Når noen påfører sin irritasjon mot deg

[AnonymBruker]

Jeg bor midlertidig hos min far.

Min stemor var sur fordi hun måtte passe ungen til min søster. Det var litt utnyttelse i dette og ungen ble levert veldit tidlig. Jeg forstår at dette var litt stress og kjipt, men det handler ikke om meg.

Jeg hadde dårlig tid, skulle treffe venner og grille. Ringte og styrte litt på i huset, var litt forsinket.

Hennes irritasjon over at hun må passe en unge skulle hun påføre meg. Hun kommer med ekkle komentarer fordi jeg er sent ute. "Tenk om du hadde barn, da er det viktig å ha kontroll" også var det flere passiv aggressive kommentarer. "Her et nøkkelen, ja du trenger å bli passet på ja - "haha"" 

Jeg forstår ikke slike angrep før senere, da kjenner jeg på at det var urettferdig å være slik mot meg. Hun kan heller ringe min søster som er mor til ungen, ellers så kunne hun sagt nei til å passe.

Nå skal jeg hjem igjen, og jeg kjenner på irritasjon av å se min stemor igjen. Jeg syns hun var en skikkelig bitch mot meg helt uten grunn.

Hva gjør jeg med dette? Skal jeg fortelle henne når jeg kommer hjem "Selv om du er sur fordi du passer ungen, så trenger du ikke la det gå utover meg, slik som du var før i dag"

Jeg klarer ikke late som ingenting, jeg vil få det ut. Men hva er lurest å gjøre? Jeg vil få vekk irritasjonen over henne.

Anonymkode: cfc12...faf

[AnonymBruker]

Hyl i en pute. 

Stemora mi dreiv å stakk i meg hun også, men nå 20 år etter er vi bestevenniner. 

Og flytt ut. 

Anonymkode: 44027...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hyl i en pute. 

Stemora mi dreiv å stakk i meg hun også, men nå 20 år etter er vi bestevenniner. 

Og flytt ut. 

Anonymkode: 44027...f97

Nei. Jeg skal si ifra. Jeg klarer ikke å være falsk... Har sittet lenge i bilen og ingen av følelsene har gått vekk. 

Anonymkode: cfc12...faf

[AnonymBruker]

Noen andre tips? Funker det aldri å si ifra da? Hun burde sagt unskyld. Jeg finner meg ikke i slik oppførsel.

Plis hi meg tips, trenger det nå faktisk. Jeg ignorere henne og gikk inn på soverommet. Sålangt.

Anonymkode: cfc12...faf

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Jeg skal si ifra. Jeg klarer ikke å være falsk... Har sittet lenge i bilen og ingen av følelsene har gått vekk. 

Anonymkode: cfc12...faf

Man kan uansett velge å være 'the better person' selvom ingen av følelsene har 'gått vekk', som du skriver. Gå rett til rommet ditt, sov på det, og kanskje det hele saken føles som en bagatell i morgen. Hvis din stemor er sånn passe oppegående så vet hun at hun stresset med babypassingen og var ufin mot deg, og det blir en slags kapital i din favør hvis du velger bare å være tilgivende.

 

 

Anonymkode: 0141e...829

[snillOnkel]

Spør hvordan det går med henne når du kommer hjem. Gi henne en sjanse til å si "sorry for at jeg var litt bitchy i stad". Hvis hun ikke sier noe bør du si noe, som f.eks. "jeg liker ikke måten du snakket til meg i stad."

[AnonymBruker]

Moren min holdt på slik hele oppveksten min, hun stoppet ikke før jeg begynte å ta igjen med samme mynt da jeg var rundt 30 år. Enkelte mennesker forstår ikke hvordan ting oppleves før de blir utsatt for det selv!

