Noen som har møtt kjærligheten i sitt liv rundt 40-års alderen?

[AnonymBruker]

Fikk dere barn? Hvor møttes dere? Hvor raskt ble dere et par? Lette du aktivt når du møtte partneren? Gjorde du noen endringer hvis du var singel i lang tid før dette? Måtte du endre tankegang? 

Jeg er "evig singel". Har havarerte forhold med barn bak meg. Har fortsatt denne drømmen om å møte noen mentalt stabile, en voksen mann. Som vil ha et seriøst forhold, gi og ta. Som vil glede seg over livet med meg. Min mor fant han nå i 60-årene. De har det fantastisk! Men jeg vil gjerne ikke vente i 20 år til. Jeg har "pusset opp meg selv" utseendemessig. Prøver å ha interesser og hobbyer. Er aktiv og blid. Deltar sosialt der jeg kan, fremfor å sitte hjemme og se tv. Men jeg har barn, og mange spør om barnefri uker. De skriver selv at de har barnefri oddetall osv. Akkurat som at vi kun skal være kjærester annenhver uke.. Jeg vil ha noen som vil ha et fullt og helt familieliv. Hele tiden. Ikke barn ene uken og kjæreste andre uken. Jeg vil ha en helhet. Mine barn er her 80% uansett, så jeg har ikke noen barnefrie uker. Føler jeg mister alle potensielle matcher så fort dette kommer frem. Har bolig og bil jeg eier, men usikker jobb (deltid bare, tar videreutdanning samtidig i håp om fast stilling senere). 

Jeg liker å leve alene da, føler meg ikke desperat. Mange ting jeg finner på selv. 

Anonymkode: 03fb5...8ff

[AnonymBruker]

Håper det, da. Vi møttes på nett da jeg var 39 og nysingel. Var nok på leit, hadde begynt å legge eksen bak meg og hadde smådatet et par stykker imellom. Var i litt fandenivoldsk humør, ettersom jeg hadde innsett at han sjalu eksen min ikke var seriøs med meg. Så jeg gikk på date med null forventinger og ville bare kose meg, trodde ikke at den gode matchen fra nett ville være lik live men den var bedre...Gjorde ingenting utseendemessig, gikk tvert imot på date usminket og i gamle klær. Bedre å vise seg mer stylet ettervert, om han liker det han ser. 

Ingen av oss har barn fra før, begge ønsker barn på sikt. Jeg oppfatter barnefedre som skeptiske til å date ei som opplagt må ha barn snart 😄 Ville nok selv også bli skremt hvis en far ikke ville gå rolig fram, men ha en slags instant familie med meg som bonusmor før jeg og han var rukket å bli kjent. Vi er foreløpig særboere, en av grunnene er at jeg ikke vil kjøpe bolig før jeg får fast jobb. Eide leilighet før, men tok videreutdanning. Vi gjør mye hver for oss og noe sammen. 

Anonymkode: 89338...7fe

[AnonymBruker]

Men du...

Man møter jo ikke barna på første date. Dere må jo date når dere har barnefri først, i mange måneder og kanskje år, før alle blir en stor familie. Selvsagt er man kjærester uten barn en stund, du kan ikke utsette barna dine for alle du møter på Tinder, og de vil heller ikke møte ungene dine før det er seriøst.

Jeg møtte mannen i mitt liv gjennom jobb, vi hadde kjent hverandre lenge, men det var da han ble skilt at vi fant hverandre. Jeg var ikke på utkikk og gjorde ikke noe annerledes, eneste er at kanskje det var akkurat da jeg tilfeldigvis var klar for å "slå meg ned". Har ikke barn sammen, det har jeg aldri hatt lyst å. Han har, så han var ferdig med det heldigvis.

Anonymkode: 04b03...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fikk dere barn? Hvor møttes dere? Hvor raskt ble dere et par? Lette du aktivt når du møtte partneren? Gjorde du noen endringer hvis du var singel i lang tid før dette? Måtte du endre tankegang? 

Jeg var 40 år og 2 uker. 

