Dere som blir avvisende/distanserte/tilbaketrukne når dere er interessert i noen....

[AnonymBruker]

Hvorfor blir dere avvisende eller distanserte når dere er interessert i noen? Jeg svarte nettopp i en annen tråd om det å skjule sine følelser. Jeg er også i den kategorien, blir rett og slett avvisende, nesten kjølig og distansert, samtidig som jeg holder han under oppsikt. Tror det handler om , for meg, at jeg beskytter meg selv, er så redd for å bli såret, skuffet, så jeg holder meg unna på et vis. 

Jeg kan jo også finne på å flørte med andre, rett foran han. Det er så dust, men skjer rett som det er, i håp om at det skal stikke i magen hans. Men er det smart? nope. 

Jeg lurer liksom på hva det er som skjer når vi oppfører oss nesten stikk motsatt av det følelsene våre sier? Jeg kan være superforelsket, men skal på ingen måte la han få gleden av å vite det, så kan nærmest overse han noen ganger. Andre ganger kan jeg sette opp det mest elskverdige smilet og se han dypt i øynene (på en god dag)....men stort sett, så blir jeg sånn at jeg iallefall ikke skal nærme meg han. 

Why? kan noen kjenne seg igjen, og hva er greia med å oppføre seg så dust når man er på kne etter noen? (forøvrig vet jeg mange menn også holder på med denne sjargongen...)

Anonymkode: b1970...308

[Gjest AprilRyan]

Jeg er sånn hvis jeg ikke er sikker på om han liker meg tilbake. Han kan være hyggelig mot meg og alt sånt, men så blir jeg avvisende fordi jeg ikke tror at han liker meg. Så begynner jeg å unngå han. Det er ikke så ofte det skjer, men lurer jo noen ganger på om det kunne blitt noe mer om jeg hadde oppført meg litt mer normalt og ikke som om jeg hatet han. Jeg tror jeg gjør det for å beskytte meg selv og at jeg ikke vil vise meg sårbar overfor han. Så avviser jeg han før han kan gjøre det mot meg.

Jaja, ikke så mye annet å gjøre enn å jobbe med det så blir det kanskje annerledes neste gang.

[AnonymBruker]

Holder meg unna, for jeg vet at som regel så er de ikke interessert uansett. Tar ikke kontakt, men tenker på han konstant. 

Er jo for å beskytte meg selv mot skuffelse.  Få han på avstand og glemme han fort.(har vært ett år nå da...)

Før kunne jeg prøve sette igang en samtale, men følte jeg måtte holde samtalen i gang hver gang.  Hvis ikke så døde den ut. Han spurte ikke om noe. Sjelden. Det gjorde meg så deppa, så nå tar jeg ikke kontakt mer. 

Anonymkode: 1084e...66f

[AnonymBruker]

Tror også det handler om, som en av dere skriver, frykten for å bli avvist. Så da avviser vi heller selv, før den andre rekker gjøre det. Merkelig men logisk på en måte. Men det er jo synd, da, at man ikke våger ta kontakt fordi man er redd for å bli skuffet, eller usikker på hvor man har den andre? men tror det er slik, ja, at når man ikke vet, så kan man fort bli usikker og da er det lettere å overse personen.....

Anonymkode: b1970...308

[AnonymBruker]

Som mann handler det først og fremst om at en del kvinner kan bli sinte om jeg skulle vise interesse. Sinte for at jeg er innbilsk, creepy etc. Eller bli beskyldt for å være "snill" om det er en dame jeg kjenner.

Så er jeg og redd for latterliggjøring, og at hun forteller alle venninnene og de ler av at jeg kunne innbille meg noe. Akkurat dette henger nok igjen fra ungdomstida da, er ikke like relevant når man blir eldre.

Anonymkode: c9b79...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som mann handler det først og fremst om at en del kvinner kan bli sinte om jeg skulle vise interesse. Sinte for at jeg er innbilsk, creepy etc. Eller bli beskyldt for å være "snill" om det er en dame jeg kjenner.

