Jeg har en veldig engstelig personlighet, er det noen som har klart å bli kvitt dette personlighetstrekket?

[AnonymBruker]

Noen erfaringer?

Anonymkode: 93d10...70b

[AnonymBruker]

For min del bare akseptere det. Jeg  har ikke klart å gjøre noe med det. Tenker alltid det verste, men i en alder av 36 år har jeg opparbeidet meg en forståelse av at det er dypt irrasjonelt.  Altså jeg blir nervøs og redd for mye, men trøster meg litt med at jeg nesten alltid har tatt feil. Det hjelper litt. Men tror aldri man kan endre at man er sånn. Det er mye genetikk.  Jeg var sånn fra jeg var liten, ikke noe traumer eller noe som helst. Bare alltid vært engstelig. Kjempeslitsomt, men det hjelper litt å erfare det at de verstefallsteoriene sjeldent slår inn. 

Anonymkode: 0f4db...e40

[AnonymBruker]

Det har nok aldri forsvunnet, men absolutt blitt mye bedre. Selv om jeg er både engstelig og angstfull, så er det et lite "beist" inni meg som pusher på. Fordi jeg har mål og drømmer og ting jeg har lyst til å oppleve. Denne driven dytter meg ut i situasjoner der jeg må konfrontere de irrasjonelle følelsene mine. Og jo mer jeg lever og erfarer jo mindre redd blir jeg med årene.

Man må bare ikke gjemme seg og la frykten vinne. Alt er inni hodet ditt. Du kan bestemme selv. Du har en viss kontroll!

Anonymkode: 7373a...71a

[AnonymBruker]

Finn noe i hverdagen din som øker selvtilliten din. 
 

Anonymkode: ccd0c...8ff

[AnonymBruker]

Ja. Jeg begynte å utfordre meg selv til alt jeg normalt ville unngått. Eksponering virker. 

Anonymkode: e0871...9a7

[AnonymBruker]

Ja, jeg kuttet ut både alkohol og koffein. Var engstelig før jeg begynte med det, men hadde tydeligvis vokst litt bort fra det, men alkoholen og koffeinen holdt meg igjen.

Anonymkode: 90378...e11

[AnonymBruker]

Jeg er engstelig og har angst pga traumer, og tror dessverre ikke det kan endres. Isteden jobber jeg med å akseptere meg selv som jeg er og ha litt humor på det og være bevisst at det ikke skal gå utover andre. 

Anonymkode: 505f1...1be

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og har ikke blitt bedre av behandling eller eksponering. Så jeg kjører aksept. Du vet; Gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre.

 

Anonymkode: 21352...9e5

[AnonymBruker]

Å endre personlighet er nok ikke så lett, men man kan lære seg å være mindre engstelig og tenke annerledes. Det kan være veldig vanskelig å få til på egenhånd, så jeg anbefaler hjelp av profesjonelle. Fikk profesjonell hjelp selv og har det veldig mye bedre enn før.

Anonymkode: c03b0...b66

[tasmus82]

Meld deg inn i en klubb som trener kampsport. Det å trene seg opp med en sterk kropp som du kan å bruke kan gjøre underverker på sånne vansker. 

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik personlighet og det har sønnen min også arvet. Jeg prøver å være mer bevisst på hans personlighet enn det mine foreldre var mot meg. Jeg pusher han forsiktig hele tiden, men er også forståelsesfull for at det er vanskelig. Vi kan heldigvis snakke godt om hva som er vanskelig.

Jeg prøver virkelig å gjøre ting som er vanskelig, om ikke så kun helt kort. Hadde jeg hørt på den engstelige stemmen, så hadde jeg låst meg inn hjemme og aldri gått ut. Det er lett å komme dit. Men det går jo ikke. Jeg er i full jobb og bare å gå ut til kollegene mine i lunsjen er en kamp. Har mest lyst til å sitte for meg selv og trives så godt med å være for meg selv også. Alle de engstelige tankene er vonde å ha, tenker alltid verst om meg selv og legger alltid skylden på meg selv. Dritt egentlig. Årene har gjort at jeg har forsiktig klart å tenke at dette er mine egne dumme, tåpelige tanker og ikke sannheten. Men det er søren meg ikke alltid så lett å høre på fornuften. 

Jeg jobber med meg selv hver dag og kampene er til tider tøffe. Jeg bruker mye krefter på å stå i mot engstelse mot alt mulig. Men jeg gir meg faen ikke! Det er mitt liv og bare jeg kan gjøre det godt og det skal jeg. 

Anonymkode: 9b0c7...753

[Gjest AprilRyan]

Jeg er slik og har alltid vært litt engstelig og bekymrer meg mye. Noe aksepterer jeg for jeg klarer ikke å endre meg helt totalt, men jeg har prøvd å jobbe med det. Jeg sliter litt med angst og sånt og tipper at mange med en slik personlighet gjør det.

Noe har det hjulpet å eksponere seg for sånn at jeg ser at det ikke er så farlig. Andre ganger har det hjulpet å lese om ting og skaffe meg informasjon for å kunne se hva det er, men her kan det også spinne ut av kontroll og enkelte blir nok kanskje mer redd og bekymret av å lese for mye. Jeg synes kanskje det mer hjelper når det er ting jeg ikke vet noe om og ønsker informasjon om. Altså istedenfor en sånn tenk om, hvis om så kan det noen ganger hjelpe.

Men man også lære seg at enkelte ting er skummelt og man kan ikke gjøre noe med det. Da hjelper det å fokusere på andre ting og heller ta en pause fra det om det går. Gjerne gjøre noe aktivt eller noe koselig og hyggelig som får bort tankene fra det som er skummelt eller det man bekymrer seg for.

Jeg tenker også at det er viktig å håndtere det på en ok måte om man har barn med en slik personlighet. Mine foreldre gjorde ikke det og jeg hadde endel vonde opplevelser på grunn av det.