Vært utro, usikker på følelsene

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger noen tanker fra dere, brutalt ærlig. Jeg har rotet meg dypt inn i en situasjon jeg ikke er stolt av. Jeg er i et forhold jeg tidvis er usikker på grunnet at jeg føler vi ikke har god kommunikasjon, dette gjelder særlig i hverdagen (og ikke i ferien når dagene er roligere). Jeg har flere ganger tatt opp at jeg ikke føler meg sett og hørt, det blir bedre en liten periode også er det tilbake til det samme. Vi har hatt noen skikkelige krangler i år hvor han to ganger har bedt meg om å «stikke» eller «komme meg vekk», og dette har for min del laget større riper i lakken enn hva jeg har gitt uttrykk for i ettertid. På samme tid har jeg over tid slitt med søvn (henger sammen med dødsfall i nær familie) og er ofte oppe til langt ut på natta og scroller på mobilen for å stenge unna tankene. For noen måneder siden ble kontakten med en gammel venn / tidligere flamme gjenopptatt, og jeg gjorde det da tydelig at jeg er i et forhold. Dette var ok for han, og fra tidligere (da jeg møtte han før jeg ble kjent med nåværende kjæreste) var det også slik at han ville være venner. I den tiden brøt jeg kontakten med han og gikk videre. 

Nå etter kontakten var gjenopptatt, fortsatte vi å snappe, ikke noe upassende, men hverdagslige ting gjennom dagene. Og siden han jobber skift er han tidvis oppe på natten, hvor vi da også har snappet og natten ble morsommere mtp. at jeg likevel er våken. 

I fylla luftet han at han følte mer for meg enn vennskap, og dette gjorde noe med meg. Særlig etter å ha blitt bedre kjent med han nå. Så eskalerte alt da jeg var på en jobbfest og møtte han på byen for å snakke. Vi endte med å kline… 

Ca. 1 uke etter traff jeg han (edru) for å gå en tur, hvor jeg ønsket at vi skulle snakke om det på byen. Samtalene på turen gikk bare i intern humor vi har fått i løpet av tiden vi har snappet, og når vi skulle gå til hvert vårt kysset han meg. Og jeg kysset tilbake. 

Par dager etter dette avtalte vi en kjøretur for å snakke skikkelig, og vi satt i bilen i flere timer og snakket både om forhold, og om andre ting. Også nå var det kyssing / klining… 

Jeg reiste på en planlagt ferie med min kjæreste. Vi kom hjem, han reiste på hyttetur samme dag. Den kvelden møtte jeg min venn, og det var det samme om igjen. Dagen etter dette fikk jeg mental breakdown av hva jeg holder på med, og ender opp med å treffe vennen min på natten for å snakke med noen (har ingen andre å snakke med om dette). 

Altså, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hater meg selv for hva jeg har gjort, og har sagt til vennen min at vi ikke kan møtes slik som det. Jeg har dårlig samvittighet, hater meg selv for dette og respekterer ikke noe av det jeg har gjort. 

Hele tiden overveier jeg han ene opp mot han andre. Da er tankene som dominerer at kjæresten min er irritabel, har kort lunte og at han ikke ser meg og at alle mine særheter irriterer han. Han har så klart mange gode sider, som at han er utrolig godhjertet, men det er akkurat som jeg prøver å fokusere på det negative for å lette på samvittigheten (hjelper ikke). Samtidig har vi vært gjennom mye sammen, og han har sett meg gå gjennom livets verste fase og vært en del av dette. Vi har en krevende hund i lag som vi samarbeider godt om, og er blitt en del av hverandres familie. Selv har jeg ikke mye familie igjen, og er veldig glad i svigerfamilien. 

Med vennen min er tankene at han er en snill og varm person, som opplever verden på en lignende måte som meg selv. Vi har en felles humor. Han er oppriktig blitt glad i meg, og særhetene ved meg som irriterer min kjæreste er noe som vennen min setter pris på. 

Vennen min ønsker ikke å være noe andrevalg eller plan B, noe som jeg selvfølgelig forstår. Han har også sagt at han er villig til å være venner, om jeg ikke skulle ønske noe mer. Og jeg tror at han vil holde tett om hva som har blitt gjort, men det er så klart ingen garanti. 

Jeg kjenner på sorg over å miste kjæresten og hans familie, og sannsynligvis måtte gi vekk / avlive hunden. Også kjenner jeg på at jeg tror at jeg kunne hatt et fint liv med vennen min.. Og for å gjøre situasjonen enda verre, så er dette to små bygder som fletter inn i hverandre, hvor «alle kjenner alle». Uansett utfall vil jeg møte på de samme folkene. 

Jeg skammer meg, og vet ærlig talt ikke hva som går av meg. Kall meg hva dere vil, det vet jeg er fortjent. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre og hva jeg føler, så håper noen har noen konstruktive råd eller tanker også… 

Anonymkode: c70a1...a73

[AnonymBruker]

Gå fra han fordi han fortjener noen som ikke er utro. Og dere begge fortjener noen dere faktisk liker. 
Og cmon, hva hadde du ønsket av kjæresten din i samme situasjon? Du hadde sikkert blitt helt fra deg.

