Barndomstraume og partner.

[AnonymBruker]

Uten å ville gå i detalj ble jeg utsatt for en rekke overgrep og voldtekter i barndommen av nær familie, dette er noe som har blusset opp igjen den siste tiden grunnet rettssak. Jeg fortalte dette til mannen min i forbindelse med dette, hvor han svarte «huff, det var ikke bra» og har siden ikke sagt noe om det. 
 

Rettsaken ble avsluttet for noen uker siden, og ikke en eneste gang har mannen min spurt hvordan det går eller hvordan jeg har det. Jeg har ikke tenkt så mye over det tidligere men i ettertid har det gnagd på meg og jeg har begynt å tvile på ekteskapet og hans følelser ovenfor meg. 
 

Trenger egentlig bare litt konstruktiv tilbakemelding. Overreagerer jeg eller er det grunn til å revurdere ekteskapet? Bør ikke partner opptre støttende i en sånn situasjon? 

Anonymkode: 42f3f...e2a

[AnonymBruker]

Han vet sikkert ikke hva han skal/bør si.

Anonymkode: ebe45...a63

[MakeItHappen]

Ja, tipper han føler seg hjelpesløs og ikke helt finner de rette ordene. 

[AnonymBruker]

Veldig rart han ikke spør deg hvordan det går i det hele tatt… Men for å støtte han litt, kan hende han syns det hele er veldig fælt og ikke orker tanken på alt det fæle som har skjedd deg og kanskje skyver det bort. Er jo noen som ikke takler slike ting veldig bra.

Du kan eventuelt åpne samtalen med å si om det er noe han ønsker å si/tenker på om alt sammen. Også si at det syns det er vondt han ikke spør. 

Anonymkode: 0e3a1...24c

[Silva Pluvialis]

Du overreagerer ikke. Dette er meget spesielt. Noe slår meg at det er en mann som ikke er vant til å snakke om følelser. Ikke sikkert det er vondt ment, men jeg forstår likevel at du føler deg avvist og lite sett. Det er normalt å vise støtte når den man er glad i går gjennom noe tøft. 

[AnonymBruker]

Du har ikke akkurat vært så åpen da... så kanskje han føler at han ikke kan snakke med deg om det? Vil ikke grave og vil la deg være i fred? Når du har skjult dette, som jeg tolker det uti fra hovedinnlegget, så skaper du ikke rom for å prate om ting. Så her kan det lik så godt være din feil. Det er ikke akkurat lett å vite hva man skal si heller. 

Anonymkode: 8369a...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du har ikke akkurat vært så åpen da... så kanskje han føler at han ikke kan snakke med deg om det? Vil ikke grave og vil la deg være i fred? Når du har skjult dette, som jeg tolker det uti fra hovedinnlegget, så skaper du ikke rom for å prate om ting. Så her kan det lik så godt være din feil. Det er ikke akkurat lett å vite hva man skal si heller. 

Anonymkode: 8369a...c02

Fuck you ass, «du har ikke vært så åpen» du har tydeligvis aldri vært utsatt for noe som er så vanskelig å snakke om at det tar flere år..

greit nok det er vanskelig å vite hva en skal si men det er mannen hennes - han burde i det minste si «vet ikke hva jeg skal si men jeg tenker på det du har sagt og vil støtte deg, vet bare ikke hvordan»

Anonymkode: 6288d...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fuck you ass, «du har ikke vært så åpen» du har tydeligvis aldri vært utsatt for noe som er så vanskelig å snakke om at det tar flere år..

greit nok det er vanskelig å vite hva en skal si men det er mannen hennes - han burde i det minste si «vet ikke hva jeg skal si men jeg tenker på det du har sagt og vil støtte deg, vet bare ikke hvordan»

Anonymkode: 6288d...f00

Jeg vet så svært godt hvordan det er takk skal du ha. Ufør på grunn av overgrep i barndommen. Er mange jeg ikke forteller om det og som jeg heller ikke forventer støtte eller forståelse. 
Så fuck you, tenk deg om du kommer hit å roper så høyt om at noen ikke forstår eksakt hva man snakker om. 

Det er greit å ikke fortelle om ting før man er klar om det. Man da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå at du vil prate om det. Det handler om å ta ansvar for sine egne valg. Du kan mene hva fader du vil om hva vedkommende skal si, men fakta er, du bestemmer ikke hvordan andre skal reagere på ting. Hvordan vi selv håndterer ting, bestemmer hvordan vi blir møtt. Ingen har rett til å kreve at noen skal sitte å høre på andres traumer. Aner du hvor hjelpeløs man kan føle seg i en slik situasjon? Noen er i stand til å være støttende og empatisk, uten å bli dratt ned psykisk selv av håpløshet og hjelpeløshet. Ikke alle er komfortabel til å prate om slike traumer og det må man godta. 

Vi vet absolutt ingenting om hva mannen til TS tenker, føler og mener og hvorfor han reagerer som han gjør. Men en ting er sikkert. Du kan ikke kreve støtte og åpenhet, når du selv har vært låst og hemmelighetsfull. Det sier seg selv. Ts må være voksen, ta ansvar for seg selv og snakk til mannen for svarte! Ikke gå å kreve at han skal lese hennes tanker og gjøre det hun ønsker og trenger, uten at hun behøver å si noe. Det er ikke slik det fungerer. 

Anonymkode: 8369a...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Fuck you ass, «du har ikke vært så åpen» du har tydeligvis aldri vært utsatt for noe som er så vanskelig å snakke om at det tar flere år..

greit nok det er vanskelig å vite hva en skal si men det er mannen hennes - han burde i det minste si «vet ikke hva jeg skal si men jeg tenker på det du har sagt og vil støtte deg, vet bare ikke hvordan»

Anonymkode: 6288d...f00

Nå får du roe deg ned et par hakk. Du sier ikke fuck you til et annet menneske. Jeg har rapportert deg pga personangrep.