Vi fikk ikke barn, fordi ingen av oss hadde lyst på barn. Vi møttes på en pub og kom i snakk. Jeg lette ikke aktivt. Jeg hadde vært singel i 6 år og endra ikke på noe vesentlig. Ikke som jeg kan komme på. Jeg endret absolutt tankegang, til mer romantisk, litt en mykere versjon av meg selv og jeg ble mye mer seriøs. 

Jeg hadde tulla rundt et helt liv uten å ha tenkt tanken en gang på å knytte meg slik til et annet menneske. 

Anonymkode: 67b60...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men du...

Man møter jo ikke barna på første date. Dere må jo date når dere har barnefri først, i mange måneder og kanskje år, før alle blir en stor familie. Selvsagt er man kjærester uten barn en stund, du kan ikke utsette barna dine for alle du møter på Tinder, og de vil heller ikke møte ungene dine før det er seriøst.

Jeg møtte mannen i mitt liv gjennom jobb, vi hadde kjent hverandre lenge, men det var da han ble skilt at vi fant hverandre. Jeg var ikke på utkikk og gjorde ikke noe annerledes, eneste er at kanskje det var akkurat da jeg tilfeldigvis var klar for å "slå meg ned". Har ikke barn sammen, det har jeg aldri hatt lyst å. Han har, så han var ferdig med det heldigvis.

Anonymkode: 04b03...363

Jeg er helt enig i at man ikke lar noen møte barna under datingen. Men i denne alderen har man ikke flere år. Å vente et år før ungene introduseres er helt okei, men jeg ønsker ikke å separere livet med barn og dating. Målet er familie etterhvert. Har sett flere venninner som har funnet menn med barn fra før, der de går som lut og kaldt vann den uken han har barna sine. Ikke aktuelt for meg. Mange (både menn og kvinner) LIKER jo at man kan ha en uke der kjæresten prioriteres, og en uke der barna prioriteres. Jeg ønsker ikke dette  

Og siden jeg har ungene mine hele tiden, så må jeg date etter leggetid, eller når jeg har barnevakt. Overnattingsdate kan kanskje skje en gang i måneden. Mange menn tror jo også at man skal prioritere de 100% den uken man har barnefri, som nevnt over her. Jeg kan unne de 1-2 timers date hjemme i sofaen etter barna har sovnet, eller en kveld i uken ute hvis jeg er heldig og får barnevakt. 

Anonymkode: 03fb5...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var 40 år og 2 uker. 

Vi fikk ikke barn, fordi ingen av oss hadde lyst på barn. Vi møttes på en pub og kom i snakk. Jeg lette ikke aktivt. Jeg hadde vært singel i 6 år og endra ikke på noe vesentlig. Ikke som jeg kan komme på. Jeg endret absolutt tankegang, til mer romantisk, litt en mykere versjon av meg selv og jeg ble mye mer seriøs. 

Jeg hadde tulla rundt et helt liv uten å ha tenkt tanken en gang på å knytte meg slik til et annet menneske. 

Anonymkode: 67b60...70d

Så koselig å høre ❤️

Og til det jeg har uthevet: Dette har jeg forsøkt å gjøre også. Jeg har hatt en mur rundt meg tidligere, vært nesten overdrevent selvstendig. Innser jo at jeg tiltrekker kun de som trenger hjelpen min av å oppføre meg slik. Prøver å bli mykere. 

Anonymkode: 03fb5...8ff

[Blåjojo]

Jeg var vel ca 42 da jeg sveipa feil vei på Tinder og fikk match.😂 Jeg har barn fra før som er voksne. Han har ikke barn, og ønsker seg heller ikke barn. Gifter oss om om ikke så lenge☺️Hadde vært singel bare noen mnd. men bestemte meg for at eksen ikke skulle få diktere livet mitt lengre, så lastet ned Tinder like etter bruddet. Lette ikke aktivt, og hadde heller ikke gjort noen endringer før det ble match.

Endret 20. juli 2022 av Blåjojo

[AnonymBruker]

Har flere venninner som har møtt "kjærligheten" når de var 40+, 2 av de fikk og barn i ekspressfart. Aldri for seint å få seg en partner om man ønsker seg en, enten man har barn eller ikke. Du må bare treffe "rette" mannen.  

