Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er en dame i slutten av 30-årene. Har en kjæreste, han har jo selvfølgelig sitt liv, og sånn skal det jo være. Men føler litt at han ikke "har behov" for meg, på samme måte som jeg har. Jeg har alltid vært en usikker person (prøver å ikke vise det), så det kan være grunnen og. Men jeg sa til han for men måneder siden at jeg var redd for at han ikke skulle føle det samme for meg som jeg følte for han. Da sa han at han gjorde det, og jeg ble veldig glad for det. Men føler nå og at jeg ikke er så viktig. Han kan sløve hjemme en søndag istedet for å spørre om jeg vil møtes f.eks. Jeg har nesten ikke noe familie, og de få venninne jeg har er mye sammen med familiene sine. Føler meg mye ensom. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg sier noe særlig om, jeg vil ikke virke svak, og han skal selvfølgelig ikke underholde meg. Tenker jeg må prøve å utvide nettverket, noe jeg har prøvd mange ganger før og. Jeg er så glad i denne mannen: Han er så selvsikker, og jeg er så redd han skal bli lei av meg. Klarer ikke å tenke på hvordan det vil være om han gjør det slutt. Er det andre med lite nettverk, har dere kjæreste eller er singel?

Anonymkode: 53575...a3a

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hei ts,

Jeg forstår veldig godt hvordan dette føles. Var akkurat som å lese om min egen situasjon og hvordan jeg har det selv. Som deg har jeg også få venninner. De er opptatt med sitt i sommer. Selv har jeg liten til ingen kontakt med familie så er mye alene i hverdagen. Er i et nytt forhold selv hvor han har hatt fryktelig mye å gjøre den siste måneden. Da har det blitt lite tid til overs og begge har i tillegg vært syke. På grunn av at han har hatt mye å gjøre så har jeg også følt at jeg ikke er viktig for han. Nå skal han også ha sine barn flere uker sammenhengende ifm ferien. Ettersom vårt forhold er såpass nytt er det ikke naturlig at jeg er med dem. 

Jeg måtte også sjekke ut med han om noe var i veien ifht oss eller noe hadde endret seg. Da fikk jeg beskjed om at alt er i orden og at det kun skyldes at han har hatt mye å gjøre før ferien. 

Jeg vet hvor vanskelig det er å stole på ord når man er usikker. I din situasjon så tenker jeg at du har spurt og blitt forsikret om at han er like glad i deg. Da tror jeg der er viktig å jobbe med å stole på det😊 

Hva med å prøve å finne noen nye hobbier eller aktiviteter å fylle fritiden med?

Anonymkode: dcd4f...a3b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det høres ut som om du skriver om meg og mitt liv.

Veldig slitsomt å ha det slik hele tiden, og skulle ønske jeg var mer opptatt enn hva jeg er.

Jeg prøver også å ha mer aktiviteter for meg selv, slik at jeg ikke hele tiden henger på han.

Anonymkode: a7db1...aba

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar begge to. Jeg har tenkt på dette med hobby og fritid. Har prøvd noe før, men uten å engang komme i snakk med noen. Har flere ting jeg har lyst å prøve, men har ikke så lett for å komme i kontakt med andre, kanskje bare litt småprat hvis det passer sånn. Men får ofte inntrykk av at andre ikke er så interessert i meg. Har blitt mer og mer ensom med årene. Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Skulle ha en familie nå, men istedet føler jeg meg så alene, mens alle rundt meg har familier.

Anonymkode: 53575...a3a

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Uff blir lei meg når jeg leser, fordi det er som å lese om meg selv.

Anonymkode: a7db1...aba

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar begge to. Jeg har tenkt på dette med hobby og fritid. Har prøvd noe før, men uten å engang komme i snakk med noen. Har flere ting jeg har lyst å prøve, men har ikke så lett for å komme i kontakt med andre, kanskje bare litt småprat hvis det passer sånn. Men får ofte inntrykk av at andre ikke er så interessert i meg. Har blitt mer og mer ensom med årene. Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Skulle ha en familie nå, men istedet føler jeg meg så alene, mens alle rundt meg har familier.

