Vi som veier for mye.. Er det noe hjelp å få?

[AnonymBruker]

Jeg veier 140 kilo. Altså det er helt sykt. Ingenting har gått som det skulle de siste årene, og jeg sliter enormt med lavt stoffskifte. Ikke minst mitt eget selvbilde. Jeg vil ned i vekt. 

Jeg vil få til en endring. Jeg har tidligere gått ned fra 116 kilo til 78 kilo. Jeg var på mitt beste sted og var utrolig stolt. 

Men allikevel var det kommentarer fra alle rundt, venner, familie, bekjente, kollegaer. Mye på hvor fin jeg var blitt, at jeg så mye bedre ut. Følte jeg ble styrket av dette. Helt til kommentarer på at jeg så alt for tynn ut kom. Nå må du begynne å spise mer. Vi ser beinet ditt, du må legge på deg litt. 

Jeg hadde gått ned 38 kilo, og følte fortsatt på å måtte komme meg lavere. I følge alle mulige bmi kalkulatorer var jeg jo fortsatt innenfor overvektig stadiet. Jeg ble ødelagt til slutt. Jeg ble så sliten og deprimert av kommentarer fra andre. 

2 fødsler senere, og nå har jeg aldri veid så mye som jeg gjør nå. Kroppen er proppfull av vann, det verker i alle deler av kroppen. Med en gang jeg trener hovner jeg opp og det er så smertefullt. Jeg føler jeg er stuck. Og mye følelser rundt å ikke ville ende opp der jeg var. Altså ønsker jo å komme meg ned til 78 igjen, men ønsker å være så sterk at jeg ikke blir påvirket av andres kommentarer og ikke minst er fornøyd selv med meg selv. 

Vurdert pt, jeg elsker å trene, men syns det er vanskelig å ta det steget mange ganger. I en travel hverdag med 2 barn er det også behov for å planlegge disse treningsøktene. Ser for meg å trene etter de har lagt seg, gleder meg, så kommer kvelden, og jeg er helt skutt etter dagen. 

Pt er ikke billig da.. Legen har ikke kommet med noen gode råd. Annet enn å fokuserer mer på deg selv. 

Hvor søker jeg hjelp eller veiledning? 

Noen som har erfaring med PT, eller annen type hjelp? 

Jeg vil ha en forandring nå. Har allerede begynt å gå ned, men vil ha hjelp så jeg takler neste knekk og ikke går på noe smell. 

Jeg vil tilbake til der jeg engang var. Jeg ønsker å være en mamma som ikke blir sliten eller hele tiden tenker på hvordan jeg ser ut. Jeg vil være komfortabel med meg selv og min kropp, og være tilstede i øyeblikkene med barna. 

Anonymkode: 380f5...740

[AnonymBruker]

Start med å gå til fastlegen. De kan henvise deg til ernæringsfysiolog og fysioterapeut som kan hjelpe deg i gang. Kanskje skrive ut vanndrivende hvis du har behov for det osv.

Anonymkode: 96610...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Men allikevel var det kommentarer fra alle rundt, venner, familie, bekjente, kollegaer. Mye på hvor fin jeg var blitt, at jeg så mye bedre ut. Følte jeg ble styrket av dette. Helt til kommentarer på at jeg så alt for tynn ut kom. Nå må du begynne å spise mer. Vi ser beinet ditt, du må legge på deg litt.

 

Anonymkode: 380f5...740

DET DER. Man kommer til et punkt i slankingen sin der folk blir misunnelige og sier du er for tynn og prøver sabotere

Anonymkode: ae460...3d7

[AnonymBruker]

Når man veier så mye som 140 kg så er ikke trening det første steget. En så stor kropp tåler ikke trening , i hvertfall ikke løping og hard styrketrening. Vil ikke anbefale annet enn gåturer til du er ihvertfall 30kg lettere. En så tung kropp takler ikke trening. Trening utsetter kroppen for stress. 

 

Det er alltid maten som må tas tak i.

