Jeg blir umotivert av at så mange oppnår store ting i livet

[AnonymBruker]

Jeg synes ekstremt mange virker til å ha veldig god råd nå. Jeg synes det rett og slett begynner å bli kjedelig, for alle kan jo få til ting nå virker det som. 

Anonymkode: d62ed...789

[AnonymBruker]

Du ser de som har veldig god råd. Det blir veldig synlig, spesielt når du er oppmerksom på det. De som ikke har så god råd ser du jo gjerne ikke og de snakker ikke like høyt om det. De som har god råd poster gjerne bilde fra den fine hytta si eller alle utenlandsturene de tar. Derfor ser du de som legger det ut.

Det samme gjelder folk som får veldig suksessfulle karrierer. De viser det oftere frem på sosiale medier. De fleste jobber i helt «normale» yrker som sykepleier, lærer, butikkarbeider, osv. Og det er helt greit. Det er disse som får samfunnet til å gå rundt, ikke en mellomleder med millionlønn i kommunen som surrer rundt og gjør svært lite av betydning.

Alle kan ikke bli ledere, leger eller suksessfulle advokater. Det sier egentlig seg selv. 

Her må du løfte blikket litt mer. Jeg forstår at det er enkelt å grave seg litt ned når ting går litt trått. I tillegg kan du huske at enkelte bruker nok over evne for å skape en fasade.

Anonymkode: d2a1b...9da

[AnonymBruker]

Første bud er å aldri sammenlikne seg med andre. Skjerm deg selv. Flytt fokus. Slett unna sosiale medier, hvis det er det som skal til.

Anonymkode: e7d45...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du ser de som har veldig god råd. Det blir veldig synlig, spesielt når du er oppmerksom på det. De som ikke har så god råd ser du jo gjerne ikke og de snakker ikke like høyt om det. De som har god råd poster gjerne bilde fra den fine hytta si eller alle utenlandsturene de tar. Derfor ser du de som legger det ut.

Det samme gjelder folk som får veldig suksessfulle karrierer. De viser det oftere frem på sosiale medier. De fleste jobber i helt «normale» yrker som sykepleier, lærer, butikkarbeider, osv. Og det er helt greit. Det er disse som får samfunnet til å gå rundt, ikke en mellomleder med millionlønn i kommunen som surrer rundt og gjør svært lite av betydning.

Alle kan ikke bli ledere, leger eller suksessfulle advokater. Det sier egentlig seg selv. 

Her må du løfte blikket litt mer. Jeg forstår at det er enkelt å grave seg litt ned når ting går litt trått. I tillegg kan du huske at enkelte bruker nok over evne for å skape en fasade.

Anonymkode: d2a1b...9da

Enig! Selv er jeg fattig og på trygd. Og jeg er særdeles anonym på sosiale medier. 

Anonymkode: e5a5b...044

[AnonymBruker]

Ja jeg blir også lei meg når jeg ser andre får seg kjæreste og barn eller har venner de er med ukentlig

Anonymkode: c23a1...028

[AnonymBruker]

,

Anonymkode: e5a5b...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig! Selv er jeg fattig og på trygd. Og jeg er særdeles anonym på sosiale medier. 

Anonymkode: e5a5b...044

Edit: Jeg har heller aldri hatt kjæreste og møter "venner" en gang i skuddåret.  Blir misunnlig selv når jeg ser andre poste bilder fra livene sine hvor de har livene jeg skulle ønske jeg hadde. Derfor har jeg nærmest kuttet ut å være på sosiale medier. Og prøver å huske at vi er mange som lever liv uten å ha oppnådd noe stort. Vi er mange som har dårlig råd og som lever kjedelige liv. Dessverre!

 

Anonymkode: e5a5b...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Første bud er å aldri sammenlikne seg med andre. Skjerm deg selv. Flytt fokus. Slett unna sosiale medier, hvis det er det som skal til.

Anonymkode: e7d45...e1a

Men jeg vil ikke. Det er mye på some jeg liker å se på også. Skal jeg isolere meg fra dette og da, fordi jeg er som jeg er? 
 

