, ser ut som en sjøhest. Har lys og lyd som barnet lett kunne ta på selv. Jeg var alltid i nærheten, sneik meg ikke rundt. Lagde lyd slik at barnet vet at jeg er der.

En kosestund på soverommet, på gulvet ved siden av senga faktisk tror jeg gjorde susen. Ungen har alltid likt mye nærhet, selv nå når hun er 13 år.

Jeg liker ikke ordet søvntrening. Verken barn, babyer eller voksne trenger å gråte seg i søvn!

Anonymkode: c1b4c...a79

[AnonymBruker]

Her ammet jeg begge mine i søvn til de var mellom 1 og 1,5 år gamle, nå er de 3 og 5 år og begge sovner innen 10 minutter mens jeg eller far leser bok eller synger for dem. Prater litt om dagen sammen og så synger jeg et par sanger mens far leser bok (legger en hver), og på 10 minutter totalt er de sovnet. Sitter fremdeles inne med de begge til de har sovnet, men de 10 minuttene er en utrolig koselig måte å avslutte dagen på synes jeg, vi får alle roet ned og avslutter hyggelig. Begge sover gjennom natten uten problem. 

De fleste av vennene våre med barn på samme alder har tatt søvntrening alt mellom 6 mnd og 1,5 års alder. Når vi da kan sitte hele kvelden og slappe av, må de fremdeles masse på barna om å legge seg, de kommer ut av rommet jevnt og trutt i en time eller to for de er tørste, får ikke sove, må på do, er sultne osv, leker litt inn i mellom.. så har konkludert med at selv om vi blir sett ned på siden vi fremdeles sitter med de til de sovner, så er det vi som får mest egentid på kvelden likevel! Og ender ikke opp irriterte og sure utover kvelden hehe.

Så gjør det du føler for, begge deler kan gå begge veier, men søvntrening vil uansett aldri gå dersom du ikke er 100% enig med deg selv om at det er riktig måte, for da vil barnet merke ditt stress og din usikkerhet og dermed bli stresset selv. Trøst deg med at jeg ikke kjenner en eneste konfirmant som fremdeles må holde en hånd og bli lest for om kvelden

Dersom du synes bussingen blir for tung men likevel ikke ønsker søvntrening, så går det an å ta en gradvis overgang fra bussing til andre ting. Start med å busse til barnet akkurat har sovnet, for deretter å ligge deg ned med han og vugge lett i sengen. Så gå over til rett før han sover, litt før han sover og til slutt kan du ligge ved siden av å legge han. Samme prosess til å gå fra det til å sitte ved siden av. For eksempel vi gjorde det slik, men du må finne ut hvordan du ønsker å legge barnet, og finne din prosess for å komme dit 😊 følg magefølelsen, den har stort sett rett!

Anonymkode: b828a...957

[Flamme]

Sovnet selv ved 10 mnd alder i egen seng. Ingen søvntrening.

[AnonymBruker]

Jeg har gitt mine nærhet når de skulle sove og det tror jeg gjorde dem ganske trygge på å sovne selv rundt 1-2 års alder. Aldri vært noe problem med legging eller mange oppvåkninger etter det. Som babyer ammet jeg de i søvn, etter det lå jeg ved siden av til de sovnet. Har venninner som har praktisert å gå inn og ut av rommet ved gråt eller barnet står opp igjen og igjen, og der tar legging fortsatt flere timer med masse tull. Sier ikke at hverken det ene eller det andre er lurest, men man må finne ut hva som fungerer best for sitt barn og som totalt sett gjør legging enklest. For noen fungerer søvntrening fint, andre barn har mer behov for den nærheten og blir tydelig veldig fra seg uten. Da kan det, ut fra min erfaring ihvertfall, være lurt å dekke det behovet og få igjen for det siden med barn som føler seg trygge ved legging. 

Anonymkode: f1b27...2b9

[AnonymBruker]

Jeg er veldig lite fan av søvntrening. Et barn som gråter har et behov og små barn har ingen formening eller tanke om å «bruke gråt» for å oppnå noe som ikke er nødvendig.

