Har sluttet å bli sint

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig turbulent forhold til min mor(jeg er voksen, bor mange timer unna av mange grunner). Jeg orker ikke å gå i alle detaljer, men oppveksten min var ikke ok. Vold, rus, fattigdom, hoarding, frihetsberøvelse, gale kjærester osv. Likevel besøker jeg henne 2 ganger i året og sover da over hos henne.

Hovedutfordringen der er at hun ikke makter å respektere privatliv; hun strener rett inn om du er på dass, dusjer, skifter osv., har ingenting å si. Jeg tåler dette veldig dårlig da hun har utsatt meg for ting som ikke er seksuelle overgrep, men kanskje mer i kategorien kroppskrenkelse eller overskridelse av intimgrenser, noe i den gata. Hun ser det ikke sånn. (Jeg er jo mamman din!). Det er ikke nøkler i huset forøvrig, hun har tatt alle nøkler og sikkert fått dem destruert.

På inne-dørene så kan jeg bruke en nøkkel fra min egen leilighet(standardnøkkel greie), men da er det et ramaskrik uten sidestykke så lenge en dør er låst(hun kommer for å lytte at jeg ikke låser). Hun blir rett og slett hysterisk/panikkslagen, og hun har hjerteproblemer og tåler ikke dette, og da er det ståhei med legevakt/ambulanse etterpå, gråting, offermentalitet, jeg er slem osv. Så hun tar seg bare inn enten du driter eller dusjer, banker ikke på eller noe som helst. Jeg har kranglet med henne om dette siden før jeg var 10 år, og i økende grad har det gjort meg mer og mer rasende for hver gang.

For 2 år siden døde min far, og da bodde jeg hos en venninne pga. pandemien og smittefare for min mors del under begravelse osv. Og de neste 3 besøkene så holdt hun seg faktisk i skinnet til min store overraskelse. Jeg tenkte at jeg omsider hadde nådd inn til henne. For jeg hadde sagt at det absolutt minste jeg må kunne forvente når jeg er på besøk hos henne er å få normalt privatliv. At jeg hadde noen andre å være hos hjalp kanskje også.

Så var jeg hos henne nå i sommer igjen, denne gangen hadde jeg med min kjæreste, som hun møtte for første gang. Gikk som det gikk det; en morgen reiv hun bare opp døra for hun skulle på kottet som er inne på soverommet(hastet ikke, og ikke sov vi lenge). Det var sommer og varmt, så kjæresten min lå jo bare i bokseren og ble, bokstavelig talt, tatt på senga. Som han sa selv, han ble helt stum over at jeg ikke overdrev, og at hun kunne ha så mangel på respekt for andre mennesker.

Greia er at jeg ikke ble sint denne gangen. Jeg er bare såret. Resignert. Hun kommer aldri til å ha noen grunnleggende respekt for meg. Så mye er jeg ikke verdt for henne. Hun er helt desperat etter at jeg skal komme på besøk, og bo hos henne, men jeg hater å være der. Jeg ber ikke om det umulige! Jeg vil ikke bo hos henne noe mer. Jeg vet det blir ramaskrik, offerrolle, og at hun blir å lyve om det til alle og enhver som ikke vil høre om hvor trollete datteren hennes er men som hun elsker betingelsesløst likevel. Hvorfor? Hvorfor kan jeg ikke få denne ene tingen?! Jeg vil ikke ha penger, eller gaver eller noe som helst, det absolutt eneste jeg vil ha fra henne er nok respekt for min kropp til å få dusje, drite og skifte klær uten at hun er tilstede! Hvorfor kan jeg ikke få dette?! HVORFOR!?

Anonymkode: f5ea6...8b6

[AnonymBruker]

Fordi din mor er syk. 

Da er det bedre at du setter foten ned og ikke kommer til henne. Hun har fått mange nok sjanser nå. 

Anonymkode: ad823...343

[AnonymBruker]

Kutt ut besøkene eller bo på hotell og bare besøk henne et par timer. Hvis du må på toilettet mens du er der, så allier deg med kjæresten at han skal stå vakt utenfor. Forsøker hun at komme inn likevel, så avbryt besøket umiddelbart. 

 

 

 

Anonymkode: 24d83...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Fordi din mor er syk. 

Da er det bedre at du setter foten ned og ikke kommer til henne. Hun har fått mange nok sjanser nå. 

Anonymkode: ad823...343

Tenkte jeg omsider hadde satt den berømte foten ned, da hun i 3 hele besøk holdt seg i skinnet. Så når jeg var på besøk nå, stolte jeg faktisk litt på henne, og når hun da invaderer privatlivet mitt igjen, selv med min kjæreste tilstede, så gjør det egentlig bare mer vondt. Jeg kan godt besøke, men jeg vil ikke bo hos henne. Jeg vil ikke på dass der en gang. Og jeg tror hun lager såpass ramaskrik som hun gjør for at hun skal få viljen sin(hun kaver seg selv opp for å kunne dra til legevakt/ambulanse for å være offeret som alle er slem med). Og hun er jo syk, fysisk og antakelig psykisk, og dermed sliter jeg veldig med å bare kutte ut å overnatte der, selv om jeg ikke vil.