Anonymkode: 57241...33b

[AnonymBruker]

Jeg møtte mannen i mitt liv når jeg var 38.Levde livet og var evig singel i alle år. Leitet ikke nå heller men så «bare» ble det oss plutselig. hadde ikke barn og vi møttes i utlandet. Siden vi ikke hadde noe som holdt oss fast så gikk det sikkert enklere for oss. Var ikke så mange hindringer for å starte et liv sammen. Vi ønsker barn og har prøvd å få barn men jeg har problemer med å bli gravid. Vi har hatt 2 ma.  Vi trives veldig godt bare vi 2 også så hvis vi ikke får det til så er vi mer enn fornøyde. Mamma møtte sin samboer når hun var 56. De har vært sammen i 14 år nå. Det finnes garantert millioner mennesker der ute i verden som tenker og vil som deg, men du må bare finne han. 

Anonymkode: 63181...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du...

Man møter jo ikke barna på første date. Dere må jo date når dere har barnefri først, i mange måneder og kanskje år, før alle blir en stor familie. Selvsagt er man kjærester uten barn en stund, du kan ikke utsette barna dine for alle du møter på Tinder, og de vil heller ikke møte ungene dine før det er seriøst.

Jeg møtte mannen i mitt liv gjennom jobb, vi hadde kjent hverandre lenge, men det var da han ble skilt at vi fant hverandre. Jeg var ikke på utkikk og gjorde ikke noe annerledes, eneste er at kanskje det var akkurat da jeg tilfeldigvis var klar for å "slå meg ned". Har ikke barn sammen, det har jeg aldri hatt lyst å. Han har, så han var ferdig med det heldigvis.

Anonymkode: 04b03...363

Har dessverre inntrykk av at mange introduserer barna for ny partner i løpet av de første månedene. Barna er midt i en sorg over oppløst familie, må bo to plasser, redd for å såre den forelderen som de ikke er med og på toppen av alt det skal de bli kjent med en fremmed som skal bli en del av den nye «lykkelige» familien. 
 

Jeg møtte samboeren min et halvt år før jeg fylte 40. Har hatt noen korte forhold, men har ikke vært samboer siden 20-årene. Var drittlei Tinder og hadde innfunnet meg med å forbli singel. Så en dag gikk jeg på butikken for å hente en pakke. Der møtte jeg en tidligere kollega som jeg egentlig ikke kjente så godt. Kom i snakk med han, han la meg til på Facebook og ba meg ut på noen øl. Nå er vi samboere på andre året. Men jeg ønsker ikke barn, er redd jeg ikke klarer det ansvaret da jeg har hatt psykiske utfordringer hele livet. Redd for hva det ville gjort med eventuelle barn. 

Anonymkode: 78598...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å vente et år før ungene introduseres er helt okei, men jeg ønsker ikke å separere livet med barn og dating....Jeg kan unne de 1-2 timers date hjemme i sofaen etter barna har sovnet, eller en kveld i uken ute hvis jeg er heldig og får barnevakt. 

Anonymkode: 03fb5...8ff

Om du treffer en som selv har små barn 50+ %, så har han vel ikke ofte anledning til å besøke deg etter leggetid? Eller ser du for deg en barnløs mann? Er du klar for flere barn? 

Anonymkode: 89338...7fe

[AnonymBruker]

«Kjærligheten i ditt liv» er bare et konstrukt. At det finnes noen der ute blant de resterende 3,4 milliardene av motsatt/samme kjønn som passer deg mye bedre enn nåværende partner er høyst sannsynlig. De aller fleste bare er aldri ut av bobla si med unntak av den årlige turen til Kreta. 

Anonymkode: 9ac91...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«Kjærligheten i ditt liv» er bare et konstrukt. At det finnes noen der ute blant de resterende 3,4 milliardene av motsatt/samme kjønn som passer deg mye bedre enn nåværende partner er høyst sannsynlig. De aller fleste bare er aldri ut av bobla si med unntak av den årlige turen til Kreta. 