Anonymkode: 2e731...2d2

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (5 minutter siden):

Spør hvordan det går med henne når du kommer hjem. Gi henne en sjanse til å si "sorry for at jeg var litt bitchy i stad". Hvis hun ikke sier noe bør du si noe, som f.eks. "jeg liker ikke måten du snakket til meg i stad."

Noe sånt?:

Meg: Hei, går det bedre med deg nå?

Henne: Hva mener du??

Meg: Nei, du var så stresset over at du skulle passe ungen før i dag.

Henne: (svarer sikker noe som at hun ikke innrømmer det.)

Meg: Jo, du var sur for at du skulle passe ungen, og jeg syns ikke det var greit slik du snakket til meg før jeg dro. Fordi noen velger å få unger og ikke klarer å ta vare på de, så handler det ikke om meg. 

Anonymkode: cfc12...faf

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe sånt?:

Meg: Hei, går det bedre med deg nå?

Henne: Hva mener du??

Meg: Nei, du var så stresset over at du skulle passe ungen før i dag.

Henne: (svarer sikker noe som at hun ikke innrømmer det.)

Meg: Jo, du var sur for at du skulle passe ungen, og jeg syns ikke det var greit slik du snakket til meg før jeg dro. Fordi noen velger å få unger og ikke klarer å ta vare på de, så handler det ikke om meg. 

Anonymkode: cfc12...faf

Helt perfekt!

[AnonymBruker]

Tips tips??? 😬😬😬

Anonymkode: cfc12...faf

[AnonymBruker]

Du bor i din fars hjem. Du har ingen rett til å lage drama. 

Anonymkode: 44027...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du bor i din fars hjem. Du har ingen rett til å lage drama. 

Anonymkode: 44027...f97

Hva skal jeg gjøre da?

Anonymkode: cfc12...faf

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du bor i din fars hjem. Du har ingen rett til å lage drama. 

Anonymkode: 44027...f97

Så når noen behandler henne dårlig og hun sier fra at det ikke er greit. Synes du det er å lage drama?

Hvordan går det dine relasjoner? Er du i lønnet arbeid? Jeg har nemlig vanskelig for å se for meg at noen orker å være sammen med noen som deg. Og om du ikke har nære relasjoner bør du nok ikke rådgi under sosiale tråder. 

Endret 19. juli 2022 av snillOnkel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du bor i din fars hjem. Du har ingen rett til å lage drama. 

Anonymkode: 44027...f97

Vanlig folkeskikk gjelder overalt, uavhengig av hvem som eier boligen.

Anonymkode: 2e731...2d2

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du bor i din fars hjem. Du har ingen rett til å lage drama. 

Anonymkode: 44027...f97

Ikke hør på dette, TS. Det er ikke din jobb å la folk valse over deg, fordi det er faren din sitt hjem.

Ta den samtalen som du skrev ut her tidligere, den er perfekt. Gi henne en sjanse til å unnskylde seg, kommer ikke den unnskyldninga, ta det opp selv.

[AnonymBruker]

Jeg konfrontere henne. Kan noen fortelle hba jeg gjorde galt i dette, slik at jeg kan lære av det?

 

Meg: Går det bra med deg?

Henne: Ja? Hva da, har gått tur med ungen og hatt en fin dag

Meg: åja, men før i dag når ungen kom tidlig, da var du litt stresset.

Henne: jaja, jeg var kansje litt stresset, men det gikk over fort og dagen har vært kjempe flott.

Meg: Oki bra, men jeg syns ikke det var greit sånn som du snakket til meg før i dag

* (Det stormer energi og ukontrollert væremåte av henne)  *

Henne: jeg sa kansje en liten kommentar, men du stresset du også!!!

Meg: Ja, men jeg syns ikke det var noe kjekt å høre at du nevnte noe om meg og min rolle som mamma, for det har ingenting med meg å gjøre

*(Desverre begynte jeg å gråte da...)*

Henne: Det er du som er for sensetiv!

Meg: Det syns jeg ikke var fint å si, mine følelser er gyldige.