Anonymkode: 53575...a3a

Jeg har de samme tankene som deg. Her har jeg også blitt mer og mer ensom med årene. Hadde også trodd at jeg skulle ha en familie til nå. Jeg er ikke der i privatlivet mitt som jeg hadde trodd. De fleste jeg kjenner har også egne familier og det gjør meg ofte lei meg. En tristhet jeg skjuler for kjæresten. Det er jo ikke noe han kan noe for. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg endelig har truffet en bra mann. Derfor jobber jeg med meg selv i forhold til de vanskelige følelsene og min egen usikkerhet. 

Få nye venner i voksen alder er ikke enkelt. Det har jeg også prøvd på. Skulle ønske jeg hadde noen bedre råd til deg❤️ Du er ikke alene❤️

Anonymkode: dcd4f...a3b

  • Hjerte 2
Skrevet (endret)

Du er ikke svak fordi du vil være sammen kjæresten din på en søndag i hvert fall. Det er jo 100% naturlig å ville være mye sammen med kjæresten sin, akkurat. som du skriver vennene dine er med familiene sine. Mennene deres er jo deres kjærester.. Du bør definitivt ta mer initiativ og si fra at du har lyst til å være mer sammen om du stadig sitter alene. 

Når det gjelder venninne dine; er det slik at hvis du spør om de vil bli med på kino eller ut og spise så sier de nei? Klarer dere ikke finne en dag dere begge kan en gang i løpet av de neste ukene? Da jeg hadde full jobb og to barn var jeg fremdeles sammen venner, det er jo. superviktig og hyggelig.

Ikke vær redd for å være til bry for hverken kjæreste eller venninner! Ta din rettmessige plass, vis at du er glad i dem og har lyst til å finne på noe med dem. Noen er fryktelig dårlig til å ta initiativ, det er ikke fordi de ikke vil være med deg. Bli den som tar initiativ. 😄 

Syns det høres litt ut som du trenger hjelp av en terapaut da. En livsstils coach eller noe som er rimeligere enn en psykolog men som kan hjelpe deg å få trua på deg selv. 

Forresten, det finnes en app som heter Venn, hvor man kan få nye venner. :)

Endret av McMary
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har de samme tankene som deg. Her har jeg også blitt mer og mer ensom med årene. Hadde også trodd at jeg skulle ha en familie til nå. Jeg er ikke der i privatlivet mitt som jeg hadde trodd. De fleste jeg kjenner har også egne familier og det gjør meg ofte lei meg. En tristhet jeg skjuler for kjæresten. Det er jo ikke noe han kan noe for. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg endelig har truffet en bra mann. Derfor jobber jeg med meg selv i forhold til de vanskelige følelsene og min egen usikkerhet. 

Få nye venner i voksen alder er ikke enkelt. Det har jeg også prøvd på. Skulle ønske jeg hadde noen bedre råd til deg❤️ Du er ikke alene❤️

Anonymkode: dcd4f...a3b

Han er og en veldig bra mann. Men han er så trygg på seg selv, og selvsikker. De forholdene jeg har vært i tidligere har vært med sånne som er litt usikker på seg selv, sånn som meg. Men han her føler jeg er « så mye bedre.» Er vel derfor jeg og er redd for at han skal bli lei av meg siden jeg ikke har så god selvtillit som han har.

Anonymkode: 53575...a3a

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
McMary skrev (14 minutter siden):

Du er ikke svak fordi du vil være sammen kjæresten din på en søndag i hvert fall. Det er jo 100% naturlig å ville være mye sammen med kjæresten sin, akkurat. som du skriver vennene dine er med familiene sine. Mennene deres er jo deres kjærester.. Du bør definitivt ta mer initiativ og si fra at du har lyst til å være mer sammen om du stadig sitter alene. 