Anonymkode: 9ac91...794

Ingenting er så klisjé som folk som snakker om kjærlighet som konstruksjon og folks liv som bobler. 

Anonymkode: 89338...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så koselig å høre ❤️

Og til det jeg har uthevet: Dette har jeg forsøkt å gjøre også. Jeg har hatt en mur rundt meg tidligere, vært nesten overdrevent selvstendig. Innser jo at jeg tiltrekker kun de som trenger hjelpen min av å oppføre meg slik. Prøver å bli mykere. 

Anonymkode: 03fb5...8ff

Takk♥️

Slik var jeg også, ei veldig selvstendig dame som (trodde jeg) klarte alt. Jeg kalte det å ha "våpnene ute" til en hver tid. 

Så møtte jeg mannen min da, og ble avslappet og trygg. 

Jeg tror nok det lønner seg å være en litt koselig person for å trekke til seg koselige partnere ja. 

Anonymkode: 67b60...70d

[AnonymBruker]

Jeg var evig singel veldig lenge. Hadde nesten gitt opp å treffe noen. Jeg var 38 og han 42 da vi møttes. Vi traff hverandre på Møteplassen og ble et par etter ca.1 mnd. Vi flyttet sammen etter omtrent 10 måneder og jeg ble ganske raskt gravid etter det. Ingen av oss hadde barn fra før men begge ville ha, vel vitende om at vi hadde alderen i mot oss. Fikk første barn da jeg var 38 og det neste da jeg var 43. Vi har kjøpt oss hus og giftet oss i fjor.

Han er virkelig min drømmemann på alle måter 💕 Er så glad og takknemmelig for at jeg har truffet han, og for at jeg ventet på den rette fremfor å «ta til takke» slik kvinner på min alder blir bedt om å gjøre. Ser du har en litt annen situasjon enn meg da du har barn fra før, men jeg tenker fortsatt at man ikke skal ta til takke med noen. Vet ikke om du ønsker flere barn. Men hvis ikke: kan en barnløs mann som ikke ønsker egne barn være det beste å satse på kanskje? Jeg synes opplegget med mine-dine-våre barn virker slitsomt. Hadde jeg blitt singel og letet etter ny kjæreste hadde jeg helst villet unngå det.

Anonymkode: 5ece2...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om du treffer en som selv har små barn 50+ %, så har han vel ikke ofte anledning til å besøke deg etter leggetid? Eller ser du for deg en barnløs mann? Er du klar for flere barn? 

Anonymkode: 89338...7fe

Jeg snakker om etter man har blitt sammen, barna har møttes osv. Mange ønsker ikke det, mange ønsker nettopp å fortsette med "barneuke" og "kjæresteuke". Mange skriver det til og med i profilen sin at "partallsuker er barna høyeste prioritet og slik vil det fortsette". Var en fyr som jeg matchet med og skrev en del med, og da det kom frem at jeg så og si aldri har barnefri mente han at jeg ikke hadde tid til kjæreste. Det er vel heller datingen jeg har problemer meg, hvis man inngår et seriøst forhold etterhvert så vil man jo kunne treffes også med barn. 

Og ja, jeg vil gjerne ha flere barn. Og jeg vil nok absolutt aller helst møte en som ikke har barn fra før. Eller en som har voksne barn. 

(Feks. er det haugevis av menn på Tinder som skriver "har ei lita prinsesse på 5 år" osv. Alle de lukes ut. Kan møte en oppegående far, men ikke disse som skal overkompensere hele barneuken fordi de nedprioriterer ungene på barnefri-tiden.) 

Anonymkode: 03fb5...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var evig singel veldig lenge. Hadde nesten gitt opp å treffe noen. Jeg var 38 og han 42 da vi møttes. Vi traff hverandre på Møteplassen og ble et par etter ca.1 mnd. Vi flyttet sammen etter omtrent 10 måneder og jeg ble ganske raskt gravid etter det. Ingen av oss hadde barn fra før men begge ville ha, vel vitende om at vi hadde alderen i mot oss. Fikk første barn da jeg var 38 og det neste da jeg var 43. Vi har kjøpt oss hus og giftet oss i fjor.