Så er jeg og redd for latterliggjøring, og at hun forteller alle venninnene og de ler av at jeg kunne innbille meg noe. Akkurat dette henger nok igjen fra ungdomstida da, er ikke like relevant når man blir eldre.

Anonymkode: c9b79...972

Så hvordan blir du når du liker ei dame? du trekker deg unna? kan du bli arrogant og nesten avvisende? har du gode dager der du faktisk klarer vise noe interesse? vil gjerne vite mer om hvordan du blir....

Ellers er det veldig forståelig alt du sier. Men interessant hvordan det utarter seg i praksis?

Anonymkode: b1970...308

[AnonymBruker]

Frykt for avvisning og å føle meg lurt eller utnyttet er min grunn. Om jeg føler fyren brått virker mer uinteressert snur jeg om fra moden og tilstedeværende til å fortelle om andre som er interessert i meg, om eksen og menn jeg har hatt sex med, og angrer selvsagt etterpå. Men føles godt og trygt ut å dytte noen vekk med det før de får dyttet vekk meg og fremstille meg selv som useriøs når det gjelder kjærligheten.
Om jeg vet med sikkerhet at fyren liker meg er jeg ikke avvisende og kjølig, men stiv, engstelig på innsiden og hyperfokusert på stemning og kroppsspråk iht endring av hans interesse og væremåte.

Ble selvsagt ikke født sånn her, blitt sånn etter forhold og dating med menn som har vært ekstremt uforutsigbare, varm og kald 

Anonymkode: f652c...b55

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Så hvordan blir du når du liker ei dame? du trekker deg unna? kan du bli arrogant og nesten avvisende? har du gode dager der du faktisk klarer vise noe interesse? vil gjerne vite mer om hvordan du blir....

Ellers er det veldig forståelig alt du sier. Men interessant hvordan det utarter seg i praksis?

Anonymkode: b1970...308

Unngår blikkontakt. Prøver å være normal, snakke på vanlig måte om vanlige ting. Men unngår å snakke "unødig" med dem, og unngår å egle meg innpå på noen måte.

Det handler nok mye om at det er litt håpløst, ingen er interessert uansett så det blir bare flaut om de finner ut. I tillegg til at de kan bli sint da.

Anonymkode: c9b79...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unngår blikkontakt. Prøver å være normal, snakke på vanlig måte om vanlige ting. Men unngår å snakke "unødig" med dem, og unngår å egle meg innpå på noen måte.

Det handler nok mye om at det er litt håpløst, ingen er interessert uansett så det blir bare flaut om de finner ut. I tillegg til at de kan bli sint da.

Anonymkode: c9b79...972

Blir jenter sinte og? 
 

Dette er faktisk grunn nr. 1 til at jeg aldri har turt å hevde meg. Det er så sykt mange der ute som ser på seg selv som at de spiller hovedrollen. For å være helt, helt ærlig, føles det som å være tilskuer til en elendig kalkun. 
 

Liksom, degradere andre, fremfor å bare la andre være seg med sine følelser. Hva hvis man er i den motsatte leiren en gang, da? Skal man bare gå rundt og klikke på folk bare fordi man ee sint for at ting ikke gikk ens vei? Shit, har vært redd folks klikking siden jeg var liten, irrasjonelle folk som har planlagt hvordan ting skal skje. 
 

Det er vel der som kalles for konkurranseinstinkt, sikkert. Men de må jo forstå at de har med et annet menneske å gjøre, det er jo ikke en gjenstand, en hobby, eller en bok man kan skrive hva som helst i. Det er faktisk et annet menneske med følelser også, som er like viktig. 
 

Føles så utrolig rart å nærmest måtte pirke folk på ryggen med at, hey, bare så du vet det, så har jeg altså følelser. 
 