Anonymkode: cbe91...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei. Jeg trenger noen tanker fra dere, brutalt ærlig. Jeg har rotet meg dypt inn i en situasjon jeg ikke er stolt av. Jeg er i et forhold jeg tidvis er usikker på grunnet at jeg føler vi ikke har god kommunikasjon, dette gjelder særlig i hverdagen (og ikke i ferien når dagene er roligere). Jeg har flere ganger tatt opp at jeg ikke føler meg sett og hørt, det blir bedre en liten periode også er det tilbake til det samme. Vi har hatt noen skikkelige krangler i år hvor han to ganger har bedt meg om å «stikke» eller «komme meg vekk», og dette har for min del laget større riper i lakken enn hva jeg har gitt uttrykk for i ettertid. På samme tid har jeg over tid slitt med søvn (henger sammen med dødsfall i nær familie) og er ofte oppe til langt ut på natta og scroller på mobilen for å stenge unna tankene. For noen måneder siden ble kontakten med en gammel venn / tidligere flamme gjenopptatt, og jeg gjorde det da tydelig at jeg er i et forhold. Dette var ok for han, og fra tidligere (da jeg møtte han før jeg ble kjent med nåværende kjæreste) var det også slik at han ville være venner. I den tiden brøt jeg kontakten med han og gikk videre. 

Nå etter kontakten var gjenopptatt, fortsatte vi å snappe, ikke noe upassende, men hverdagslige ting gjennom dagene. Og siden han jobber skift er han tidvis oppe på natten, hvor vi da også har snappet og natten ble morsommere mtp. at jeg likevel er våken. 

I fylla luftet han at han følte mer for meg enn vennskap, og dette gjorde noe med meg. Særlig etter å ha blitt bedre kjent med han nå. Så eskalerte alt da jeg var på en jobbfest og møtte han på byen for å snakke. Vi endte med å kline… 

Ca. 1 uke etter traff jeg han (edru) for å gå en tur, hvor jeg ønsket at vi skulle snakke om det på byen. Samtalene på turen gikk bare i intern humor vi har fått i løpet av tiden vi har snappet, og når vi skulle gå til hvert vårt kysset han meg. Og jeg kysset tilbake. 

Par dager etter dette avtalte vi en kjøretur for å snakke skikkelig, og vi satt i bilen i flere timer og snakket både om forhold, og om andre ting. Også nå var det kyssing / klining… 

Jeg reiste på en planlagt ferie med min kjæreste. Vi kom hjem, han reiste på hyttetur samme dag. Den kvelden møtte jeg min venn, og det var det samme om igjen. Dagen etter dette fikk jeg mental breakdown av hva jeg holder på med, og ender opp med å treffe vennen min på natten for å snakke med noen (har ingen andre å snakke med om dette). 

Altså, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hater meg selv for hva jeg har gjort, og har sagt til vennen min at vi ikke kan møtes slik som det. Jeg har dårlig samvittighet, hater meg selv for dette og respekterer ikke noe av det jeg har gjort. 

Hele tiden overveier jeg han ene opp mot han andre. Da er tankene som dominerer at kjæresten min er irritabel, har kort lunte og at han ikke ser meg og at alle mine særheter irriterer han. Han har så klart mange gode sider, som at han er utrolig godhjertet, men det er akkurat som jeg prøver å fokusere på det negative for å lette på samvittigheten (hjelper ikke). Samtidig har vi vært gjennom mye sammen, og han har sett meg gå gjennom livets verste fase og vært en del av dette. Vi har en krevende hund i lag som vi samarbeider godt om, og er blitt en del av hverandres familie. Selv har jeg ikke mye familie igjen, og er veldig glad i svigerfamilien. 

Med vennen min er tankene at han er en snill og varm person, som opplever verden på en lignende måte som meg selv. Vi har en felles humor. Han er oppriktig blitt glad i meg, og særhetene ved meg som irriterer min kjæreste er noe som vennen min setter pris på. 

Vennen min ønsker ikke å være noe andrevalg eller plan B, noe som jeg selvfølgelig forstår. Han har også sagt at han er villig til å være venner, om jeg ikke skulle ønske noe mer. Og jeg tror at han vil holde tett om hva som har blitt gjort, men det er så klart ingen garanti. 

Jeg kjenner på sorg over å miste kjæresten og hans familie, og sannsynligvis måtte gi vekk / avlive hunden. Også kjenner jeg på at jeg tror at jeg kunne hatt et fint liv med vennen min.. Og for å gjøre situasjonen enda verre, så er dette to små bygder som fletter inn i hverandre, hvor «alle kjenner alle». Uansett utfall vil jeg møte på de samme folkene. 

Jeg skammer meg, og vet ærlig talt ikke hva som går av meg. Kall meg hva dere vil, det vet jeg er fortjent. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre og hva jeg føler, så håper noen har noen konstruktive råd eller tanker også… 

Anonymkode: c70a1...a73

Du får være ærlig med han, og gå fra han. Men husk... dette kommer til å knuse han totalt.... Og du blir nødt til å leve med det at personen som stoler på deg og har støttet deg kommer til å få det grusomt framover...men han fortjener bedre enn det du gjør mot han.... så vær ærlig og reis fra han...

Anonymkode: 79121...cd6

[AnonymBruker]

Skam deg og vit at det du har gjort er ynkelig og patetisk. Du gjorde det ikke bare en gang med fortsatte å oppsøke og holde kontakten med noen du kysset.

Anonymkode: be766...b92

[AnonymBruker]

Å gjøre det klart at man er i et forhold, samtidig som man lar en hemmelig kontakt eskalere (fordi man nyter oppmerksomheten), er jo helt typisk start på utroskapsforhold. Du bør være ærlig med kjæresten din. Kutte kontakt med " vennen", i all fall til du evt er singel

Anonymkode: 7ae9d...255

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Anonymkode: c70a1...a73

[AnonymBruker]

Kutt all kontakt og glem det som har skjedd, dersom du ønsker et liv med din nåværende partner. 

Anonymkode: 3b9c2...f07

[AnonymBruker]

Enten kutt all kontakt med vennen din og sats på kjæresten, eller gå fra kjæresten din og sats på vennen din.

Anonymkode: 3ddcf...443