Han er virkelig min drømmemann på alle måter 💕 Er så glad og takknemmelig for at jeg har truffet han, og for at jeg ventet på den rette fremfor å «ta til takke» slik kvinner på min alder blir bedt om å gjøre. Ser du har en litt annen situasjon enn meg da du har barn fra før, men jeg tenker fortsatt at man ikke skal ta til takke med noen. Vet ikke om du ønsker flere barn. Men hvis ikke: kan en barnløs mann som ikke ønsker egne barn være det beste å satse på kanskje? Jeg synes opplegget med mine-dine-våre barn virker slitsomt. Hadde jeg blitt singel og letet etter ny kjæreste hadde jeg helst villet unngå det.

Anonymkode: 5ece2...ef2

For en fin historie ❤️ Og snakk om rett tid, sånn mtp alder! Jeg har også på følelsen av at folk mener jeg bør ta til takke med noen. Senke kravene osv. Synes dette er veldig vanskelig. Prøver jo også da å bli en best mulig potensiell partner selv, men litt vanskelig det også. 

Jeg kunne nok helst ønsket meg flere barn, men har et rikt liv uten også. Det er ingen nødvendighet  

Anonymkode: 03fb5...8ff

[Gjest Ghostface]

Håper det. Selv har jeg sluttet å håpe tro på kjærligheten uansett målgruppe.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine?

Selvsagt er det mulig å finne kjærligheten igjen. Men det er jo mer krevende akkurat på dette tidspunktet fordi du har barn fra før, og de er nok ikke store nok til å være veldig selvstendige eller på vei ut av huset. Dersom du ser på jevnaldrende menn + noen år så vil de være i samme situasjon. 

Andres barn er andres barn, og hvis de er på begge sider og det allerede er litt sent å få felles, så vil nok mange menn tenke at det er best å holde barna utenfor og være kjærester som treffes nå og da, men ikke bor sammen. 

Det å flytte inn hos noen og ta en rolle som steforelder er en massiv oppgave, og det skal mye til at det går helt smidig.

Anonymkode: a1864...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg snakker om etter man har blitt sammen, barna har møttes osv. Mange ønsker ikke det, mange ønsker nettopp å fortsette med "barneuke" og "kjæresteuke". Mange skriver det til og med i profilen sin at "partallsuker er barna høyeste prioritet og slik vil det fortsette". Var en fyr som jeg matchet med og skrev en del med, og da det kom frem at jeg så og si aldri har barnefri mente han at jeg ikke hadde tid til kjæreste. Det er vel heller datingen jeg har problemer meg, hvis man inngår et seriøst forhold etterhvert så vil man jo kunne treffes også med barn. 

Og ja, jeg vil gjerne ha flere barn. Og jeg vil nok absolutt aller helst møte en som ikke har barn fra før. Eller en som har voksne barn. 

(Feks. er det haugevis av menn på Tinder som skriver "har ei lita prinsesse på 5 år" osv. Alle de lukes ut. Kan møte en oppegående far, men ikke disse som skal overkompensere hele barneuken fordi de nedprioriterer ungene på barnefri-tiden.) 

Anonymkode: 03fb5...8ff

Jeg leser mellom linjene at du har mange meninger om dette...

Når man ikke har samvær med barna, så har man jo barnefri, og da prioriterer man ikke barna - fordi de er hos eksen. Da bruker man mye tid på jobb, sosialt, trening - og dating. Det synes jeg ikke noen skal ha dårlig samvittighet for. 

Min mann har barn fra før og det varte ganske lenge at vi kun traff hverandre når han hadde barnefri, nesten to år. Da reiste vi veldig mye, var ute og spiste, var sammen hver dag og hadde en ordentlig nyforelsket periode. Den var helt nødvendig for å legge det gode grunnlaget. Og selv de som har skilt, har jo hatt dette før de fikk barna, så de må vel se nødvendigheten av å bli kjent som mann og kvinne, ikke mor og far. 

Anonymkode: a1864...031