Når det gjelder venninne dine; er det slik at hvis du spør om de vil bli med på kino eller ut og spise så sier de nei? Klarer dere ikke finne en dag dere begge kan en gang i løpet av de neste ukene? Da jeg hadde full jobb og to barn var jeg fremdeles sammen venner, det er jo. superviktig og hyggelig.

Ikke vær redd for å være til bry for hverken kjæreste eller venninner! Ta din rettmessige plass, vis at du er glad i dem og har lyst til å finne på noe med dem. Noen er fryktelig dårlig til å ta initiativ, det er ikke fordi de ikke vil være med deg. Bli den som tar initiativ. 😄 

Syns det høres litt ut som du trenger hjelp av en terapaut da. En livsstils coach eller noe som er rimeligere enn en psykolog men som kan hjelpe deg å få trua på deg selv. 

Forresten, det finnes en app som heter Venn, hvor man kan få nye venner. :)

Jeg mener svak som at jeg ikke vil fortelle hvor ensom jeg føler meg, og at jeg er en usikker person med dårlig selvtillit. Jeg kan møte ett par venninner av og til, men de har så mange rundt seg. Jeg har omtrent ingen. Det er jo fint å være med de, men føler meg litt ubetydelig siden de har så mange andre enn meg. (Familie, svigerfamilie osv.)

Anonymkode: 53575...a3a

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener svak som at jeg ikke vil fortelle hvor ensom jeg føler meg, og at jeg er en usikker person med dårlig selvtillit. Jeg kan møte ett par venninner av og til, men de har så mange rundt seg. Jeg har omtrent ingen. Det er jo fint å være med de, men føler meg litt ubetydelig siden de har så mange andre enn meg. (Familie, svigerfamilie osv.)

Anonymkode: 53575...a3a

Det er ikke noe godt å ha det sånn. Det beste er om du kan både akseptere at du er sånn nå, snakker med kjæreste og venner om det og gjøre noe med det enten ved hjelp av terapi eller selvhjelp på nett og bøker. Du er som du er, og vil du ikke være sånn så må du jobbe med det. Så enkelt og så vanskelig er det faktisk. Det finnes ingen trylleformel, du må finne motivasjonen innenfra. Begynn med noen selvhjelpsbøker eller nettsider, kanskje du forstår at det faktisk. er mulig å stå trygt i deg selv. 

Søk på nettet om lav selvfølelse, da finner du tekster, youtube videoer m.m. som vil dytte deg i riktig retning. 

Kan også anbefale De tre prinsipper, les om det og ta et gratis webinar hos Kjetil Haugmo for eksempel. 

 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han er og en veldig bra mann. Men han er så trygg på seg selv, og selvsikker. De forholdene jeg har vært i tidligere har vært med sånne som er litt usikker på seg selv, sånn som meg. Men han her føler jeg er « så mye bedre.» Er vel derfor jeg og er redd for at han skal bli lei av meg siden jeg ikke har så god selvtillit som han har.

Anonymkode: 53575...a3a

Jeg forstår hva du mener❤️ 

Har du forsøkt å kommunisere med han at du ønsker mer tid med han? Det trenger du ikke å legge frem på en "trengende" måte. Mer legge det frem ved å si at du trives så godt rundt han? Da blir det en samtale ut fra et behov du føler på og ikke et 'angrep' mot han eller noe du mener han gjør feil. Som det nevnes overfor så tenker jeg også det er naturlig å ville tilbringe tid med den man er sammen med. Samtidig er mennesker ulike. Han kan ha et behov for litt alenetid og en sløv hjemmedag av og til. Det er også naturlig. Derimot trenger ikke det å bety at han ikke er glad i deg eller ønsker å gjøre deg usikker. Hvis du skjønner? 