Når et barn gråter er det først språk - «kan du hjelpe meg». Barnet bruker da ventral nervesystemet som handler om kommunikasjon (sunt sted å være)

- får ikke barnet hjelp tiltar gråten - da har amygdala blitt trigget og responsen sendes til sympathetic nervesystemet og barnet er i fight/flight modus - ikke et greit sted å være (her ligger frykt osv)

- hvis ikke det hjelper blir barnet stille og foreldre tenker at endelig har barnet forstått at det er trygt og hun/han trenger ikke å gråte. Men det som egentlig har skjedd er at dorsal vagal systemet er aktivert - som er freeze - altså å gi opp, hjelp kommer ikke, spille død osv.

Det å la barn gråte seg i søvn er direkte skadelig for hjernen til barnet som lærer seg at en må takle situasjoner selv og hjelp kommer ikke. Da får man kids som ikke kommer til foreldre med problemer, spør om hjelp osv og som regulerer sine egne følelser svært dårlig.

Det var teorien og det er klart at her er det nyanser og barna blir ikke helt fucked fordi om man prøver å venne dem til å sove i egen seng. Når det er sagt så er barn (som alle dyr..) innstilt på å holde seg i nærheten av varme, trygghet og mat (altså mor og etterhvert far) og så må de plutselig lære seg å motsi hva systemet deres sier…

Jeg har ikke hatt noe sovetrening men sett an hva barnet trenger. Har en som sov med meg i 1 1/2 år, en som sov alene fra 4 mnd og en som sov alene fra ca 2 1/2 år. Alle sover nå steingodt i egen seng og vet at hvis de trenger trøst/kos whatever så er døren åpen og velkommen i sengen

Anonymkode: 11627...a73

[~white lady~]

Chicchi skrev (2 timer siden):

...lærte barnet deres seg å sovne selv uansett?

Baby er ni mnd og helsestasjonen anbefaler at vi lærer henne å sovne selv i egen seng. Hittil har vi bysset henne i søvn hver kveld siden fødsel, så hun aner ikke hvordan hun gjør det. 

Jeg forsøkte søvntrening i går. Satt ved siden av sengen, snakket rolig, tok henne bare opp hvis hun gråt skikkelig. Men det var ikke det dugg koselig og ikke i nærheten av å funke. Etter fire timer var hun helt utmattet og jeg emosjonelt drenert. Jeg er ikke sterk nok til å gjøre dette flere kvelder til hun lærer seg å gi opp.

Så til spørsmålet: Dere som ikke har gjort noen form for søvntrening, når har barnet deres lært seg å sovne selv? Jeg hjelper henne heller med å sovne de neste tre årene enn å sitte der og nekte henne nærhet. Men jeg blir jo ekstremt låst på kveldene, da... Tung er hun også blitt 😅

Ordet «søvntrening» burde ikke eksistert engang, og det er skuffende at enkelte helsesøstre anbefaler dette til småbarnsforeldre. 
Små barn har et biologisk forankret behov for fysisk nærhet og trygghet til sin(e) omsorgsperson(er). Dette er for å sikre egen overlevelse. Gråter barnet når det blir lagt ned i senga/den voksne forlater rommet, kjenner det seg utrygt. Utrygge barn skiller ut større mengder av stresshormoner som i det lange løp kan skade både den psykiske og fysiske helsen. 
Men ja, det er slitsomt å bysse et større barn. Jeg brukte ulike varianter av byssing for å avlaste armene. Etterhvert holdt det at jeg satt inne hos henne til hun sovnet. Trygge barn blir til sunne barn. Ofrer gjerne noe av kvelden i to-tre år for det (og foreldre flest kan bytte på).

[AnonymBruker]

Selfølgelig lærer de det seg selv tilslutt. 

Anonymkode: 596af...d5b

[Gjest Chicchi]

Flamme skrev (7 timer siden):

Sovnet selv ved 10 mnd alder i egen seng. Ingen søvntrening.

