Menn som ikke bidrar hjemme og kvinner som får flere barn med disse

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg spør kvinner og jeg får vel pes for dette, men jeg er oppriktig nysgjerrig. 
 

Jeg kom over en som klaget over mannen som ikke løfter en finger hjemme og hun er så sliten, skriver hun på en mammagruppe. Hun skriver videre at han har heller ikke gjort det siden eldstemann ble født. De har 3 barn. Hun gjorde alt hjemme. 
 

Hvorfor velger man da å få flere barn med han? Det ser jeg på flere tråder her inne om menn som ikke bidrar med noe som helst hjemme. 

 

Spørsmål til menn som ikke bidrar hjemme. Hva feiler det deg?

Anonymkode: adb5b...6d5

[AnonymBruker]

Du skjønner også at dette er komplekst, ikke sant? Ønsket om barn er ofte sterkere enn ønske om rettferdighet. Noen tør ikke ta diskusjonen i frykt for eget liv eller frykter å bli forlatt. 
 

Noen ganger ER det enklere å la det skure og gå og få familien man ønsker enn å stå på krava og ende opp alene. 
 

Du kan ikke forstå mye hvis dette er det du lurer på…

Anonymkode: 3977f...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skjønner også at dette er komplekst, ikke sant? Ønsket om barn er ofte sterkere enn ønske om rettferdighet. Noen tør ikke ta diskusjonen i frykt for eget liv eller frykter å bli forlatt. 
 

Noen ganger ER det enklere å la det skure og gå og få familien man ønsker enn å stå på krava og ende opp alene. 
 

Du kan ikke forstå mye hvis dette er det du lurer på…

Anonymkode: 3977f...d9e

Da forstår ikke jeg mye heller, for dette lurer jeg også på. 
Hvordan i alle dager kan en familie bestående av tre barn og en mann som ikke bidrar hjemme være «familien man ønsker»?

Anonymkode: 9ea11...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du skjønner også at dette er komplekst, ikke sant? Ønsket om barn er ofte sterkere enn ønske om rettferdighet. Noen tør ikke ta diskusjonen i frykt for eget liv eller frykter å bli forlatt. 
 

Noen ganger ER det enklere å la det skure og gå og få familien man ønsker enn å stå på krava og ende opp alene. 
 

Du kan ikke forstå mye hvis dette er det du lurer på…

Anonymkode: 3977f...d9e

Svaret ditt gjør meg enda mer forvirret.

 

Man får barn fordi man frykter for livet sitt? Gjelder dette alle kvinner som har menn som ikke gidder å bidra med noe hjemme? Og er det ikke bedre å forlate mannen da, når han likevel ikke løfter en finger? 
 

 

Anonymkode: adb5b...6d5

[AnonymBruker]

Jeg er like nysgjerrig som trådstarter, uten at det betyr at jeg og Ts ikke skjønner mye.
 

Jeg har et barn med samboeren min, og han bidrar fordi det er naturlig. Jeg gjør mye mer fordi at jeg elsker å ha noe og gjøre generelt og vil heller rydde enn og se på tv for eksempel. Dette gjør at det blir en urettferdig fordeling om vi skulle sett slik på det, men samboeren min gjør absolutt det han skal, og jeg kan ikke kreve at at han skal «ta helt av» som meg. Med andre ord så løfter han alle fingrene og gjør sin del. 
 

Slik var det før jeg ble gravid også, og det er grunnen til at vi har det fint sammen. Kan det være at de kvinnene som får barn med en «idiot» ikke legger merke til eventuell skeivfordeling før barnet kommer eller oppriktig tror at det blir bedre når ungen er i hus?

Anonymkode: 7826e...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være at de kvinnene som får barn med en «idiot» ikke legger merke til eventuell skeivfordeling før barnet kommer eller oppriktig tror at det blir bedre når ungen er i hus?

Jeg tror det er et element av håp, ja. At man tenker at sånn er han som "ungkar" men han må da vel skjerpe seg når han blir far. Også gjør ikke alle det.

Min far har alltid vært dårlig på husarbeid, men likevel veldig deltagende med oss barna. Så det er jo flere elementer her. Noen menn er dårlig på begge deler, noen (som min far) er gode fedre men dårlige partnere. 

Anonymkode: 64db1...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da forstår ikke jeg mye heller, for dette lurer jeg også på. 
Hvordan i alle dager kan en familie bestående av tre barn og en mann som ikke bidrar hjemme være «familien man ønsker»?

Anonymkode: 9ea11...dd4

Jeg tror at en del kvinner kjenner veldig på den biologiske klokka. Kanskje har de lett etter en mann å stifte familie og dessverre viste også han her seg å være en lat type men han er ok på andre områder og de orker ikke lete videre eller tenker at de har ikke tid til å starte letingen på ny? Hvis de er typ 35 og alternativet er å lete videre og risikere ingen barn eller måtte gå for donorbarn, så tenker de kanskje at det er bedre med en grei men slækk far.

Anonymkode: 64db1...784

[Rucula]

Det er mange mange kvinner som har det sånn og jeg har lurt på det samme som TS mange ganger. 
 

