Får du hjelp av foreldrene dine om du er der på besøk med barna?

[AnonymBruker]

Hei. Hvis man er på besøk hos foreldrene sine og man har med barna, hvor mye "hjelp" pleier folk å få? 

Pleier foreldrene dine noen ganger å stå opp med barna eller lar deg sove litt? 

Pleier de å tilby seg å ta stellet på en av dem? 

Pleier de å ville ta med barna dine ut? 

Tilbyr de å holde ungen mens du pakker for dem til stranda? 

 

Anonymkode: f5735...36f

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Noen gjør det, andre ikke.

Anonymkode: be580...3f7

[AnonymBruker]

Svigers hjelper til en del. Står ikke opp med barna men kan bidra på andre vis. 
 

Moren min bidrar lite om jeg ikke speSifikt ber oM noe. 

Anonymkode: 55f67...825

[pautina]

Min far er opp på samme tid som småbarn så vi har alltid sluppet å stå opp på ferie med dem, luksus  

Tom da de var babyer holdt jo de dem noe under middag så vi fikk spise og gikk gjerne og trillet eller bysset eller leste og sang for legging.

baby er skummelt når det er lenge siden, så aner noe her om at du er hos dine og ikke helt får hjelpen du håper på, men det kan bli bedre når de blir større, da er det litt mindre usikkerhet

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gjør det ja. Selv om vi treffes opptil 2 ganger i uka. De begynner å bli gamle da, så det er begrenset hvor mye de kan gjøre, men en halvtime her og der gir uansett litt kvalitetstid med barnebarna. 

Svigers gjør ikke det. De bor litt lengre unna. Det gjør dessverre at det er mer slitsomt å besøke dem. Ikke fordi vi ikke får avlastning, men fordi de ikke finner på noe som helst med barna, og da blir det veldig kjedelig for alle å være der. De blir aldri med på tur eller noe som helst, skal bare sitte hjemme. 

Anonymkode: 70e71...4ac

[AnonymBruker]

pautina skrev (2 minutter siden):

Min far er opp på samme tid som småbarn så vi har alltid sluppet å stå opp på ferie med dem, luksus  

Tom da de var babyer holdt jo de dem noe under middag så vi fikk spise og gikk gjerne og trillet eller bysset eller leste og sang for legging.

baby er skummelt når det er lenge siden, så aner noe her om at du er hos dine og ikke helt får hjelpen du håper på, men det kan bli bedre når de blir større, da er det litt mindre usikkerhet

Jeg har ei på fem som de var veldig engasjert i da hun var både baby og 1,2 og 3 år.. Nå har jeg en på halvannet, så de vet jo godt. Han er ganske enkel og grei.

Jeg fikk maks 5 timer søvn til sammen de første to døgnene, var veldig sliten, barna var ukomfortabele fordi de ikke var hjemme, foreldrene mine har hvit ny sofa, dyre møbler og mange trapper, så flyr rundt og passer på hele tiden med ettåringen på armen, mens jeg pakker til stranda. Femåringen trenger selvsagt ikke den type tilsyn, men hun "passer" på sitt yngre søsken... Det trenger tilsyn 🙂 

Det var mine foreldre som ville vi skulle komme. De savnet oss, de ville vi skulle være her lenge. Vanligvis henter pappa for yngste hater å kjøre bil og trenger en person der, men denne gangen var alt "kom selv, gjør det selv, vi leker med barna 10 min her og der hvis vi vil" type holdning og det var bevisst for da vi skulle dra (tidligere enn planlagt), sier mamma at håper jeg får slappe av litt når jeg kommer hjem, vel vitende om at mannen jobber hver dag 😊.... 

Jeg har ikke tort å be om noe hjelp. Sist gang jeg var der skjelte hun meg ut da jeg spurte om jeg kunne ta en halvtime etter en natt med nattevåk med eldste fordi hun hadde våknet av det... 

 

Anonymkode: f5735...36f

[pautina]

Oi, tror jeg kanskje ville rett og slett sagt det når de ber deg neste gang. Si at det blir for slitsomt med fremmed plass hvor ungene ikke har rutiner og det ikke er tilrettelagt for barn og at du må hente deg inn litt i ferie du og at da er det enklere hjemme så kanskje hun kommer mer på tilbudssiden, i verst fall slipper du til ungene har blitt mye større, men litt trist det og...

