Trenger å få en gnist mellom meg og dattera mi

[AnonymBruker]

Hei, dette er et litt sårt tema. Jeg har vært hjemme med datteren min fra hun var nyfødt til hun begynte i bhg da hun var 2,5. Utenom det har pappaen jobbet veldig mye og vi har hatt mye tid sammen. Hun er nå fem år og vi fikk en liten gutt i mellomtiden. Pga det, naturlig nok, har hun vært mye mer med pappaen sin. Typ én forelder per barn. Det virker som det er det pappaen også vil, de var et helt utrolig fint bånd... Noe jeg er misunnelig på. 

Jeg prøver å finne på ting for meg og datteren min, "dyrke interessene" hennes eller hva det heter. Hun ville prøve blomsterpressing, noe jeg ordna, så der har vi noe gående, hun liker kafetur osv.. 

Virker ikke som vi har helt den samme gnisten. Hun virker mye gladere når hun er med pappaen sin. 

Skal sies at han er mer action og har samme humor som henne. Hun ler mer av ham og jeg er den mora som er kjedelig og rutinefylt, samtidig er jeg mer alvorlig. Jeg klarer ikke le 😕 jeg er hun rare som sitter og ser morsomme filmer og bare blåser luft mellom nesa i ny og ne, men jeg storkoser meg, jeg klarer bare ikke vise det. Jeg smiler jo sammen med datteren min, det er så kos å være med henne.

Jeg gjør mange ting jeg vet hun liker. Jeg lager middager som hun liker, legger opp planer etter det hun vil, selvsagt ikke alltid, men ofte. Jeg føler bare at hun ikke trives med meg fordi hun er annerledes med pappaen sin. Dog det virker ut som hun koser seg når vi gjør ting hun liker, og det er bra! 

Hva kan jeg gjøre? Er det noe man kan gjøre for å få frem en gnist? 

Anonymkode: 1d428...ad9

[AnonymousBruker]

Tror hun egentlig er veldig avhengig av deg (på en fin måte) ut i fra det du skriver. Kanskje det ikke føles slik, men hvis du tenker over livet hennes uten deg tror jeg det ville bli veldig tungt. Ikke for å gjøre det mer sårt, men for å konkretisere at det kanskje er veldig fint som det er nå i forhold til hvordan det ville vært uten forholdet deres. Vet ikke jeg, men kanskje det ikke er så mye spesielt man trenger å gjøre, men at det holder med å være der i tunge stunder og ha en behagelig tone seg i mellom?

Forholdet mitt føler jeg er sterkere hos mamma, men hvis jeg tenker på å ikke skulle ha pappa her, hadde det vært skikkelig leit og tungt. Han er ikke der så ofte på samme måte som mamma, men jeg er jo veldig veldig glad og avhengig av han for det. Håper det løser seg.