Hva gjør du for å opprettholde vennskap?

[AnonymBruker]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er så flink til å prioritere vennskap lenger og det fører til at jeg ikke har så mange nære venner igjen.

Så jeg lurer på, dere som har gode venner. Hva gjør dere for å opprettholde vennskap? Må dere stille opp på ting som egentlig er irriterende, eller kommer alt enkelt og naturlig for dere? Har dere krangler og blir værende, eller kommer dere alltid bare bra over ens? 

Hva slags innsats må puttes inn liksom, og er det verdt det? 

Anonymkode: 0b8e7...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er så flink til å prioritere vennskap lenger og det fører til at jeg ikke har så mange nære venner igjen.

Så jeg lurer på, dere som har gode venner. Hva gjør dere for å opprettholde vennskap? Må dere stille opp på ting som egentlig er irriterende, eller kommer alt enkelt og naturlig for dere? Har dere krangler og blir værende, eller kommer dere alltid bare bra over ens? 

Hva slags innsats må puttes inn liksom, og er det verdt det? 

Anonymkode: 0b8e7...4db

Finner på noe en gang i blandet med de fleste. Noen har jeg faset ut, enn blir med når de tar kontakt. Jeg har egentlig litt for mange jeg burde bruke tid på. Jeg tenker og håper at jeg finner tilbake til noen av disse når hverdagen er litt mindre masete for alle. Gode venner forsvinner ikke så fort. 

Anonymkode: 65a3c...84c

[AnonymBruker]

Jeg er jo sammen med vennene mine fordi jeg liker dem  Hvis de foreslår aktiviteter eller inviterer, sier jeg nesten alltid ja, om jeg kan. Kan være enkelte ting som absolutt ikke er for meg (f eks konsert med noen jeg ikke liker) og da sier jeg jo bare nei takk.

Jeg passer på å holde kontakt, tar initiativ til å møtes, inviterer hjem eller avtaler å møtes (f eks skogstur, kino, kafé, etc). Går det for lang tid med noen, tar jeg kontakt og foreslår å møtes.

Skjer det noe i livet deres, spør jeg hvordan det går. Bryr meg jo genuint om vennene mine og vil gjerne stille opp om de trenger meg. Om det er praktisk hjelp med flytting eller møbelkjøp, eller en samtalepartner hvis jobben frustrerer eller det er sorg.

Er utrolig glad for at jeg har 5-6 nære venninner og flere til. Det er trygghet og omsorg.

Jeg krangler aldri med venninnene mine. Kan godt være uenige om ting. Har én som er litt lettfornærmet, og hun har vært litt furten noen få ganger, men da prøver jeg å ta meg litt i vare. Hun har et varmt hjerte.

Anonymkode: 270d9...57a

[AnonymBruker]

Føler egentlig ikke jeg «gjør» så veldig mye, men er bevisst på det. Jeg er egentlig veldig introvert, og trenger en del alenetid. For min del holder det f.eks. i massevis å ha planer annenhver helg, og i så fall uansett ikke fullt program fra fredag ettermiddag til søndag kveld, og der gjør nok at jeg må være bevisst på at jeg må balansere ønsket om alenetid med å være sosial, si ja og initiere ting selv. Selv om jeg f.eks. har vært bortreist de to foregående helgene og ser frem til rolig alenehelg den kommende, sier jeg derfor som oftest ja til invitasjoner, selv om jeg eeegentlig kunne tenkt meg å ta det rolig alene. På samme måte er jeg bevisst på å invitere dem som inviterer meg med på ting innimellom, for å holde liv og balanse i vennskapet.

Jeg skjønner veldig godt når folk skriver her inne at de vil droppe å dra på ting, ikke har overskudd til alt det sosiale en del ekstroverte bekjente drar i gang etc., men jeg synes det blir veldig egoistisk å da kun gjøre det man selv føler for i de situasjonene. I så fall kan man bare takke seg selv når invitasjonene og vennene til slutt forsvinner. Alle relasjoner handler jo litt om gjensidighet og balanse, og da kan jeg ikke sette mitt behov for å sjelden finne på ting først alltid - på samme måte som de ekstroverte vennene mine som «alltid» vil finne på ting av og til må akseptere at jeg takker nei (men gjerne foreslår en annen dag eller noe slikt). 

 

Anonymkode: cbd42...8ef

[Jacuzzi]

Jeg holder kontakten med to som bor i andre byer gjennom en årelang meldingstråd. Minst en av oss tar insj til noe der nesten hver eneste uke, om småting i hverdagen vår eller om noe som skjer i nyhetsbildet. Slik forblir vi bestevenner selv om vi bare møtes maks en gang i året nå.

Om venner som bor rundt meg: om det hender at jeg blir invitert til noe jeg egentlig ikke vil være med på, ser jeg an personen som spør. Dersom jeg er dødsglad i personen og ønsker å stille opp, sier jeg stort sett ja uansett. Dersom jeg ikke anser vedkommende som en såå viktig person i livet mitt, sier jeg kun ja til ting som jeg faktisk har lyst til å gjøre. Type ja til å gå på en konsert  men nei til babyshower. 

Det er få ting jeg anser som irriterende å være med på da (bortsett fra f.eks. babyshower). Kanskje du vil komme med noen eksempler? Dersom du føler du begynner å miste vennene dine, ville jeg tatt litt grep og strukket meg litt lengre. Vennskap i voksen alder er viktig, men kan være vanskelig. Man må jobbe hardere i 30- og 40-årene versus slik som når man var student og hele tiden traff nye folk. Nye bekjentskaper vokser ikke på trær!