Du kan begynne å reduserer kaloriene dine og følge det det opp via en app(eks.lifesum) og  hold deg under kaloriunderskudd. 

 

Lykke til ❤

Anonymkode: 5d388...607

[AnonymBruker]

Ta en slankeoperasjon. Det gjorde jeg i 2016. Selvsagt hørte jeg folk, eller dvs andre kvinner som sa jeg ikke måtte gå ned mer. Det gikk inn det ene øret og ut det andre. Det er vel ingen andre enn meg som skal bestemme over min vekt. Det var bare misunnelse og sjalusi, da ingen hunkjønn ønsker at du skal veie mindre enn dem. Så enkelt og så vanskelig. Jeg betalte min egen operasjon. Måtte ta opp lån. 

Det er vanskelig å holde vekten. Du må spise mindre kalorier hver eneste dag. Jeg tåler å sulte litt, men det er ikke godt, men for at jeg ikke skal legge på meg igjen, så må jeg det nå. Du kan også prøve medisiner du får av fastlegen, de fantes ikke når jeg var overvektig. Så jeg gikk rett på operasjon. Hadde tenkt på det i mange år først, da. Og spart litt penger, og tok resten som lån. 

Jeg er ikke forkjemper av forskjellige dietter. For meg er det en spiseforstyrrelse, som overtar en annen. Men at andre har andre meninger, det forstår og respekterer jeg. 

Anonymkode: b8ba4...3c5

[AnonymBruker]

Prøv Mysimba? Jeg merket for mange bivirkninger og gikk ned selv, men det fungerte de ukene jeg klarte å bruke det. Snakk med fastlegen din ❤️

Anonymkode: 0028b...bfe

[AnonymBruker]

Hå til fastlegen. Be om feks diett og veie oppfølging. 

Anonymkode: b3a91...030

[AnonymBruker]

Gå til legen og forhør deg. Du er innafor å få hjelp for overvekt. Slankeoperasjon kan være en løsning, men hva med å prøve ozempic først? Meld deg inn i «ozempic - for vektredusjon» på facebook å se om det kan være noe for deg. 

Anonymkode: 853e1...1f3

[AnonymBruker]

Mange sykehus har et overvektsprogram man kan bli med på. Sjekk ut om sykehuset i nærheten har noe slik, og be om henvisning. Da får man oppfølging av lege, enæring, fysio og psykolog. 

Anonymkode: f8585...439

[AnonymBruker]

Du vet hvorfor du er feit. Du spiser for mye. Spis mindre.

Anonymkode: 22633...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du vet hvorfor du er feit. Du spiser for mye. Spis mindre.

Anonymkode: 22633...02e

Det er forsket på at overvekt kan være vanskeligere for enkelte. Man har forskjellig metabolisme, forbrenning, gener, sykdommer, psyken kan ha en stor påvirkning osv. Noen mennesker blir mette og klarer å slutte i tide, noen føler seg aldri mett, noen kan spise 2500 kcal uten å legge på seg, andre kan kun spise 1500 før de legger på seg. Hadde det vært så enkelt som du sier så hadde ikke det vært overvektige mennesker. Joda de aller aller fleste går ned i vekt når de spiser mindre, det er veldig enkel matematikk, men det er jo ikke så lett i praksis. 
https://forskning.no/genetikk-overvekt-samfunn/forskere-overvekt-er-sjelden-selvforskyldt/1652532

«Er du en slank person som fryder deg over egen viljestyrke? Tenker du at mennesker med fettvalker er late?

Du kan godt pakke vekk fordommene dine: Mennesker blir ikke overvektige fordi de velger det. De fleste veier for mye fordi de er født med gener som gjør at de legger raskere på seg. De må kjempe hardere for å holde vekten enn andre.

– Det kommer som en overraskelse på mange som tror overvekt er et resultat av dårlig livsstil, sier Torben Hansen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Men mesteparten av forskjellen på hvor mye folk veier, er genetisk, fortsetter professoren, som i mange år har forsket på genetikk og overvekt på Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.»

