11-åring vil sove med mor/far

[AnonymBruker]

Dro fra mannen for 7 mnd siden fordi han hsr hatt voldelige tendenser (latent og noen episoder), vi har tre barn som er 50/50. Samarbeider forsåvidt godt. Eldstemann er deprimert/har angst. Det var hun lenge før skilsmisse, hun har vært mobbet i skolen og faren har vært meget aggressiv mot henne til tider. Jeg mener hun lider av komplekse traumer og hun får behandling. Huner veldig avhengig av oss begge og vil gjerne sove med oss på natten. Jeg ser på det som helt i orden med tanke på hva hun sliter med og tenker det er helt ok at hun gir uttrykk for at hun trenger trygghet for å sove godt. Hos meg får hun (og de andre barna hvis de vil) sove hos meg. Far klager på dette og mener alle barn skal sove på eget rom. Han er frustrert over at jeg duller med dem og synes jeg burde insistere på at alle sover på rommene sine. Jeg tenker det er fullstendig uaktuelt hvis de ikke vil med tanke på hva de har gått gjennom. Legging his meg er helt problemfritt da alle kan få velge om de synes det er greit å være på rommene sine eller om de vil være hos meg - jeg tenker de trenger ikke å måtte be på sine knær hver kveld - spesielt hvis de er utrygge. Hos ham er det annerledes. Jeg tenker at jeg overhodet ikke kan legge føringer for hva han gjør men eldstemann ringer hver kveld og gruer seg til legging fordi hun ikke får sove med faren og dette har jeg sagt til faren hennes og har ved et par anledninger spurt om hun kan få sove hos ham når hun er der (fordi hun har bedt meg om å gjøre det - hun tør/vil ikke si det selv) Da blir far tydelig irritert på meg men gir etter (og eldstemann takker meg i etterkant)..

Tanker?

Anonymkode: 12a9f...afd

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 12a9f...afd

[Hundejente]

Reagerer mer på at barna er hos faren som er voldelig og veldig aggressiv...?

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg ts❤️ Dette sier jeg basert på at jeg selv var et engstelig barn nattestid da jeg var mellom ca 5-10 år. Jeg er 35 år nå og husker fortsatt følelsen av frykt om natten. Feks da jeg våknet av et mareritt. Soverommet til foreldrene mine var i etg under og det følte langt borte. Fikk ofte en skkkelig skrekk inni meg og det ballet på seg. I perioder kom jeg inn til foreldrene mine om natten i flere måneder. En periode fikk jeg madrass på gulvet inn på foreldrene mine sitt soverom. De snorket og rommet var følt av vond sovelukt. Men for meg var det en trygg lukt.

Det jeg husker best var at de ALDRI aviste meg. De ga heller ikke uttrykk for at utryggheten min plaget dem. De klarte såfall å skjule det godt. Jeg sluttet helt å ha behov for å sove hos dem av meg selv. Dvs ikke noe press fra foreldrene mine. 

Da jeg ble voksen selv bestemte jeg meg tidlig for at dersom jeg fikk barn så skulle jeg gjøre det på samme måten om barna mine søkte trygghet om natten og/eller ikke fikk sove. Og nå har jeg en 6-åring i senga mi ved siden av meg her❤️ Hun er der ikke hver natt, men hun kommer gjerne 5-6mganger i måneden. Det startet da hun var 4 år.
Heldigvis er mannen min helt enig. 
 

Klart du kan jo ikke bestemme hvordan mannen din ønsker å håndtere denne situasjonen. Men i lengden vil jo dette kanskje medføre at hun opplever mye større trygghet hjemme hos deg enn ham. Og etterhvert vil hun kanskje heller også foretrekke å være hos deg. Fra hun er 12 år kan hun i større grad bestemme dette selv.

Du kan også søke råd hos helsesykepleier. Hør hva hun soer om saken. Støtter hun deg, kan du jo bringe dette videre til eksmannen din.

 

 

Anonymkode: 9114a...a7a

[Hundejente]

sånn ellers tenker jeg at barn kan få sove hos foreldrene om de vil, det går tidsnok over. De kommer nok ikke til å ville sove med mor og far når de er 20 uansett

[AnonymBruker]

Hundejente skrev (2 minutter siden):

Reagerer mer på at barna er hos faren som er voldelig og veldig aggressiv...?