Felles for de damene jeg kjenner som har det sånn er at de ofte er ganske ressurssvake. Gjerne uten utdannelse og veldig dårlige jobber (om de har jobb) 

Så jeg tror de føler at de ikke har noe valg og st maktbalansen er stor. 
 

Har aldri møtt en høyt utdannet kvinne som finner seg i sånn oppførsel

[AnonymBruker]

Min eks bare slapp alt da han ble pappa. Gjorde verken noe med husarbeid eller barnet. Nå fikk ikke jeg flere barn med denne fyren da, men jeg kan jo skjønne det.

Nå er jeg singel, snart 40. Finner ingen ny mann. Drømmen om familie er jo bare et fjernt minne. Det er kjipt. Nå var min eks mer enn bare lat, men jeg kan forstå at man heller blir dersom det er det eneste problemet. Det er ikke bare bare å røske opp familien i håp om at man kanskje finner en ny mann å få barn med, som har alt man ser etter i en mann, og i tillegg tar husarbeid. Det er et sjansespill man kanskje ikke kommer vinnende ut av.

Anonymkode: 03aa6...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min eks bare slapp alt da han ble pappa. Gjorde verken noe med husarbeid eller barnet. Nå fikk ikke jeg flere barn med denne fyren da, men jeg kan jo skjønne det.

Nå er jeg singel, snart 40. Finner ingen ny mann. Drømmen om familie er jo bare et fjernt minne. Det er kjipt. Nå var min eks mer enn bare lat, men jeg kan forstå at man heller blir dersom det er det eneste problemet. Det er ikke bare bare å røske opp familien i håp om at man kanskje finner en ny mann å få barn med, som har alt man ser etter i en mann, og i tillegg tar husarbeid. Det er et sjansespill man kanskje ikke kommer vinnende ut av.

Anonymkode: 03aa6...741

Nettopp💔 Det er det man risikerer, man er ikke garantert å finne en bedre eller en ny mann i det hele tatt. Så ja, skjønner godt at noen ender med å tenke "jaja, barnefar er udugelig men i det minste fikk jeg de barna jeg ønsket meg i livet og de har samme far".

Anonymkode: 64db1...784

[Fame]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er like nysgjerrig som trådstarter, uten at det betyr at jeg og Ts ikke skjønner mye.
 

Jeg har et barn med samboeren min, og han bidrar fordi det er naturlig. Jeg gjør mye mer fordi at jeg elsker å ha noe og gjøre generelt og vil heller rydde enn og se på tv for eksempel. Dette gjør at det blir en urettferdig fordeling om vi skulle sett slik på det, men samboeren min gjør absolutt det han skal, og jeg kan ikke kreve at at han skal «ta helt av» som meg. Med andre ord så løfter han alle fingrene og gjør sin del. 
 

Slik var det før jeg ble gravid også, og det er grunnen til at vi har det fint sammen. Kan det være at de kvinnene som får barn med en «idiot» ikke legger merke til eventuell skeivfordeling før barnet kommer eller oppriktig tror at det blir bedre når ungen er i hus?

Anonymkode: 7826e...f0c

Du vil heller rydde enn å se på tv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp💔 Det er det man risikerer, man er ikke garantert å finne en bedre eller en ny mann i det hele tatt. Så ja, skjønner godt at noen ender med å tenke "jaja, barnefar er udugelig men i det minste fikk jeg de barna jeg ønsket meg i livet og de har samme far".

Anonymkode: 64db1...784

Og det kan jo hende mannen er en fin fyr ellers? Min eks begynte å misbruke alkohol og var utro etter at vi fikk det ene barnet, men om han hadde vært snill, var en god pappa og vi generelt sett hadde det bra ellers så hadde jeg garantert blitt i forholdet selv om han ikke vasket gulv. 

Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke synes det er helt idiotisk av menn å ikke bidra. 

Anonymkode: 03aa6...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå er jeg singel, snart 40. Finner ingen ny mann. Drømmen om familie er jo bare et fjernt minne. Det er kjipt. 

Anonymkode: 03aa6...741

Du er enda ung og har mange år på deg til å møte en fin mann. Ikke tenk at drømmen om en familie bare er et fjernt minne. Du HAR en familie, deg og ditt barn. Livet er så mye mer enn bare å være sammen med en mann.

Anonymkode: 9b0b4...1fd

[AnonymBruker]

Hadde samme tankegang jeg også. Ble irritert fordi jeg mente alt arbeid falt ned på én person. Når jeg ble alene, og både mannen forsvant, oppdaget jeg raskt at jeg ikke var i nærheten av å ha alt arbeidet alene. Riktignok falt mesteparten av husarbeidet på meg, men du verden så raskt jeg oppdaget alt det andre som ble gjort som jeg bare tok for gitt.... Det er mye mer enn vasking og rydding som er nødvendig i en bolig og i et samliv, for å si det slik.