(* hun løper ned trappen og puster ut, fordi hun har dårlig kontroll på å håndtere følelser)*

Hun kommer opp igjen og sier at jeg har missoppfattet det hun sa og sier unskyld.

Jeg sier stille OK, så henter jeg papir til øynene å går rolig ned på rommet.

Jeg føler meg lettere nå. Men jeg føler meg også litt alene og savner en kjæreste å holde rundt som sier han er glad i meg.

(Men jeg skulle ønske jeg ikke trengte å ta det opp, at jeg klarte å legge det bort og glemme det. Det ble jo litt drama, noe jeg ikke liker. )

Noen hobby psykologer som har noen tips til hvordan jeg skulle gjort det annerledes?

Noen tips til hvordan jeg kan jobbe for å slippe å ta opp ting, at jeg bare lar det gå videre?

Det handler om at jeg ble angrepet uten at jeg var bevvist på det, jeg var dum/snill istedenfor å ta igjen der og da. Angrepet gikk ikke opp for meg før etterpå og da kom det  inni meg og ble værende som en klump. Klumpen forsvant da jeg sa ifrs og tårene kom.

Jeg ønsker å lære meg å unngå å si ifra og la klumpen forsvinne på andre måter.

Tusen tskk for alle tips❤Jeg tåler direkte og ærlige tips, det går bra.

 

Anonymkode: cfc12...faf

[snillOnkel]

Men dette er jo bra. Hun likte sikkert ikke å få kritikk (som de fleste andre), men hun sa jo unnskyld. 

Du har vist hvor grensa di går og satt deg i respekt. Skjønner det føles skummelt nå. Men tror nok snart du heller vil være stolt av deg selv. Og neste gang du krenkes vil du takle det bedre. 

Når du møter henne i morgen trenger det ikke være noe kleint. Situasjonen er jo ferdigsnakka. 

[AnonymBruker]

snillOnkel skrev (5 timer siden):

Men dette er jo bra. Hun likte sikkert ikke å få kritikk (som de fleste andre), men hun sa jo unnskyld. 

Du har vist hvor grensa di går og satt deg i respekt. Skjønner det føles skummelt nå. Men tror nok snart du heller vil være stolt av deg selv. Og neste gang du krenkes vil du takle det bedre. 

Når du møter henne i morgen trenger det ikke være noe kleint. Situasjonen er jo ferdigsnakka. 

Jeg tror ikke hun er helt klar over at hun snakker slikt. Hun sier stygge ting om pappa også, til meg at han er hjelpesløs og ikke hadde klart seg alene. I selskap har hun sagt en gang at magen hans har blitt så stor at ostepoppen legger seg på magen også ler hun. 

Hun kommer til å si noe innpakket dritt til meg igjen, jeg må lære meg hvordan jeg skal reagere på sekundet, sånn at det ikke danner seg en klump og jeg i ettertid må konfrontere henne. 

Tusen takk for tipset fra deg om konfrontasjonen. Du har vell ikke tips om hvordan reagere på sekundet når hun sier noe innpakket dritt? 

Anonymkode: cfc12...faf

[snillOnkel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke hun er helt klar over at hun snakker slikt. Hun sier stygge ting om pappa også, til meg at han er hjelpesløs og ikke hadde klart seg alene. I selskap har hun sagt en gang at magen hans har blitt så stor at ostepoppen legger seg på magen også ler hun. 

Hun kommer til å si noe innpakket dritt til meg igjen, jeg må lære meg hvordan jeg skal reagere på sekundet, sånn at det ikke danner seg en klump og jeg i ettertid må konfrontere henne. 

Tusen takk for tipset fra deg om konfrontasjonen. Du har vell ikke tips om hvordan reagere på sekundet når hun sier noe innpakket dritt? 

Anonymkode: cfc12...faf

haha, nei, jeg er best i teorien. Pleier å bli satt ut selv.