Og så har du den andre gruppen da, som skal pirke deg på ryggen og formidle til deg at de har følelser - helt ut av det blå, aldri sett ansiktet deres før. 😬 

Så alt går jo alle veier. Ganske slitsomt, egentlig. 🙈 Derfor er jeg veldig forsiktig. Jeg er utrolig redd for disse som klikker, som mener at de fortjener omtrent hele verden. At de har funnet svaret på alle livets gråter, omtrent. 😬

Anonymkode: ef1b7...f3a

[AnonymBruker]

Dette er så interessant. Takk took dere som deler. Flere? 

Anonymkode: b1970...308

[AnonymBruker]

Handler om å beskytte seg selv mot avvising. Kanskje hun bare var vennlig, vet jo ikke sikkert? Mange kvinner blir sinna når menn misforstår slikt. Kanskje hun bare liker å flørte, og ikke egentlig er interessert? Kanskje hun er interessert, men kommer til å ombestemme seg når hun finner ut etter eller annet om meg?

Anonymkode: ffe8b...a40

[AnonymBruker]

Jeg tror at jeg kan virke avvisende mot menn jeg egentlig er tiltrukket av som viser meg interesse eller prøver å flørte. Hadde en opplevelse for ikke så lenge siden der jeg møtte en kjekk fyr som etterhvert tydelig uttrykte at han syntes jeg var søt. Min respons: så alle mulige andre veier, og ble stille. Greide ikke si et ord 😅 For min del så handler nok dette om flere ting. Jeg er sjenert av natur, særlig hvis det står noe på spill. Jeg vet at jeg blir lett knyttet til menn jeg er intim med, og har brent meg flere ganger på det. Jeg er nok også redd for å bli lurt, at han ser litt «lettere» på flørtinga enn jeg og er mer ute etter lett tilgjengelig uskyldig moro. Ingenting galt i det, men det har sjelden fungert for meg (sex og følelser er nært knytt sammen hos meg, så one night stands eller knullekompiser funker bare ikke…). Jobber med å være mer direkte i slike situasjoner, bli litt tøffere og kjappere i replikken, men av og til treffer man bare noen som tar pusten fra en, bokstavelig talt. Mitt tips til dem på den andre siden er å ikke dra forhastede konklusjoner. Det kan være avvisningen egentlig er en forsvarsmekanisme, og det skader ikke å spørre varsomt før man konkluderer med at man ble avvist 🙂

Anonymkode: e524e...69c

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som kunne blitt så "avvisende" at dere hadde latet som dere ikke la merke til han/hun dere likte, hvis hun var utenfor huset sitt og du passerte? 

Jeg spør fordi han jeg liker gjorde nettopp det. Jeg vet han liker meg, vi prater sammen ofte og har en intens blikkontakt men han virker veldig unnvikende og fjern andre ganger. 

Etter å ha lest her tenker jeg det likevel kan være interesser? Blir jo bare rart at han latet som han ikke så meg da han gikk forbi..? Jeg sto jo der og han så en annen vei 🙄virker nervøs noen ganger syns jeg. 

Anonymkode: b1970...308

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre dere om et spm. La ut en tråd i kjærlighet og samliv, den burde kanskje vært her. Men det er litt det dere skriver om her jeg lurer på om er tilfelle, eller om han bare ikke er interessert allikevel.

Har hatt kontakt med en mann en stund. Møttes 4 ganger. Tenkte før første date at hvis dialogen blir som på meldinger så det er liten klaff. Men når vi møtes så er det kjempegod dialog, og kjemi. Snakker og ler mange timer i strekk. Så jeg har tenkte at dette er en mann som ikke er veldig glad i en samtale på meldinger. Kjempefint!

Men når han har gitt mye av seg selv (han som skrev først at han likte meg osv.), så virker det som han plutselig får "kalde føtter", å trekker seg unna plutselig. Han virker ikke som en player, vi har ikke hatt sex. Hadde det kun vært sex han var ute etter ville han vel vært på helt til det hadde blitt gjennomført ev.