Anonymkode: 853e1...1f3

[AnonymBruker]

Har du prøvd lavkarbo? Eller periodisk faste? For noen er det verktøyene som skal til. 

Hadde ikke kjørt på med trening nå, det er meningsløst mtp. vektnedgang når kroppen din er så i ulage med vondter, vann og inflammasjon. Få bedre helse først og så ta treningen, når det faktisk vil føles godt og gjøre godt å trene.

Anonymkode: f70b7...92f

[Sunshade83]

Jeg brukte lang tid på å ta grep og var til slutt 124,7 kg. Hadde en annen i nær omkrets som hadde tatt slankeoperasjon og nesten dødd flere ganger av ettereffekter så det var uaktuelt. Forsøkte mysimba en stund og begynte å få metthetsfølelse igjen og kunne begrense maten. Jeg gikk ned en del med disse, men siden de til stadighet var ute av markedet fikk jeg gå over på Saxenda. Man må allikevel passe på kostholdet litt, men går ned sakte men sikkert. Spiser det jeg vil spise og mengden regulerer seg selv. Jeg har ingen bivirkninger lengre heller. Så lenge det er sakte vektnedgang får hodet følge med (og huden også). Er mye mer oppblåst og får vann når jeg spiser masse karbohydrater så forsøker å begrense litt da karbohydrater binder 3x så mye vann, men holder meg unna lavkarbo og slikt da det ikke vil fungere i lengden. Sist jeg sjekket var jeg nede 106 og jeg skal ned til rundt 80. Send meg en pm hvis du vil ha noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Ts, anbefaler deg å holde deg unna dietter. 

Forhold til en kostholdsendring du kan leve livet ut. (Ja, faktisk livet ut) 

Lavkarbo, keto o.l er dietter som er egnet best for å riste av seg raskt 10-15 kg. Men det er ikke noe man kan opprettholde i lengden. Det påvirker hvert eneste valg du tar i hverdagen. Og aller verst er at du vil få problemer med uregelmessig hjertebank. 

Jeg hadde 7-8 ekstra kg jeg ville bli kvitt, startet med keto, gikk ned 12kg og var fornøyd. Så kom uregelmessig hjertebank. Ble svært plaget og endret kostholdet mitt til vanlig husmannskost. En blanding av proteiner,  gode kilder til karbohydrater og masse grønt. Koste meg i ny og ned. Av de 12kg jeg gikk ned, la jeg på meg igjen 4 kg (så jeg endte opp med å veie like mye som var hovedplanen) 

Lever godt med meg selv, har ikke anstrengt forhold til mat, kan kose meg med barna og i det sosiale livet.  Hjertebank er borte.

Poenget mitt, ikke start med noe du ikke kan opprettholde livet ut, fordi du trenger livsstilsendring, ikke en midlertidig diett. 

Anonymkode: 5d388...607

[Haapefull]

Har selv slitt en del med overvekt. Var på mitt meste 126 kg pga. et usunt forhold som førte til at jeg ble sosialt isolert og deprimert. 

Mye av vekten gikk jeg ned når jeg forholdet tok slutt og jeg fikk det bedre. Men veien fra 110 kg har jeg måtte jobbe for. Så langt er jeg ganske fornøyd med Strongbody sitt opplegg, og jeg føler virkelig jeg får igjen for pengene. Det er et kosthold man holder ut med i lengden, og som fokuserer på at du skal ha det bra mentalt også.
 

Jeg har Ida Austberg som coach, som selv har erfaring med å være overvektig. Jeg valgte vel egentlig hun fordi vi har samme diagnose - PCOS. Angrer ikke et sekund! ❤️
 

Lykke til på veien! Husk å tenk at det er verdt det ❤️

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg veier 140 kilo. Altså det er helt sykt. Ingenting har gått som det skulle de siste årene, og jeg sliter enormt med lavt stoffskifte. Ikke minst mitt eget selvbilde. Jeg vil ned i vekt. 