Anonymkode: d62ed...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du ser de som har veldig god råd. Det blir veldig synlig, spesielt når du er oppmerksom på det. De som ikke har så god råd ser du jo gjerne ikke og de snakker ikke like høyt om det. De som har god råd poster gjerne bilde fra den fine hytta si eller alle utenlandsturene de tar. Derfor ser du de som legger det ut.

Det samme gjelder folk som får veldig suksessfulle karrierer. De viser det oftere frem på sosiale medier. De fleste jobber i helt «normale» yrker som sykepleier, lærer, butikkarbeider, osv. Og det er helt greit. Det er disse som får samfunnet til å gå rundt, ikke en mellomleder med millionlønn i kommunen som surrer rundt og gjør svært lite av betydning.

Alle kan ikke bli ledere, leger eller suksessfulle advokater. Det sier egentlig seg selv. 

Her må du løfte blikket litt mer. Jeg forstår at det er enkelt å grave seg litt ned når ting går litt trått. I tillegg kan du huske at enkelte bruker nok over evne for å skape en fasade.

Anonymkode: d2a1b...9da

Men jeg synes det er så talentløst. Tenk å være så begrensa i hodet sitt. Livet er ikke noe spennende så lenge det bare fortsetter der vi er begrenset av økonomi, jobb og venner. 
Føler meg så kjedelig at det er flaut. Livet var ofte morsomt da mamma var sammen med en psykopat fordi han sosialiserte oss så. Alt var såklart ikke bra med han innenfor husets vegger, men vi mistet også den sosiale delen og opplevelsene når han flytte ut. Jeg savner han IKKE. Men jeg savner friheten rundt det. Han var kriminell så han fikk alltid tak i masse penger på en eller annen måte. Han kjente folk i hele landet så jeg ble også kjent med flere. Han er jo narsissist også så han var ganske opptatt av at jeg skulle få dyre ting. Så hadde jeg lyst på noe så var det ikke så mye vurdering frem og tilbake om jeg skulle kjøpe eller ikke (nei, var ikke sånn at jeg fikk Louis V type ting) men hadde ikke behov for det heller. 
 

Var generelt mer adrenalin i livet med han, klarte alltid å «snike» i køen til tross for at vi ikke er høyt utdanne mennesker. 
Når mamma ble alene igjen var det tilbake til samme kjedelige livet, der man alltid må tenke seg om, kjenner ikke så mange folk fordi hun har så forsiktig personlighet (dessverre lært meg å ha det og), skjønner ofte ikke så mye (lite kunnskap), og ofte bare sliten etter jobb. 
Virker som det er helt umulig for meg å komme ut av dette. Jeg har jobb, men når jeg er ferdig med den er jeg for sliten i hodet til å orke tanken på å studere noe eller gjøre så mye. Så det er bare en ond sirkel. Føler meg så dum som ikke klarer å gjøre noe mer spennende i livet. 
sikkert en del her son blir provosert men får være så. 
Synes det er rett og slett kjedelig å følge mainstream livet.

Anonymkode: d62ed...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes ekstremt mange virker til å ha veldig god råd nå. Jeg synes det rett og slett begynner å bli kjedelig, for alle kan jo få til ting nå virker det som. 

Anonymkode: d62ed...789

Hva gjør deg umotivert? Jobber du? Sparer du? 

Anonymkode: be102...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva gjør deg umotivert? Jobber du? Sparer du? 

Anonymkode: be102...53d

Jobber ja. Spare ja, men har ikke noe fast spring. Men nå driver jeg heller ikke å shopper. Pengene går til mat og husleie. Men jeg mister litt motivasjonen når mange på min alder eier, men så er det enda mange år til jeg kan kjøpe. Lever jeg veldig stramt kanskje jeg kan kjøpe om 10 år. Men da er det ikke noe vits. Tenk å være så talentløs at man må leve stramt for å klare noe så lite. Har man ikke bedre intelligens så får man bare ha det så godt? Er heller ikke spennende nok å ta en mainstream utdannelse.. er så kjedelig å måtte kopiere andre og gå samme vei/gå veien som samfunnet har bestemt at vi skal gå. Er som om noen sitter og bestemmer alt mens vi middelmådighoder ikke klarer annet enn å lystre..

Anonymkode: d62ed...789