[AnonymBruker]

Vi bor endel hos foreldrene mine på ferie siden vi har mye nettverk hvor foreldrene mine bor, men vi må ordne med ungene selv. De hjelper oss i den grad at de lager middag og mat (ikke hver dag, men ofte), og de ordner med leker og basseng til barna. Min mor kan strekke seg til å holde baby mens jeg tisser, men der stopper det i forhold til hvor mye de vil passe. De snakker og er glade i barna, men vil ikke leke med de, stå opp eller passe.

Jeg synes jo det er litt leit, men jeg vet jo at dette er det som skjer og skrur forventningene deretter. Jeg er jo takknemmelig for det de gjør ellers.

Anonymkode: 2c3aa...516

[AnonymBruker]

pautina skrev (3 minutter siden):

Oi, tror jeg kanskje ville rett og slett sagt det når de ber deg neste gang. Si at det blir for slitsomt med fremmed plass hvor ungene ikke har rutiner og det ikke er tilrettelagt for barn og at du må hente deg inn litt i ferie du og at da er det enklere hjemme så kanskje hun kommer mer på tilbudssiden, i verst fall slipper du til ungene har blitt mye større, men litt trist det og...

Jeg må nesten det. Dessverre er det en veldig fin by og vi trives der, så eventuelt booke hotell 😅 

Det er selvsagt greit hvis de hadde vært sånn fra før, men jeg merker det veldig at de har forandret seg bare fra sist vi var der. 

Det er sjeldent vi er der, max tre ganger i året at vi sover over. 

Og nå vil de vi skal komme på hytta deres neste uke, og kjenner at jeg ikke orker.. 

Anonymkode: f5735...36f

[AnonymBruker]

Min mor elsker å være bestemor 😅 så hu står gjerne opp med lille for å avlaste oss når vi er der. De to kan lage middag sammen, bake eller andre ting. Rene ferien for oss de gangene vi er der siden hu er så ivrig 🥰 

Anonymkode: c8d56...941

[pautina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg må nesten det. Dessverre er det en veldig fin by og vi trives der, så eventuelt booke hotell 😅 

Det er selvsagt greit hvis de hadde vært sånn fra før, men jeg merker det veldig at de har forandret seg bare fra sist vi var der. 

Det er sjeldent vi er der, max tre ganger i året at vi sover over. 

Og nå vil de vi skal komme på hytta deres neste uke, og kjenner at jeg ikke orker.. 

Anonymkode: f5735...36f

Bare si det, ikke med en anklage om at du hadde forventet at de skulle hjelpe mer, da blir det fort snudd til at du er den kjipe, bare ærlig om hvor slitsomt det faktisk blir for deg og at nå trenger du litt rutineliv for å få hentet deg inn. Hvis hun virkelig vil ha ett nært forhold til deg og barnebarn burde hun jo da foreslå noen måter å gjøre det til ferie for deg på sånn at det er hun som må foreslå  Tre ganger i året burde hun klare å være litt på tilbudssiden, er jo ikke som om hun er fast barnevakt og blir slitt ut..... og da er jo faktisk ferie muligheten hennes til å lage minner med barnebarna.

[AnonymBruker]

Både foreldrene mine og svigers tar alt ansvar for 5 åringen når vi er på besøk. Svigers bor i nærområdet, og ungen bor der mer eller mindre om hun får lov😅

Jeg sier alltid at de må si ifra når det blir for mye, men de får aldri nok😅 Helt greit, er fint for barnet med så gode besteforeldre🥰

Anonymkode: d7c4e...87a

[AnonymBruker]

Haha. Nope! Hadde «hytteferie» ei uke alene med foreldrene mine nå nettopp. Med to unger, 5åring og 6 mnd baby. De tok ikke éi bleie, foreslo ikke å gjøre noe som helst. Satt egentlig bare å drakk kaffe.. og de er ikke 70 - men 50 😅. 
 

sitter igjen med at de er noen føkkings latsabber. De skal ha «underholding» i form av barnebarn, og kunne si til folk at «vi hadde barnebarna på hytta ei uuuuke i sommer» når de i realiteten gikk og oiet seg over at jentungen snakket litt høyt innimellom eller lo for mye.  