Tenker uansett at en hver må finne ut av hvordan man vil ha det, snakk sammen og bli enige, i stedet for å spy ut eder og galle på sosiale medier og kvinneguiden

Anonymkode: d81a2...d41

[AnonymBruker]

Det kan jo være hundre grunner til det. Venninna mi har to tette med en sånn mann, de ønsket i utgangspunktet to barn, og strevde lenge for å få til første, og da hun ble uplanlagt gravid med nummer to kort tid etter fikk hun seg ikke til å ta abort, selv om hun vurderte det sterkt. De gikk jo fra hverandre og hun har det mye bedre uten det tredje mannebarnet, og selv om det ikke er ideelt å være alenemor er det fortsatt en del fordeler med å ha to barn som er nære i alder og leker fint sammen store deler av tiden.

Og i forhold til logistikken er det vel også bedre å ha to med en håpløs barnefar, enn to med to håpløse fedre. Har også venninner som har to barn, hvor en av fedrene er håpløs og den andre funksjonell, og det fører sannelig til en del problemer det også, når to barn i samme husstand har så forskjellig nivå av oppfølging og ressurser, både praktisk og ikke minst følelsesmessig. 

Anonymkode: a43e7...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er noe jeg spør kvinner og jeg får vel pes for dette, men jeg er oppriktig nysgjerrig. 
 

Jeg kom over en som klaget over mannen som ikke løfter en finger hjemme og hun er så sliten, skriver hun på en mammagruppe. Hun skriver videre at han har heller ikke gjort det siden eldstemann ble født. De har 3 barn. Hun gjorde alt hjemme. 
 

Hvorfor velger man da å få flere barn med han? Det ser jeg på flere tråder her inne om menn som ikke bidrar med noe som helst hjemme. 

 

Spørsmål til menn som ikke bidrar hjemme. Hva feiler det deg?

Anonymkode: adb5b...6d5

Fordi vi vil ha barn. Flere enn ett barn etter å ha vokst opp som et ensomt enebarn. Og vi som er styggere enn gjennomsnittet kan ikke akkurat velge og vrake i menn. Vi tar det som er.

Anonymkode: 697b8...e75

[AnonymBruker]

Min ble lat etter nr 2 (sistemann) 😱😱😱 Når jeg tenker etter, så gjorde jeg jo mest etter nr 1 også, men det er jo ikke slik at en går rundt og holder telling heller. Det er slutt nå. Jeg ble i praksis alenemor for 2 barn. Og hushjelp og kokk i tillegg til å gå på jobb!

Anonymkode: ed8c7...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du skjønner også at dette er komplekst, ikke sant? Ønsket om barn er ofte sterkere enn ønske om rettferdighet. Noen tør ikke ta diskusjonen i frykt for eget liv eller frykter å bli forlatt. 
 

Noen ganger ER det enklere å la det skure og gå og få familien man ønsker enn å stå på krava og ende opp alene. 
 

Du kan ikke forstå mye hvis dette er det du lurer på…

Anonymkode: 3977f...d9e

Hva er det å forstå? 
Jeg fikk et barn med en sånn mann, det vil si han viste ikke den siden før vi fikk barn. 
Fikk jeg flere barn med han? Nei, selvsagt ikke. Heldigvis kvitt latsekken nå. 

Anonymkode: ddc38...871

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn med en sånn mann. Men det skjedde jo veldig gradvis. Jeg har alltid vært en omsorgsperson. Så det falt meg naturlig, og være den som lagde middag, og tok mesteparten av husarbeid. Men var jeg syk, jobbet overtid osv, så var det han som tok over. Så han var jo ikke udugelig. Så fikk vi første barnet, og jeg fortsatte og gjøre mest, men han hjalp til. Så fikk vi barn nummer 2, og da sluttet han helt å hjelpe til. Nektet plent å gjøre noe. Eneste faste oppgaven han hadde, var og klippe plenen på 30 m2, siden jeg er hyperallergisk mot gress. Men det og nektet han. 

Så jeg gikk fra han, og livet ble så mye lettere. For han gjorde jo ikke noe.

Og kanskje jeg gjorde det feil, ved å være den som fra start, gjorde det meste. Men er man bare 2 voksne mennesker, så er det ikke så slitsomt å gjøre det meste. I forhold til da man er 2 voksne, og 2 barn, da orker man ikke å gjøre det meste lenger. Og det er mye mer slitsomt å rydde etter en voksen mann, enn etter 2 små barn.

Anonymkode: adefb...92e

[ops2]

Husarbeid hvor to voksne bor sammen, er ingenting sammenlignet med å ha barn i tillegg. Så da blir ikke slikt lagt merke til.

Menn anstrenger seg mer i starten av et forhold. Det virker som om de tror at nå kan de senke skuldrene og gi fan etter hvert som de blir eldre.

Og det kan like gjerne skje gradvis. Slik at med barn nr en bidrar de sånn i gjennomsnitt. Med barn nr to har de blitt mer sure og leie, men kan være fine pappaer selv om de gjør mindre husarbeid. I perioder tar de seg sammen og bidrar så mye som før.

Med barn nr 3 gjør de nærmest ingen ting, og mener at når de kjører til trening en dag, så har de deltatt nok.

Og så kan kvinner være veldig forelsket, og ikke ønske å gjøre slutt. Alt går, helt til det sprekker en dag.