Men hadde du bysset barnet før det? Og så en kveld bare la du hen ned og det sovnet?

[AnonymBruker]

Ammet nr 1 i søvn til ca 1.5 år, da gadd jeg ikke mer og valgte å sitte hos henne til hun sovnet. Hun har alltid vært redd for å ligge alene om kvelden så har faktisk sittet inne til hun sovnet helt til hun ble 6 år, nå har hun sovnet selv etter at vi har gått ut i et halvt år og det går greit. Noen barn trenger mye trygghet ved legging.

Nr 2 begynte vi å lære å sovne selv mye tidligere, og gjorde han gradvis vant til at vi gikk ut. Aldri med gråt eller protester, han godtok det i mye større grad. Han er dessverre inne i en periode nå hvor han ikke vil sovne alene så det går litt opp og ned. Men han sovner heldigvis ganske fort om kvelden med litt synging (3 år)👍

Anonymkode: 03750...ce8

[mingus]

Ammet i søvn til 1,5 år, deretter sovnet på en av oss og båret i seng til rett over 2 år, så over til å snakke om dagen og holde hånda til han sovna i dobbeltsenga, rett rundt 3 år ville han sove i egen seng med lesing av bok. Sånn er det nå, 3 og et halvt år. Leser bok for han, så sitter jeg og leser boka mi for meg selv ved siden av til han har sovnet, og jeg synes det bare er koselig.

Noe annet enn overnevnte førte bare til hylskrik, og det er ikke derfor jeg har fått barn, for å tvinge gjennom viljen min for egentid. De får den omsorgen de trenger, og helsestasjonen kan anbefale hva de vil - jeg sier bare til dem at barna sovner så klart av seg selv i egen seng. Må bare jatte med de. Ingen babyer er like.

[AnonymBruker]

Det gikk gradvis her. Jeg ammet begge i søvn lenge, og den eldste bysset vi en periode også. Etter det lå/satt vi ved siden av dem til de sovnet. Den eldste sovnet av seg selv uten at vi var inne på rommet fra ca. 1 år.

Den yngste begynte nettopp med det nå som hun nærmer seg 2,5 år, men hun har stort sett alltid sovnet raskt. Da jeg ammet henne i søvn, sovnet hun ofte i løpet av minutter. 

Det har i liten grad vært slitsomt eller styrete å være inne hos dem til de har sovnet den tiden vi gjorde det, så vi har ikke opplevd noe behov for søvntrening. Da minsta etter hvert begynte å prate og prate på kveldstid og ikke være i nærheten av å sovne mens vi var inne hos henne, gikk det greit å først gå inn og ut litt og så slutte helt å være der inne etter litt prat og noen obligatoriske sanger.

Anonymkode: 6ad76...584

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (9 timer siden):

Hadde jeg trodd det funket, hadde jeg gjort det på sekundet. Men ungen min bare bygger opp panikken over å bli forlatt og skjelver til slutt av skrekk. Vi snakker ikke litt gnåling, her er det ekstreme oktaver. Jeg vil ikke utsette hverken meg eller henne for det.

Sånn var vår eldste også. Helt umulig å drive "søvntrening" med ham, selv om de som har unger som klarer å sovne selv tror det skyldes en mangel hos oss foreldre. Tilsvarende at det skyldes storartede egenskaper hos dem selv at deres unger klarer å sovne.

Uansett, vi har lagt ham og sittet hos han til han sovner hver kveld og gjør det fremdeles. Han er 4,5 år. Det er et av dagens høydepunkt for meg. Da snakker vi om hvordan dagen har vært og leser en historie og et dikt. Tar tjue minutter. Han kan legge seg selv nå, men det tar evig mye lengre tid. Det registrerer jeg generelt med unger som ikke blir lagt: de får for lite søvn, fordi de ofte bruker endel tid på å sovne.

Anonymkode: 88121...1b1

[Flamme]

Chicchi skrev (1 time siden):

Men hadde du bysset barnet før det? Og så en kveld bare la du hen ned og det sovnet?

Ikke byssing, men vugging, ja.