[AnonymBruker]

Jacuzzi skrev (8 minutter siden):

Jeg holder kontakten med to som bor i andre byer gjennom en årelang meldingstråd. Minst en av oss tar insj til noe der nesten hver eneste uke, om småting i hverdagen vår eller om noe som skjer i nyhetsbildet. Slik forblir vi bestevenner selv om vi bare møtes maks en gang i året nå.

Om venner som bor rundt meg: om det hender at jeg blir invitert til noe jeg egentlig ikke vil være med på, ser jeg an personen som spør. Dersom jeg er dødsglad i personen og ønsker å stille opp, sier jeg stort sett ja uansett. Dersom jeg ikke anser vedkommende som en såå viktig person i livet mitt, sier jeg kun ja til ting som jeg faktisk har lyst til å gjøre. Type ja til å gå på en konsert  men nei til babyshower. 

Det er få ting jeg anser som irriterende å være med på da (bortsett fra f.eks. babyshower). Kanskje du vil komme med noen eksempler? Dersom du føler du begynner å miste vennene dine, ville jeg tatt litt grep og strukket meg litt lengre. Vennskap i voksen alder er viktig, men kan være vanskelig. Man må jobbe hardere i 30- og 40-årene versus slik som når man var student og hele tiden traff nye folk. Nye bekjentskaper vokser ikke på trær!

En ting er å holde kontakten, men hvordan klarer dere å forbli bestevenner kun ved å ha kontakt nesten hver uke? For en ting er å kommentere nyhetsbildet eller snakke om småting fra hverdagen, som du sier, men det er vel sånt man gjør med kolleger og bekjente? Selvfølgelig også med nære venner, men jeg vil jo si at man snakker om de viktigste tingene med de nærmeste vennene, både positive begivenheter og ting man vil holde fortrolig.

Og når det først skjer noe stort i livet, er jo en del av vennskapet det å kunne følge opp, hvordan gikk det med det, hvordan reagerte x på y, osv, osv. Og nå kommer jeg til saken, hvordan klarere dere å holde hverandre oppdatert på sånt (bortsett fra i stikkordsform) hvis dere har så sjelden kontakt?

 

Anonymkode: 6dcb5...4f5

[Maestro]

Vi har frem til nå ikke krangla. Vi har vært en gjeng på snart to år. ☺️ 

Vi har en chat, der eks Kari spør "vil noen bli med på shopping kl 15 imorgen?" Så de som vil og kan henger seg på. Jeg og to av de svømmer sammen fast en gang i uken. Skal vi ha noe aktivitet som vi vil ha alle med på, så ordner det seg ☺️ Veldig enkel og grei jentegjeng. Er det noe som vi ikke vil eks bruke penger på, så sier vi enkelt og greit nei takk. ☺️

Bruker mye tid med dem. Vi er alle hjemmeværende så da er vi mye sammen. Om det er to eller tre, eller alle, det varierer ☺️

[Gjest Ghostface]

Kuttet dem ut fordi jeg ble lei av enveis kontakt. Jeg prøvde å holde kontakt med dem, og de av og til når de kjedet seg, men aldri jevnlig. Dessuten de fleste av vennene jeg hadde har flyttet og det er ikke det samme når noen bor langt unna.

[Jacuzzi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En ting er å holde kontakten, men hvordan klarer dere å forbli bestevenner kun ved å ha kontakt nesten hver uke? For en ting er å kommentere nyhetsbildet eller snakke om småting fra hverdagen, som du sier, men det er vel sånt man gjør med kolleger og bekjente? Selvfølgelig også med nære venner, men jeg vil jo si at man snakker om de viktigste tingene med de nærmeste vennene, både positive begivenheter og ting man vil holde fortrolig.

Og når det først skjer noe stort i livet, er jo en del av vennskapet det å kunne følge opp, hvordan gikk det med det, hvordan reagerte x på y, osv, osv. Og nå kommer jeg til saken, hvordan klarere dere å holde hverandre oppdatert på sånt (bortsett fra i stikkordsform) hvis dere har så sjelden kontakt?

 

Anonymkode: 6dcb5...4f5

Vi har en meldingstråd som vi holder kontakten gjennom jevnlig (noe vi har opprettholdt i over 15 år) i tillegg til å snakkes på Skype og på telefon om de nære og fortrolige tingene innimellom, selvsagt. Og i tillegg til å treffes fysisk, men det blir mye sjeldnere. Flere av meldingene i tråden er også lange og utbroderende, det er ikke kun snakk om fjas slik som man snakker om kollegaer om. Men det er fjas der også - det er jo noe av det som gjør at samtalen kjennes så naturlig. Ingen meldinger er forresten i stikkordsform, hvorfor tror du det? Det er nettopp oppfølgling av store ting i hverandres liv som du etterlyser som vi klarer å få til gjennom den meldingstråden. Vi har et sterkt vennskap som vi har hatt siden vi var 7 år. Nå er vi i midten av 30-årene. 

Om du synes det er sjeldent å ha kontakt et par dager i uka, dog med en og annen uke hvor vi ikke snakkes, er vi nok ganske forskjellige personer. Jeg synes det er veldig mye. Jeg har mye mer kontakt med disse to enn jeg har med noen andre i mitt liv.