Føler jeg tiltrekker meg venner som er misfornøyd med livet sitt.

[AnonymBruker]

Jeg er selv singel og alene med tre barn. Jeg nyter livet i eget hus sammen med barna, jobber fullt og gleder meg stort til helger og fridager sammen med barna eller alene ellersom barna begynner å bli store eller er litt innom sin far. 
 

Så til poenget: jeg har bl a tre venner som ser så svart på ting. De kjeder seg alene, mener jeg har seg såå mye bedre, vil at jeg skal bruke mye tid på dem, gjerne en ferietur, ettermiddager osv. jeg kan godt bruke tid sammen av og til, men som sagt så er tiden min fullt opp også. 
 

Da er der mye klaging. Hvorfor har de det så tragisg? Hvorfor finner de ikke mann? Hvorfor «skjer» det ingenting? Osv , og jeg får dårlig samvittighet. Er jo glad i de og vil de skal ha det bra. Samtidig føler jeg denger ansvar selv for å gjøre livet så bra som mulig? Det prøver iallefall jeg på. Men samvittigheten gnager likevel. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 0a1e7...290

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er litt slitsomt i lengden. Ikke nødvendigvis at de er misfornøyd med livet(som syk er jeg langt fra fornøyd), men at de legger det litt på andre sine skuldrer. Jeg har selv måttet kuttet ut venner når det har gått utover meg. Dvs at de har stresset meg, med desse subtile truslene om et tettere bånd enn jeg er komfortabel med. Jeg fikk til slutt angst av masse avtaler som jeg ikke visste om jeg klarte å overholde, pga helsen. Og vissheten om hvor surt det ble hvis/når jeg avlyser😌Vet ikke helt, men hold på grensene dine👍👊

Anonymkode: 4c63a...5c8

[SmuleSMitt]

De er energyvampyrer og narsissister. Trekk deg unna. Viktig å ikke slippe sånne innpå seg, de spiser deg opp med hud og hår. De vil at alle rundt de skal ha det like jævlig som de selv, sånn at de kan føle seg litt bedre. De trekker deg ned, krever, forventer. Men de gir lite tilbake. De er eksperter på å finne mennesker som deg, som har empati og fort får dårlig samvittighet. Når de kan spille på samvittigheten din, har de deg i sin hule hånd. Helt til du blir utslitt og ikke har mer å gi. Da er du ikke bra nok lenger, og de går videre til neste blomst og suger nektar der istedenfor. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar. Det er akkurat sånn jeg føler det. At de tapper meg helt til tider. Jeg synse jo ikke de har det så ulikt meg heller og jeg er jo fornøyd med livet mitt? Setter pris på alenetid når jeg har det , men desse vennene synes alenetid er sååå tragisk og vil at noen skal komme å løfte de opp eller vere der å prate, reise eller noe. 
 

To av de har barn også og jeg skjønner ikke at de ikke setter mer pris på de og gleder seg over at de vokser og klarer seg selv (de klager bare på at de aldri er hjemme med de osv). 
 

Og ferien vil jeg bruke på oss 4 ikke desse andre voksne menneskene som heller kam sørge for å ha det morsomt på egen hånd… oppgitt …

 

HI

Anonymkode: 0a1e7...290

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er selv singel og alene med tre barn. Jeg nyter livet i eget hus sammen med barna, jobber fullt og gleder meg stort til helger og fridager sammen med barna eller alene ellersom barna begynner å bli store eller er litt innom sin far. 
 

Så til poenget: jeg har bl a tre venner som ser så svart på ting. De kjeder seg alene, mener jeg har seg såå mye bedre, vil at jeg skal bruke mye tid på dem, gjerne en ferietur, ettermiddager osv. jeg kan godt bruke tid sammen av og til, men som sagt så er tiden min fullt opp også. 
 

Da er der mye klaging. Hvorfor har de det så tragisg? Hvorfor finner de ikke mann? Hvorfor «skjer» det ingenting? Osv , og jeg får dårlig samvittighet. Er jo glad i de og vil de skal ha det bra. Samtidig føler jeg denger ansvar selv for å gjøre livet så bra som mulig? Det prøver iallefall jeg på. Men samvittigheten gnager likevel. 
 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 0a1e7...290

Ingen skylder andre noe som helst. Du skylder ikke dem noe, og de skylder ikke deg noe. 

Vennskap kan gå i perioder, særlig når man er i ulike livssituasjoner. 

Det å bruke tid på noen utfra at man føler dårlig samvittighet eller "burde", er egentlig falskt, det er mer ærlig for alle parter å si nei om man ikke kjenner noe glede av det. 

 

[Trolltunge]

Jeg tenker at du ikke er pliktig til å fylle tomrom i andres liv, og at du som voksen kvinne og mor har større ansvar for å velge bort mennesker som ikke tilfører deg noe positivt, fordi du trenger din energi til deg selv og barna. 

Tror nok ikke du spesielt tiltrekker deg negative mennesker, men at negative mennesker generelt trekker seg mot mennesker som de ønsker at skal løfte seg, og dessuten at slike mennesker er mer i "omløp" enn positive mennesker, fordi andre før har valgt dem bort akkurat fordi de er negative. 

Jeg er veldig glad for at jeg selv har modnet inn i å velge bort mennesker som ikke tilfører noe positivt i mitt liv, og som suger energi ut av meg, og jeg mener at det er det nødvendige og riktige å gjøre. Selvfølgelig dumt for dem som blir valgt bort, men det er deres valg og deres innstilling slike bør jobbe med. Andre kan ikke fikse det for dem, og kan ikke miste egen glede og energi fordi de bedriver en form for mental kannibalisme. 

Jeg har det mye bedre i mitt liv etter at jeg innså at jeg ikke vil ha slike i mitt liv, og min plikt er å ivareta meg selv og mine barn/nær familie, ikke å være støttekontakt for diverse andre. 

Ta vare på deg selv og barna, og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for hva de ikke takler godt. Negative mennesker vil alltid prøve å få noen andre til å løfte og fikse, men det er det ingen andre enn dem selv som kan. Du kan bare bli spist opp, og bli dratt ned, og det tjener ikke deg og barna. 

Kutt dem ut er mitt tips. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 
Hva tenker dere? 

Anonymkode: 0a1e7...290

Jeg tok et bevist valg for noen år siden.

Jeg kuttet ut en del folk i livet mitt som tilførte mye negativitet.

Livet er for kort og sårbart. Jeg vil omgi meg med positive folk som tilfører glede og energi. Ikke folk som drenerer.

Anonymkode: e2a48...6e8