Jeg vil få til en endring. Jeg har tidligere gått ned fra 116 kilo til 78 kilo. Jeg var på mitt beste sted og var utrolig stolt. 

Men allikevel var det kommentarer fra alle rundt, venner, familie, bekjente, kollegaer. Mye på hvor fin jeg var blitt, at jeg så mye bedre ut. Følte jeg ble styrket av dette. Helt til kommentarer på at jeg så alt for tynn ut kom. Nå må du begynne å spise mer. Vi ser beinet ditt, du må legge på deg litt. 

Jeg hadde gått ned 38 kilo, og følte fortsatt på å måtte komme meg lavere. I følge alle mulige bmi kalkulatorer var jeg jo fortsatt innenfor overvektig stadiet. Jeg ble ødelagt til slutt. Jeg ble så sliten og deprimert av kommentarer fra andre. 

2 fødsler senere, og nå har jeg aldri veid så mye som jeg gjør nå. Kroppen er proppfull av vann, det verker i alle deler av kroppen. Med en gang jeg trener hovner jeg opp og det er så smertefullt. Jeg føler jeg er stuck. Og mye følelser rundt å ikke ville ende opp der jeg var. Altså ønsker jo å komme meg ned til 78 igjen, men ønsker å være så sterk at jeg ikke blir påvirket av andres kommentarer og ikke minst er fornøyd selv med meg selv. 

Vurdert pt, jeg elsker å trene, men syns det er vanskelig å ta det steget mange ganger. I en travel hverdag med 2 barn er det også behov for å planlegge disse treningsøktene. Ser for meg å trene etter de har lagt seg, gleder meg, så kommer kvelden, og jeg er helt skutt etter dagen. 

Pt er ikke billig da.. Legen har ikke kommet med noen gode råd. Annet enn å fokuserer mer på deg selv. 

Hvor søker jeg hjelp eller veiledning? 

Noen som har erfaring med PT, eller annen type hjelp? 

Jeg vil ha en forandring nå. Har allerede begynt å gå ned, men vil ha hjelp så jeg takler neste knekk og ikke går på noe smell. 

Jeg vil tilbake til der jeg engang var. Jeg ønsker å være en mamma som ikke blir sliten eller hele tiden tenker på hvordan jeg ser ut. Jeg vil være komfortabel med meg selv og min kropp, og være tilstede i øyeblikkene med barna. 

Anonymkode: 380f5...740

Kanskje litt ut av det blå, men har du noengang blitt testet for cøliaki? Det er en sykdom med utrolig mange snåle symptomer, så jeg ville foreslått at du sjekker det. 

Ubehandlet kan man få ubehag, smerter og total utmattelse pga feil næringsopptak, men man blir ikke nødvendigvis tynnere av sykdommen. 

Det fins selvtester på apoteket.

Må forøvrig si at jeg heier sånn på deg, du må da ha alle muligheter for å lykkes siden du har såpass erfaring og mange refleksjoner rundt dette 🌼

Endret 19. juli 2022 av klarinetta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts, anbefaler deg å holde deg unna dietter. 

Forhold til en kostholdsendring du kan leve livet ut. (Ja, faktisk livet ut) 

Lavkarbo, keto o.l er dietter som er egnet best for å riste av seg raskt 10-15 kg. Men det er ikke noe man kan opprettholde i lengden. Det påvirker hvert eneste valg du tar i hverdagen. Og aller verst er at du vil få problemer med uregelmessig hjertebank. 

Jeg hadde 7-8 ekstra kg jeg ville bli kvitt, startet med keto, gikk ned 12kg og var fornøyd. Så kom uregelmessig hjertebank. Ble svært plaget og endret kostholdet mitt til vanlig husmannskost. En blanding av proteiner,  gode kilder til karbohydrater og masse grønt. Koste meg i ny og ned. Av de 12kg jeg gikk ned, la jeg på meg igjen 4 kg (så jeg endte opp med å veie like mye som var hovedplanen) 

Lever godt med meg selv, har ikke anstrengt forhold til mat, kan kose meg med barna og i det sosiale livet.  Hjertebank er borte.