Ts har sikkert en plan og/eller tatt tak i dette også. Men det var jo ikke det denne tråden skulle handle om nå🙂

Anonymkode: 9114a...a7a

[Hundejente]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts har sikkert en plan og/eller tatt tak i dette også. Men det var jo ikke det denne tråden skulle handle om nå🙂

Anonymkode: 9114a...a7a

neida, og jeg svarte litt lenger ned, men er jo litt vanskelig å ikke kommentere noe sånt da...

[AnonymBruker]

Hundejente skrev (2 minutter siden):

neida, og jeg svarte litt lenger ned, men er jo litt vanskelig å ikke kommentere noe sånt da...

Ja det er vel nesten litt av kulturen i KG med litt avsporinger og henge seg opp i detaljene;)

Anonymkode: 9114a...a7a

[AnonymBruker]

Hundejente skrev (8 timer siden):

neida, og jeg svarte litt lenger ned, men er jo litt vanskelig å ikke kommentere noe sånt da...

Bare for å svare på denne (skjønner at det høres betenkt ut..)

far har tatt tak i problemene sine, er lei seg for at jeg dro men har forståelse for det (jeg har cptsd). Jeg har involvert Krisesenter, lege, BUP, FVK, ATV og har en barneterapaut til eldstemann. Far (og jeg) er i terapi. Fikk råd fra advokat at han kommer nok til å få samvær uansett (siden har har vist bedring og innrømmet osv) så i stedet for å lage helvette og ende opp et et et ekstremt konfliktfylt forhold valgte jeg å samarbeide. Det har gitt meg nærmest fri tilgang til barna mens de er hos ham, jeg ser dem minst annenhver dag uken han har dem, han er åpen med meg hvis de savner mamma (og da ringer de eller kommer bort - jeg bor bare 300 m unna) og vi snakker sammen om dem nesten daglig. Jeg valgte denne løsningen og er glad for at det fungerer (ish) men det var avhengig av at han la seg langflat (som han har gjort)

Anonymkode: 12a9f...afd

[Kaisada]

Barna skal ikke være hos en voldelig far! Ikke i det hele tatt! 

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 time siden):

Barna skal ikke være hos en voldelig far! Ikke i det hele tatt! 

Enig i det men dessverre er ikke det realiteten nå - jeg beskrev valgene mine, han hadde får samvær uansett. Nå er det rolig, samarbeid om barna, alle får hjelp og for meg og barna tror jeg set var den beste løsningen på en dritt situasjon

Anonymkode: 12a9f...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dro fra mannen for 7 mnd siden fordi han hsr hatt voldelige tendenser (latent og noen episoder), vi har tre barn som er 50/50. Samarbeider forsåvidt godt. Eldstemann er deprimert/har angst. Det var hun lenge før skilsmisse, hun har vært mobbet i skolen og faren har vært meget aggressiv mot henne til tider. Jeg mener hun lider av komplekse traumer og hun får behandling. Huner veldig avhengig av oss begge og vil gjerne sove med oss på natten. Jeg ser på det som helt i orden med tanke på hva hun sliter med og tenker det er helt ok at hun gir uttrykk for at hun trenger trygghet for å sove godt. Hos meg får hun (og de andre barna hvis de vil) sove hos meg. Far klager på dette og mener alle barn skal sove på eget rom. Han er frustrert over at jeg duller med dem og synes jeg burde insistere på at alle sover på rommene sine. Jeg tenker det er fullstendig uaktuelt hvis de ikke vil med tanke på hva de har gått gjennom. Legging his meg er helt problemfritt da alle kan få velge om de synes det er greit å være på rommene sine eller om de vil være hos meg - jeg tenker de trenger ikke å måtte be på sine knær hver kveld - spesielt hvis de er utrygge. Hos ham er det annerledes. Jeg tenker at jeg overhodet ikke kan legge føringer for hva han gjør men eldstemann ringer hver kveld og gruer seg til legging fordi hun ikke får sove med faren og dette har jeg sagt til faren hennes og har ved et par anledninger spurt om hun kan få sove hos ham når hun er der (fordi hun har bedt meg om å gjøre det - hun tør/vil ikke si det selv) Da blir far tydelig irritert på meg men gir etter (og eldstemann takker meg i etterkant)..

Tanker?

