Sliter med depresjoner pga selvhat

[AnonymBruker]

På forhånd beklager lang tekst.

Jeg har hatt gjentakende depresjoner de siste 20-30 årene (er 38). Har gått til flere psykologer, men det var først min siste psykolog som gravde ganske dypt og fant ut hvorfor jeg har utviklet depresjoner. Det dreier seg om at jeg har en sterk overbevisning om at jeg er helt defekt, og har en frykt for å bli forlatt på grunn av at det er så mye galt med meg, og at jeg derfor sliter med relasjoner.

Men jeg klarer ikke å fikse dette, hvordan skal jeg overbevise meg selv om at jeg ikke er helt feil? Ingen psykologer klarer å hjelpe meg med dette. Jeg er ulykkelig uansett hva jeg gjør, om jeg prøver å ha en slags kjæresterelasjon er jeg ulykkelig fordi jeg venter på å bli forlatt, og om jeg holder meg unna og er alene, er jeg ulykkelig fordi det forsterker følelsen av å være en slags feilvare.

Jeg har også barn, og jeg er redd alt dette skal skade ham på noe vis, at mamma er så ulykkelig. Jeg har et helt enormt selvhat inni meg som gjør meg så trist. Hvorfor hater jeg meg selv? 

Jeg er så frustrert over at jeg alltid skal få disse periodene med tungsinn. Når jeg klarer å dytte unna disse tankene er jeg alltid optimistisk, blid og lettvint, så det er ikke sånn at jeg velter meg i negativitet og luller meg inn i mørke tanker. Men plutselig kan de komme og ta helt over. Jeg tar antidepressiva, men de klarer ikke fjerne disse voldsomme "angrepene" som kommer med jevne mellomrom. Og ferie nå er ekstra ille, fordi jeg har sterkt behov for rutinene mine som jeg nå da ikke har. Helger er heller ikke enkle.

Er det noen som har noen råd? Noen som har greid å bli glad i seg selv i voksen alder, selv med store problemer tidigere?

Anonymkode: 8d6df...f2d