Anonymkode: 7dd59...ba6

[AnonymBruker]

Mine foreldre gjør veldig lite og ingenting uten direkte oppfordring eller spørsmål. De virker rimelig uinteresserte i barnebarna. Svigerforeldrene mine er ledig engasjerte og tar mye initiativ til aktiviteter med dem. De ønsker også å ha barna alene. 

Anonymkode: 0e540...b97

[AnonymBruker]

Fikk barn i 1996, så da var det jo litt andre tider. Barn fikk ikke oppmerksomhet hele tiden, og måtte leke/finne på mer selv. Men, ja, jeg følte at jeg fikk hjelp hvis jeg var hjemme på ferie. Jeg slapp unna mye matlaging og all handling. Og bare det at vi var flere, gjorde jo at barna hadde flere å henvende seg til/prate med/spørre om ting. Barn og besteforeldre har alltid hatt et veldig godt forhold.

Anonymkode: e2a84...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

sitter igjen med at de er noen føkkings latsabber. De skal ha «underholding» i form av barnebarn, og kunne si til folk at «vi hadde barnebarna på hytta ei uuuuke i sommer» når de i realiteten gikk og oiet seg over at jentungen snakket litt høyt innimellom eller lo for mye.  

Anonymkode: 7dd59...ba6

Slik er mine foreldre også. Eller mamma spesifikt, snakker masse om barnebarna til andre som om hun er en involvert bestemor. Det er så langt fra sannheten det er mulig å komme. 

Anonymkode: 0e540...b97

[Pås]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk barn i 1996, så da var det jo litt andre tider. Barn fikk ikke oppmerksomhet hele tiden, og måtte leke/finne på mer selv. Men, ja, jeg følte at jeg fikk hjelp hvis jeg var hjemme på ferie. Jeg slapp unna mye matlaging og all handling. Og bare det at vi var flere, gjorde jo at barna hadde flere å henvende seg til/prate med/spørre om ting. Barn og besteforeldre har alltid hatt et veldig godt forhold.

Anonymkode: e2a84...33c

Jeg fikk to barn på 90-tallet, synes vel ikke noe har endret seg så mye siden da. Besteforeldrene til mine barn var veldig engasjert i lek og på alle måter, så vi fikk mye hjelp og avlastning! Det var ikke slik på 90-tallet ar barn skulle sees, men ikke høres 😉

[AnonymBruker]

Neh, besteforeldre i 2022 vil scrolle på mobilen og slappe av. Og legge ut bilder av barnebarna i sosiale medier, for å vise hvor "gode besteforeldre de er" 🤢🤮

Leke med barna? Nei, det handler om å inkludere de i det daglige, og engasjere de i noe. Hente ved, bake, handle på butikken, gå en tur - whatever. 

Det som er mest skuffende, er at denne gjengen som er besteforeldre nå, hadde mye mer hjelp og avlastning av egne foreldre, enn hva de selv gir egne barn. 

Så dagens besteforeldre er godværstyper - helt greit å "danne relasjon til barnebarna, så lenge de ikke krever noe". Tragisk og trist!

Anonymkode: d61d9...f99

[AnonymBruker]

Hverken foreldre eller svigerforeldre har gjort noe sånn. Men de har bidratt når ungene ble eldre og vi flyttet nærmere hverandre. 

Anonymkode: 2f177...3fa

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 5 år, som kanskje ser besteforeldrene sine én gang i måneden, heller sjeldnere. Da vil de sitte ned og drikke kaffe med andre voksne, og ikke vie han særlig oppmerksomhet - de skal, gud forby, ikke "leke", som de kaller det. 

Jeg tenker bare "wow". Så lite ser de denne gutten, som gleder seg så enormt hver gang til de kommer (lurer på hvorfor, egentlig) - og så orker de knapt interagere med han. Jeg blir lei meg innvendig hver gang de er her, av å se på dette. 

Anonymkode: d61d9...f99