At du ikke er åpen for kritikk, sier ganske mye om deg som menneske, dine verdier og holdninger. At du har opplevd vonde ting, er ingen unnskyldning for å oppføre seg slik - som du gjør. 

Jeg har også vært utsatt for grove ting i oppveksten, har PTSD og går til psykolog - men jeg sier ikke fuck you til andre mennesker som kommer med innspill.

Om du mener at du har rett i hvordan det skal tas, og har et ønske om hvordan din partner skal uttrykke seg - må du nesten formidle det til han. 

Anonymkode: 967e1...ea8

[AnonymBruker]

Traumebehandling hjalp meg 

Anonymkode: 1659a...e31

[AnonymBruker]

Ts, får du hjelp for traumene? Moderne behandling som fungerer? 

Anonymkode: 2d752...df5

[AnonymBruker]

kanskje mannen tror at du kommer til å begynne å snakke om dette selv, hvis du faktisk ønsker å prate?

men så lenge du aldri kommenterer noe som helst selv, så har ikke mannen lyst til å ta det opp heller?  

Anonymkode: 87746...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå får du roe deg ned et par hakk. Du sier ikke fuck you til et annet menneske. Jeg har rapportert deg pga personangrep.

At du ikke er åpen for kritikk, sier ganske mye om deg som menneske, dine verdier og holdninger. At du har opplevd vonde ting, er ingen unnskyldning for å oppføre seg slik - som du gjør. 

Jeg har også vært utsatt for grove ting i oppveksten, har PTSD og går til psykolog - men jeg sier ikke fuck you til andre mennesker som kommer med innspill.

Om du mener at du har rett i hvordan det skal tas, og har et ønske om hvordan din partner skal uttrykke seg - må du nesten formidle det til han. 

Anonymkode: 967e1...ea8

Sorry, ble litt revet med

Anonymkode: 6288d...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg vet så svært godt hvordan det er takk skal du ha. Ufør på grunn av overgrep i barndommen. Er mange jeg ikke forteller om det og som jeg heller ikke forventer støtte eller forståelse. 
Så fuck you, tenk deg om du kommer hit å roper så høyt om at noen ikke forstår eksakt hva man snakker om. 

Det er greit å ikke fortelle om ting før man er klar om det. Man da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå at du vil prate om det. Det handler om å ta ansvar for sine egne valg. Du kan mene hva fader du vil om hva vedkommende skal si, men fakta er, du bestemmer ikke hvordan andre skal reagere på ting. Hvordan vi selv håndterer ting, bestemmer hvordan vi blir møtt. Ingen har rett til å kreve at noen skal sitte å høre på andres traumer. Aner du hvor hjelpeløs man kan føle seg i en slik situasjon? Noen er i stand til å være støttende og empatisk, uten å bli dratt ned psykisk selv av håpløshet og hjelpeløshet. Ikke alle er komfortabel til å prate om slike traumer og det må man godta. 

Vi vet absolutt ingenting om hva mannen til TS tenker, føler og mener og hvorfor han reagerer som han gjør. Men en ting er sikkert. Du kan ikke kreve støtte og åpenhet, når du selv har vært låst og hemmelighetsfull. Det sier seg selv. Ts må være voksen, ta ansvar for seg selv og snakk til mannen for svarte! Ikke gå å kreve at han skal lese hennes tanker og gjøre det hun ønsker og trenger, uten at hun behøver å si noe. Det er ikke slik det fungerer. 

Anonymkode: 8369a...c02

Beklager

Anonymkode: 6288d...f00

[AnonymBruker]

Kan du ta han med til psykologen til en pårørendetime? Nå skal jeg ikke påstå at jeg er synsk eller noe, men jeg er overbevist om at han elsker deg over alt i verden, men at han bare ikke vet hvordan han skal takle dette. Ja, det er selvsagt 1000000 ganger verre for deg. Men nå har han fått et sjokk, og han aner ikke hva han skal gjøre.

Anonymkode: 069dd...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du har ikke akkurat vært så åpen da... så kanskje han føler at han ikke kan snakke med deg om det? Vil ikke grave og vil la deg være i fred? Når du har skjult dette, som jeg tolker det uti fra hovedinnlegget, så skaper du ikke rom for å prate om ting. Så her kan det lik så godt være din feil. Det er ikke akkurat lett å vite hva man skal si heller. 

Anonymkode: 8369a...c02

Jeg oppfatter også hovedinnlegget ditt som om dette har vært skjult (for han) frem til nå. Det er ganske mye å ta innover seg, og det er ikke sikkert at han vet hvordan han kan støtte deg. Det kan hende at han prøver å skåne deg ved å ikke snakke om det. Er det noen dere kan snakke med? Eller noen som kan snakke med han på vegne av deg, som kan forklare hva du går i gjennom og hvordan han best mulig kan støtte deg?

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, men det er mange slags traumatiske hendelser som først nå nylig har vært "lov" til å snakke om. Sorg og savn skulle ikke snakkes om, fordi man var redd for å rippe opp i sorgen. Selvmord har vært et stort tabu å snakke om, og man fant på andre årsaker til at den døde ikke lenger er blant oss og snakket ikke om det. Dette er holdningen som kan sitte igjen i generasjoner, og det kan godt hende han har blitt oppdratt til å ikke snakke om vanskelige ting. 

Anonymkode: 1576b...db2

[AnonymBruker]

Det er vel mulig han trenger litt tid til å fordøye det om han aldri har hørt noe om det før. Og kanskje han sliter med hvordan han skal gripe det an. 
Trenger ikke å dømme han så hardt. 

Anonymkode: d2006...75a