blir så forbanna.

[Gjest motorrypa]

ikke nok med at man er hormonell som faen akkurat nå, så vet man ikke helt hvordan man skal forholde seg til pappaen, i å med det at vi ikke er i lag lenger.

men jeg i uke 27 å er kjempe glad i pappaen til babyen min, å vil mer enn gjerne være i lag med han fortsatt.

uff alt er så forbanna vanskelig.

skjønner ingenting lenger om hvordan jeg skal forholde meg til alt som skjer rundt meg. men en ting er sikkert.

i går kveld hadde jeg å eksen en aldri så liten utblåsning per sms å det ble mye snørr å tårer for min del i alle fall.

å skal være helt ærlig så vil jeg ikke vite hva som foregår i hans liv hva andre kvinnfolk å uteliv angår.

men i mårrest ringte min kjære søster fra HANS telefon fordi hun hadde vært ute i natt å mistet veska si med alt innhold. telefon husnøkler osv. å hvem andre enn min eks kunne hun dra til klokka fire om natta.

fuck you sier jeg. jeg bor knappe en kilometer unna han å hun kunne mye heller han kommet hit å sovet her i steden for hos han.

grunnen til at hun ringte til meg er at jeg har reservenøklene hennes så hun måtte ha dem.

hun kunne ha hentet dem direkte i natt for så å dra hjem til seg sjøl. i stede så gjør hun det som er minst logisk å gjøre.

dra hjem til min eks som jeg definitivt ikke er ferdig med på noen måter.

jævla bitch.

hadde jeg ikke visst bedre så skulle man tro hungjorde det med vilje for å såre meg. :cry: :cry: :cry:

men kan love deg at hun skal få passet sitt påskrevet.

hun hae bare sakte men sikkert sneglet seg inn på mitt teritorie, med mine kompiser å nå min mann.

greit at vi ikke er i lag lenger men vi skal tross alt ha en unge i lag om et par måneder å hun vet utmerket godt hvordan jeg har det å føler for han å alt rundt.

blir så ufattelig frustrert

hjelp!!

trenger bare litt moralsk støtte jeg nå. å vet ikke helt hvem jeg skal henvende meg til.

orka ikke prate med henne i sted da hun kom å henta nøkklene, men da hun hadde ringt så satte jeg meg bare ned på gulvet å begynnte å grine.

så kledde jeg på meg, hengte nøkklene hennes på døra å gikk meg en tur.

hater hele opplegget her hjemme nå.

alt er helt pyton bortesett fra lille knøttet i magen da selvfølgelig :-?

motorrypa 27 + et eller anna

[Gjest Anonymous]

uansett om du aldri så mye skal ha barn med den fyren ( et barn som han tydligvis ikke ønsker heller) så betyr ikke det at han skal avstå fra å inngå et forhold med andre damer, for ikke å såre dine følelser. ( uansett om denne personen i verste fall måtte være din søster )Det beste du kan gjøre er å glemme hele fyren, og ikke sitte å håpe på at han skal forandre mening "bare han får se hvor skjønn ungen blir".

Kos deg heller med graviditeten du, og ikke la ham forsure tilværelsen din!

[Gjest Gjesta]

uansett om du aldri så mye skal ha barn med den fyren ( et barn som han tydligvis ikke ønsker heller) så betyr ikke det at han skal avstå fra å inngå et forhold med andre damer, for ikke å såre dine følelser. ( uansett om denne personen i verste fall  måtte være din søster )Det beste du kan gjøre er å glemme hele fyren, og ikke sitte å håpe på at han skal forandre mening "bare han får se hvor skjønn ungen blir".  

Kos deg heller med graviditeten du, og ikke la ham forsure tilværelsen din!

det var SØSTRA da ! er jo ikke bare hvemsomhelst dame det

[vilja]

*stoooor klem*

Du må nok regne med at x-sen din aldri kommer tilbake til deg! (Desverre)

Det du trenger nå er tid til å fordøye dette! Og det vil gå over!!!

Det er hardt, men du kommer over det om en tid.!

Gi f i han og søstra di!!! -Trenger ikke å ha skjedd noe mellom dem, men mest sannsynnlig.

Kos deg selv og prioriter deg selv og spiren!!!

Belønn deg selv med et rå-stilig klesplagg/ eller et par dyre solbriller/ ny babyvogn/ klært til baby etc.

Du kan ikke gjøre noe med x`en alikevell. Han gjør som han vil selv. - og din søster oxo. Ingen bestemmer over noen. Han kommer aldri til å komme tilbake til deg. Harde ord, men det er sant. Jeg sier dette for at du skal komme deg fortere på beina, etter at du har innsett dette.

Da får du selvtillitten din tilbake, gå med hodet hevet!

Gjør noe i dag! Ring en venninde eller møt andre folk du trives i lag med. Gjør noe. Spill spill, kino, gå på resturant, hva som heldst!!!