Anonymkode: 12a9f...afd

Hadde sagt nei

Anonymkode: 30ed4...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bare for å svare på denne (skjønner at det høres betenkt ut..)

far har tatt tak i problemene sine, er lei seg for at jeg dro men har forståelse for det (jeg har cptsd). Jeg har involvert Krisesenter, lege, BUP, FVK, ATV og har en barneterapaut til eldstemann. Far (og jeg) er i terapi. Fikk råd fra advokat at han kommer nok til å få samvær uansett (siden har har vist bedring og innrømmet osv) så i stedet for å lage helvette og ende opp et et et ekstremt konfliktfylt forhold valgte jeg å samarbeide. Det har gitt meg nærmest fri tilgang til barna mens de er hos ham, jeg ser dem minst annenhver dag uken han har dem, han er åpen med meg hvis de savner mamma (og da ringer de eller kommer bort - jeg bor bare 300 m unna) og vi snakker sammen om dem nesten daglig. Jeg valgte denne løsningen og er glad for at det fungerer (ish) men det var avhengig av at han la seg langflat (som han har gjort)

Anonymkode: 12a9f...afd

Godt å høre at du får hjelp, og godt å høre at du klarte å værecfornuftig og forsøke å samarbeide (svelge kameler heter det kanskje heller,,,,) enn å være i krig med han. Det er garantert  bedre for barna så de slipper krig i tillegg til alt annet… 

Anonymkode: 64884...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde sagt nei

Anonymkode: 30ed4...921

Nei til hva da..? Å la barna sove sammen med foreldre?

Anonymkode: 12a9f...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2022 den 14.37):

Dro fra mannen for 7 mnd siden fordi han hsr hatt voldelige tendenser (latent og noen episoder), vi har tre barn som er 50/50. Samarbeider forsåvidt godt. Eldstemann er deprimert/har angst. Det var hun lenge før skilsmisse, hun har vært mobbet i skolen og faren har vært meget aggressiv mot henne til tider. Jeg mener hun lider av komplekse traumer og hun får behandling. Huner veldig avhengig av oss begge og vil gjerne sove med oss på natten. Jeg ser på det som helt i orden med tanke på hva hun sliter med og tenker det er helt ok at hun gir uttrykk for at hun trenger trygghet for å sove godt. Hos meg får hun (og de andre barna hvis de vil) sove hos meg. Far klager på dette og mener alle barn skal sove på eget rom. Han er frustrert over at jeg duller med dem og synes jeg burde insistere på at alle sover på rommene sine. Jeg tenker det er fullstendig uaktuelt hvis de ikke vil med tanke på hva de har gått gjennom. Legging his meg er helt problemfritt da alle kan få velge om de synes det er greit å være på rommene sine eller om de vil være hos meg - jeg tenker de trenger ikke å måtte be på sine knær hver kveld - spesielt hvis de er utrygge. Hos ham er det annerledes. Jeg tenker at jeg overhodet ikke kan legge føringer for hva han gjør men eldstemann ringer hver kveld og gruer seg til legging fordi hun ikke får sove med faren og dette har jeg sagt til faren hennes og har ved et par anledninger spurt om hun kan få sove hos ham når hun er der (fordi hun har bedt meg om å gjøre det - hun tør/vil ikke si det selv) Da blir far tydelig irritert på meg men gir etter (og eldstemann takker meg i etterkant)..

Tanker?

Anonymkode: 12a9f...afd

Stå på ditt og lytt til deg selv. Jeg var skilsmissebarn med behov for å samsove i perioder, opp til den alderen. Når jeg fikk sove var jeg opplagt og i fin form til neste skoledag. Pappa fikk seg samboer og da måtte jeg holde meg til mitt eget rom. Hadde mye angst og endte opp med å sitte utenfor pappa sitt soverom frem til klokka var tre og fire på  natta fordi jeg var så redd, klarte ikke å sovne. Da sovna jeg på pulten på skolen dagen etter. Sleit på skolen fordi jeg var trøtt. Jeg opplevde også mobbing, som ditt barn, og hadde nok derfor ekstra behov for trygging og «å lande» tankene på kvelden/natta, siden livet føltes generelt ustabilt og når jeg la meg kom alle tankene og bekymringene (og angsten) 

Mine barn er i dag over og under 11 år og de får samsove. Jeg er sammen med barnefar og han støtter dette. 
 

Ps: det gikk veldig bra med meg, til tross for mobbing, angst og skolevansker. Jeg er i dag familiemor med høy utdannelse, bra jobb og god inntekt. Studiene tok jeg igjen litt senere enn andre. Men lær barna dine at de skal be om trygghet når de trenger det og gi det til dem. Å få trygghet når man er redd, og har angst- er ikke å være bortskjemt. Barnefar må forstå at det å være «hard» gjør dem potensielt svakere enn sterk. Han bryter de ned uten å bygge dem opp. Stå på ditt mamma! 💪🏼👏🏼❤️

Anonymkode: f8b3f...1ba