Så jeg har jo et håp om at det er pga. det dere forklarer her, samtidig blir jeg veldig lei meg og usikker av dette, så jeg vurderer nå å bare kutte det ut.

Ikke vært noe pågående eller masete, så det er ingen grunn for han til å være så kald mot meg plutselig..

Anonymkode: 2b7e3...dc3

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Er det noen av dere som kunne blitt så "avvisende" at dere hadde latet som dere ikke la merke til han/hun dere likte, hvis hun var utenfor huset sitt og du passerte? 

Jeg spør fordi han jeg liker gjorde nettopp det. Jeg vet han liker meg, vi prater sammen ofte og har en intens blikkontakt men han virker veldig unnvikende og fjern andre ganger. 

Etter å ha lest her tenker jeg det likevel kan være interesser? Blir jo bare rart at han latet som han ikke så meg da han gikk forbi..? Jeg sto jo der og han så en annen vei 🙄virker nervøs noen ganger syns jeg. 

Anonymkode: b1970...308

Jeg har latt som det ja 😅

Anonymkode: f652c...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2022 den 13.51):

Er det noen av dere som kunne blitt så "avvisende" at dere hadde latet som dere ikke la merke til han/hun dere likte, hvis hun var utenfor huset sitt og du passerte? 

 

Anonymkode: b1970...308

BTDT

Dette er en perfekt beskrivelse av meg....

Er hun på treningssenteret før meg, reiser jeg hjem igjen.

Kommer hun etter meg, passer jeg på å være i en annen del av salen.

Passerer hun ved apparatet jeg er på, blir jeg veldig opptatt og ignorerer henne fullstendig.

Etter tosifret antall år på samme senter har vi vært på hils kanskje 5 ganger.

Ser hun stirrer og lurer på hva slags raring dette er. 

Hun er selvsagt en av de flotteste og mest omsvermete på senteret. Prates til av alle og prater med alt og alle.

Jeg er dessverre ikke utstyrt med det genet som gjør at en kan prate uanstrengt med kvinner, uansett om det er en 

gift dame på 85 eller en jentunge på 15 og alle andre imellom.

 

 

 

Anonymkode: ff598...786

[AnonymBruker]

Frykt for avvisning ja.

Jeg har øvd meg på å se mønsteret hos meg og møte min egen frykt, og tørre å være åpen og sårbar sammen med mannen fremfor å gå i det vanlige moduset med å være tøff og utilgjengelig.

Men jeg tror at nøkkelen er at han var så lite pretensiøs, at det føltes tryggere å være åpen og ærlig med ham enn med de jeg har likt før ham.

Nå er han den jeg føler jeg kan være mest meg selv sammen med. I starten var jeg livredd for å være kjedelig.

Anonymkode: 3c144...b20

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert og har dårlig selvtillit. Tenker han er hyggelig mot alle så ingen vits i å innbille seg noe. Frykt for å bli avvist/må beskytte meg selv. Han må rett og slett si rett ut at han liker meg. Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen da jeg ble avvist og takler det dårlig. Blir så lei meg.

 

Anonymkode: 0539a...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er sjenert og har dårlig selvtillit. Tenker han er hyggelig mot alle så ingen vits i å innbille seg noe. Frykt for å bli avvist/må beskytte meg selv. Han må rett og slett si rett ut at han liker meg. Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen da jeg ble avvist og takler det dårlig. Blir så lei meg.

 

Anonymkode: 0539a...e77

Har det akkurat likt som deg. Forferdelig hemmende egentlig. 

Sender deg en varm klem❤️

Anonymkode: 6620d...79c

[AnonymBruker]

Jeg er slik. Tror det er pga min tidligere samboer og far til barnet mitt var voldelig mot meg og ble dømt ubetinget fengsel. Kommer det snille og gode menn nær, blir jeg redd og påminnet psykisk at «jeg fortjener ikke godhet». Men jobber med det😊❤️

Anonymkode: d9eb4...14a