Ikke vis at du bryr deg om dette. Vær sterk, og kanskje du møter en annen mann etter hvert som liker deg.!!

*klem*

[Gjest motorrypa]

skjønner jo at jeg ikke eier hverken den ene eller den andre..

men faktum er at jeg fortsatt går å håper på at vi finner tilbake til hverandre, å det er mange grunner til at vi ikke er i lag for øyeblikket.

noen har jo selvfølgelig med dennne graviditeten å gjøre,

men han begynner faktisk å glede seg til å bli pappa igjen,

å jeg synes det er helt topp.

men det er bare litt over to måneder siden han flytta ut å det jeg aller minst froventer er at min egen søster skal begynne å igle etter min eks. for så å ringe til meg..

hva er liksom vitsen med det.

hva meg å eksen angår, så tror jeg at han har følelser for meg, for man slutter ikke å være glad i en person sånn over natta. i såfall så må man være ufattelig kynisk å overfladisk å det er han ikke.

langt derifra.

prøver jo å være litt realistisk her også, men det er ikke like enkelt hele tida. om det skulle vise seg at vi ikke kommer til å bli ilag igjen så er jo det greit det åsså.

men jeg forventer faktisk at min egen søster skal holde fingrene av fatet.

å hvis det faktisk viser seg at hun ikke klarer det så kommer hun til å få så mye juling som hun aldri før har fått, enten jeg er gravid eller ikke.

ser bare ufattelig svart når det kommer til noe som stikker så dypt som det her

[Madison]

Snakk med søstra di du.. men ikke begynn med å skrike og kjefte med en gang.. Det kommer du ikke langt med.

Spør heller om det jeg mener du har krav på å vite; HVORFOR...

Av alle menn i verden.. Hun vet vel om dine følelser for han?

Håper det ordner seg!

*klem*

[Mamma til 3]

Hei motorrypa.

Jeg skjønner godt at du blir forbanna, søstra di kan jo ikke være helt vel bevart. Selv om det er slutt med dere, er du jo tross alt gravid og det er jo helt sykt av henne og han og innlede et forhold. Selv om det bare var ons er det jo forkastelig. Jeg hadde blitt fly forbanna og spurt henne ut, også ringt han og spurt hva dette var for noe. Syns ikke din tidligere samboer virker spesielt sympatisk( har lest dine tidligere innlegg ), og hvis dette opplegget er det du tror, må du jobbe hardt for å snu dine følelser. Er dette virkelig en mann du kunne tenke deg å dele livet ditt med?? Jeg tror oppriktig talt at denne mannen bare vil gjøre deg ulykkelig, tenkt bare på hvordan han behandler deg nå?? Du venter jo tross alt hans barn, og dette kunne vært en av de gode tidene i deres samliv. Hva er det med han som har fått deg til å tro at han er noe å satse på??

Forstår godt at det gjør vondt, man kan jo uheldigvis ikke bare skru av følelsene sine, men av erfaring tror jeg nok at alle mennesker har lett for å tenke på det som var bra, de husker spesielle episoder hvor partneren var god og de hadde det godt.

Jeg tror at alle som sliter med slike problemer, må fokusere tankene på det som kommer og ikke det som var.

Håper det ordner seg for deg motorrypa, jeg støtter deg.

Utrolig tøff situasjon du har kommet opp i, det er direkte råttent av han og oppføre seg slik han gjør mot deg. Lite voksent.

Lykke til videre.

Klemmer og gode tanker fra jente 29.

[Gjest motorrypa]

konfronterte søstra mi i dag. å etter en lang samtale på tomanns hånd. så fortalte hun meg at ingenting har skjedd mellom de to. å jeg kan vel ikke gjøre annet enn å tro henne..

mye mulig at jeg trakk litt forhastede slutninger. men måten jeg oppfattet ting på å hvordan ting egentlig har skjedd er i hvertfall to helt forskjellige ting.

hormoner har nok også endel inne i bilde å gjøre for min del. reagerer ganske kraftig på ting for tida å tar lett til tårene noe som i grunn er helt ulikt meg til vanlig.

men når jeg ser på meg sjøl over de siste dagene så har jeg jo strengt tatt ikke gjort noe annet enn å grine, for alt å ingenting.

klart at jeg har jo tross alt havnet oppi en vanskelig situasjon å det påvirker meg kraftig til daglig.

jeg å eksen min har omtrent daglig kontakt og det går helt greit,men jeg kan som sagt ikke bare skru av følelsene mine for han over natta til tross for at ting er som dem er,

å det her vet han så jævlig godt, at selv om jeg har mistet han så angrer jeg ikke på min avgjørelse om å beholde ungen, for det er det mest utrolige å fantastiske som noen gang har hendt meg.

satser på at ting ordner seg for alle å enhver, spesielt meg sjøl da selvfølgelig.

takk for støtten

motorrypa 28+1