Poenget mitt, ikke start med noe du ikke kan opprettholde livet ut, fordi du trenger livsstilsendring, ikke en midlertidig diett. 

Anonymkode: 5d388...607

For DEG var det nok sånn, men det der er da ikke noen fasit. Jeg gikk ned nesten 30 kg. på lavkarbo for noen år siden og har aldri følt meg bedre, hadde ingen fysiske plager med lavkarbo kosthold.

Lavkarbo som diett er kun for en periode, men å kutte ned på høykarbomat som brød, poteter, ris, pasta og godtesnop kan man leve resten av livet med. 

Jeg er overbevist om at man kan leve på moderat lavkarbo resten av livet. Man må ikke ha poteter og ris osv osv. 

Spis mindre, tren mer er heldigvis noe de aller fleste lar være å si lengre. 

 

Start med å snakk med legen din, TS. Å få råd på KG blir "greit nok", men aldri bra nok fordi alle snakker ut i fra SITT utgangspunkt og sin helse osv osv, men du trenger noe som passer for deg - og det kan legen hjelpe med bedre enn forum.

Anonymkode: f7754...c33

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (1 time siden):

Kanskje litt ut av det blå, men har du noengang blitt testet for cøliaki? Det er en sykdom med utrolig mange snåle symptomer, så jeg ville foreslått at du sjekker det. 

Ubehandlet kan man få ubehag, smerter og total utmattelse pga feil næringsopptak, men man blir ikke nødvendigvis tynnere av sykdommen. 

Det fins selvtester på apoteket.

Må forøvrig si at jeg heier sånn på deg, du må da ha alle muligheter for å lykkes siden du har såpass erfaring og mange refleksjoner rundt dette 🌼

Nei, har ikke det. Dog reagerer jeg når jeg spiser hvete og har laktoseintoleranse. Surdeig har fungert noe bedre enn vanlig hvete eller spelt. 

Men takk, skal få tak i en på apoteket. 

Ønsker å ta alle mulige tester hos legen, rett og slett finne ut alt om kroppen min, hva jeg tåler og ikke tåler, vitaminer. Hele pakka. 

Tusen takk!! ❤️

Anonymkode: 380f5...740

[BobbySocks]

Mysimba. Og virker ikke Mysimba har du alltids de andre; saxenda og ozempic.

[AnonymBruker]

Trening har ingenting å si når vekten er 140 kg, det er inntaket av mat og drikke du må gjøre noe med. Jeg gikk på lavkarbo i lang tid og fungerte veldig godt på det kostholdet. Kiloene rant vekk, jeg hadde mye mindre leddsmerter, bedre søvn, mindre tretthet og følte meg mye letter i kroppen. Aldri hatt hjertebank som en annen snakker om. Nå har jeg gått på "vanlig" kosthold siden jul, og merker at det ikke gjør kroppen min godt, så når ferien er over er det tilbake på lavkarbo. Det er mange former for lavkarbo, det trenger ikke bety strikt keto. En av fordelene med å kjøre en moderat til streng lavkarbo er at sultfølelsen forsvinner, så man spiser mindre, får mindre sug og dermed går ned mer. Anbefaler boken "Selvforsvar mot overvekt" av Øyvind Torp. Han beskriver en trinnvis tilnærming til en sunnere livsstil som er oppnåelig for alle, den går i lavkarbostilen men ikke strikt. Hvis du vil trene men ikke har tid/råd til treningsstudio, så finnes det mye gode gratisprogrammer på nett, f.eks dette https://www.ntnu.no/cerg/treningsprogram

Og ang alle mulige medisiner mot overvekt; de virker bare så lenge man bruker dem. I det øyeblikket du slutter vil kroppens ulvehunger dra deg oppover igjen, så det er kun en kortsiktig løsning. 

Anonymkode: fbe09...144