Han spurte om å få levere barna to dager senere

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre for noen måneder siden (jeg som dro fordi han har vært voldelig tidligere). Han har tatt med barna til hytta til foreldrene sine og de har det visst veldig fint. Jeg prater med eldstejenta hver kveld, hun har det helt ok men savner meg. Minsten prater jeg ikke med (han får lov til å FaceTime hvis han vil håper jeg men ikke noe vi gjør uoppfordret så ikke savnet skal bli for stort)

de skal komme til meg onsdag etter to uker, jeg har vært helt i kjelleren av savn etter dem og har ikke nytt to uker alene. Nå spør far om han kan drøye det to dager ekstra. Jeg sa til ham før ferien at jeg var fleksibel en dag hver vei helt i orden, men nå når han spør får jeg helt hjertesorg og blir helt nummen av savn. De har det sikkert fint og han spør sikkert fordi de skal noe kjekt men nå er jeg helt på gråten. De skal treffe tidligere venner av oss med barn og jeg er helt i kjelleren. Tror jeg kommer til å si ja hvis ungene også vil (og skal ikke gi dem noe som helst dårlig samvittighet) men er så innmari lei meg nå

Anonymkode: 25025...365

[AnonymBruker]

Ville tenkt på barna i din situasjon, hvis du tenker de kommer til å kose seg, så ville jeg sagt ja, selv om du savner dem mye.

Anonymkode: 2700c...007

[Trolltunge]

Det er med dette som med annen sorg, man må velge å ikke dyrke det for å lære seg å mestre det. Late som til det går enklere, om man så må. Ha en indre dialog som går på "Barna har det fint, dette takler du! Det er nødvendig for oss alle at jeg mestrer dette." istedenfor å kverne på "Jeg går under, dette takler jeg ikke. " 

Det er faktisk såpass viktig for barna, og også deg, at du takler slikt i årene fremover at du kan ikke gi deg selv lov til å grave deg ned i indre dialog om at du ikke takler dette. 

Endret 18. juli 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Tenk på barna framfor deg selv. 
Selv om de savner de er det ikke bra for de at du går i kjelleren og er i sorg når de er borte. 
kom deg ut å møt venner og gjør ting du ellers aldri får gjort 

Anonymkode: fbbbb...101

[Fru2020]

Jeg har akkurat sendt min gutt avgårde på tre ukers ferie med faren. Jeg kan ikke si at jeg har gledet meg til dette. Men samtidig synes jeg det er veldig fint å være fleksibel til barnets beste. Faren og jeg har begge fokus på at sønnen vår skal få gode opplevelser så vi sier aldri nei hvis ikke det er en god grunn til det.

Men jeg må planlegge hva jeg skal gjøre i tiden han er borte. Jeg lager dagsplanener som jeg prøver å følge. Passer på å gjøre noe kjekt hver dag, som å lese, drive med hobby, gå på kafe etc. 

[AnonymBruker]

Spør jenta di om hun vil hjem eller vare litt til på hytta så vanskelig er det ikke 🤷‍♀️ 

Anonymkode: c9d67...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Spør jenta di om hun vil hjem eller vare litt til på hytta så vanskelig er det ikke 🤷‍♀️ 

Anonymkode: c9d67...5c1

Nei ikke gjør det. Hva skal datteren svare da liksom, uten å svikte en av foreldrene? 
 

Barna koser seg, så hvis du gjør noe er det bare for din egen del. Du overlever et par dager til uten dem. 

Anonymkode: 9c6b0...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spør jenta di om hun vil hjem eller vare litt til på hytta så vanskelig er det ikke 🤷‍♀️ 

Anonymkode: c9d67...5c1

Synes det er sykt vanskelig - hun ringer og sier god matt hver kveld og sier hver kveld at hun er litt sliten, pappa sa ditt eller datt og var kjip, men jeg vet hun har det stort sett fint og at jeg er «ventilen» hennes - jeg har vært den trygge havnen (også grunnet volden tidligere, han har tatt seg sammen nå) mens han har vært flink til å engasjere dem i uteaktiviteter, pushe dem i idrett osv.. Så jeg vil ikke at hun skal tro jeg vil ha henne hjem, men vil samtidig at det skal være trygt for henne å si hva hun vil.. fan skilsmisse og delt omsorg er noe drit

Anonymkode: 25025...365