Anonymkode: dcd4f...a3b

AnonymBruker
Skrevet
McMary skrev (1 minutt siden):

Det er ikke noe godt å ha det sånn. Det beste er om du kan både akseptere at du er sånn nå, snakker med kjæreste og venner om det og gjøre noe med det enten ved hjelp av terapi eller selvhjelp på nett og bøker. Du er som du er, og vil du ikke være sånn så må du jobbe med det. Så enkelt og så vanskelig er det faktisk. Det finnes ingen trylleformel, du må finne motivasjonen innenfra. Begynn med noen selvhjelpsbøker eller nettsider, kanskje du forstår at det faktisk. er mulig å stå trygt i deg selv. 

Søk på nettet om lav selvfølelse, da finner du tekster, youtube videoer m.m. som vil dytte deg i riktig retning. 

Kan også anbefale De tre prinsipper, les om det og ta et gratis webinar hos Kjetil Haugmo for eksempel. 

 

Takk for tips. Jeg har lest om og prøvd å jobbe med selvtillit og selvfølelse i alle år.

Anonymkode: 53575...a3a

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår hva du mener❤️ 

Har du forsøkt å kommunisere med han at du ønsker mer tid med han? Det trenger du ikke å legge frem på en "trengende" måte. Mer legge det frem ved å si at du trives så godt rundt han? Da blir det en samtale ut fra et behov du føler på og ikke et 'angrep' mot han eller noe du mener han gjør feil. Som det nevnes overfor så tenker jeg også det er naturlig å ville tilbringe tid med den man er sammen med. Samtidig er mennesker ulike. Han kan ha et behov for litt alenetid og en sløv hjemmedag av og til. Det er også naturlig. Derimot trenger ikke det å bety at han ikke er glad i deg eller ønsker å gjøre deg usikker. Hvis du skjønner? 

Anonymkode: dcd4f...a3b

Jeg vil ikke virke påtrengende. Han har jobb og barn, og vi møtes av og til. Han tar og initiativ noen ganger. Men jeg tenker på han hele tiden, og skumme gjerne vært med han hele tiden, men sånn er det jo ikke for alle.

Anonymkode: 53575...a3a

AnonymBruker
Skrevet

Ser dere er flere i samme båt her. Syns det er trist at dere føler dere ensomme ❤️ Mulig  noen av dere bor i samme by? 🤗

Anonymkode: 93b79...c1e

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor ofte ser du han da?

Har du egentlig bruk for en slik kjæreste?

Han vil jo ikke bli mer intressert i deg i fremtiden. 

 

Anonymkode: 59818...204

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg vil ikke virke påtrengende. Han har jobb og barn, og vi møtes av og til. Han tar og initiativ noen ganger. Men jeg tenker på han hele tiden, og skumme gjerne vært med han hele tiden, men sånn er det jo ikke for alle.

Anonymkode: 53575...a3a

Han jeg er sammen med har også barn. Min tilnærming til det har vært at ukene han har barna har jeg ingen forventninger om å møtes. Da lar jeg han ha tiden med dem uten å at han skal føle noe på samvittigheten overfor meg. I hans uker med barna snakker vi litt på telefon og over meldinger. I ukene han ikke har barna forventer jeg mer. Da forventer jeg at han prioriterer meg på lik linje med andre ting. Naturligvis kan ting oppstå og uforutsette ting skje (slik som den siste måneden). Det handler om å gi og ta og møtes på halvveien. 

Det at han har jobb er ingen unnskyldning for å nedprioritere forholdet. Det må du ikke akseptere. Mange har jobb, og mange en krevende jobb med mye ansvar. De klarer allikevel å prioritere sin partner. Det tenker jeg din kjæreste må kunne også.

Jeg visste fra starten at annenhver uke så kan jeg ikke forvente noe. Det vet jeg har hjulpet meg mtp at jeg har hatt realistiske forventinger. Sommeren nå kjenner jeg blir tung, men jeg prøver å holde motet oppe.

Om du føler noe er galt er det bedre å ta praten igjen nå enn at det går enda lenger tid. Om du ikke sier noe så tenker han at alt er greit. 

Anonymkode: dcd4f...a3b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...