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kutt ut besøkene eller bo på hotell og bare besøk henne et par timer. Hvis du må på toilettet mens du er der, så allier deg med kjæresten at han skal stå vakt utenfor. Forsøker hun at komme inn likevel, så avbryt besøket umiddelbart. 

Anonymkode: 24d83...56d

Jeg har avbrutt besøk et par ganger, kastet meg på sykkel/bil og rast avgårde i sinne enda jeg bor 6t unna i bil. Jeg klarer å spare nok til å ta inn på hotell, men dette er et lite sted så sommeren er det som regel veldig fult, juletider vet jeg ikke en gang om det er mulig å booke. Så da må jeg besøke på andre tidspunkt og hun blir sittende alene i jula. Hun har kun meg.

Jeg kviet meg for å ta med meg min kjæreste til dette endeløse dramaet, advarte ham opp og ned i mente men tror han trodde jeg smurte litt tjukt på, men tror han har spist i seg de orda nå, heh:P

Anonymkode: f5ea6...8b6

[AnonymBruker]

Noen folk kan man fint være glad i på avstand, og dette høres ut som et slikt menneske. ❤️ Du må ta vare på deg selv, samt ikke være en «enabler». For når du gir deg gang på gang, så får hun en slags bekreftelse på at det er farlig å låse dører (eller hva sykdommen handler om). Å vise omsorg for andre betyr i mange tilfeller å sette grenser. Vær sterk, du gjør ingenting galt ved å ikke klare å bo slik, det høres jo skadelig ut. 
 

Lager hun drama neste gang du og kjæresten bor en annen plass i samme by, så må du sette grenser for at dramaet ikke blir tolerert. And so on… 

Anonymkode: 858d7...f73

[AnonymBruker]

Hun har fått endeløse, klare beskjeder og altfor mange sjanser. Og som du sier; hun er sjuk, på mange måter. Ikke bry deg om hva hun evt sier til andre om at du slutter å være på besøk hos henne. Ingen i hennes krets kan unngå å se hvor syk og krevende hun er. 

Anonymkode: 881c7...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen folk kan man fint være glad i på avstand, og dette høres ut som et slikt menneske. ❤️ Du må ta vare på deg selv, samt ikke være en «enabler». For når du gir deg gang på gang, så får hun en slags bekreftelse på at det er farlig å låse dører (eller hva sykdommen handler om). Å vise omsorg for andre betyr i mange tilfeller å sette grenser. Vær sterk, du gjør ingenting galt ved å ikke klare å bo slik, det høres jo skadelig ut. 
 

Lager hun drama neste gang du og kjæresten bor en annen plass i samme by, så må du sette grenser for at dramaet ikke blir tolerert. And so on… 

Anonymkode: 858d7...f73

Aldri tenkt på det sånn at jeg enabler henne, men der har du jo et poeng. Hun låser ikke dørene selv(hun om det), og det har blant annet med klaustrofobi å gjøre; bad og toalettrom er små og er hun da låst inne så er det ubehagelig. Men at hun har samme ubehaget når JEG er på dass er jo helt tullete. Hun er også redd for at det skal gå i vranglås, eller at jeg skal besvime i dusjen og hun ikke kommer seg inn osv. Mye katastrofetenkning. Hun refererer konstant til ei vaskedame som ble fanget i heisen på jobben hennes og som satt fast fredag til mandag og måtte drikke skittent vaskevann(selvsagt bare tull).

Uansett, tror ikke det handler bare om klaustrofobi, er jaggu ikke sikker på hva det dreier seg om. For hun krever at vi respekterer hennes privatliv! Siden det ikke er lås på dassen så ba hun meg si til min mann om å ikke gå inn, og at han ikke fikk gå inn på soverommet hennes(der hun gjemmer alt rotet når besøk kommer). Så jeg kjente jeg ble fristet til å vrenge opp døra mens hun satt på dass...

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun har fått endeløse, klare beskjeder og altfor mange sjanser. Og som du sier; hun er sjuk, på mange måter. Ikke bry deg om hva hun evt sier til andre om at du slutter å være på besøk hos henne. Ingen i hennes krets kan unngå å se hvor syk og krevende hun er. 

Anonymkode: 881c7...b5b

Du har helt rett. Jeg bør slutte å dra men det kjennes vanskelig, og redd jeg skal gi etter etter å ha bodd en runde eller to på hotell. Alle vennene mine spør meg hele tiden hvorfor jeg gidder, og spør meg selv om det hele tiden. Noe av problemet er at hun legger denne konflikten frem annerledes til sine venner, og så sier de seg jo enig i det hun sier, og bekrefter jo bare at atferden er ok(hun er svært opptatt av hvordan hun fremstår, også til sine nærmeste venner, skjønt, de skifter hun ut ofte. Hun klarer liksom å holde en slags maske over kortere tidsperioder).

Anonymkode: f5ea6...8b6