Forlate mannen for å beskytte barna

[AnonymBruker]

Hvilke muligheter har en egentlig til å gå fra mannen for å beskytte barna? Om en går vil jo mannen ha rett til samvær med barna. Ofte er det få eller ingen beviser, dermed blir det en sier bare ord mot ord. Snakk om skjult vold og rus. Ikke daglig. Lett å si at en bare må gå for barnas skyld. Men ved å gå vil det bli verre for barna som må være alene med faren 

Anonymkode: 957eb...861

[AnonymBruker]

Ta kontakt med krisesenter for samtale, de har også advokater du kan få råd av.

jeg ble lenge for barna. Da jeg skjønte at jeg ikke beskyttet dem av å være der med sakte men sikkert bare ble brutt ned dro jeg. Jeg er en bedre mamma nå og kan være en reell støtte for dem. det kan du også - uansett om han får samvær

Anonymkode: 56913...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta kontakt med krisesenter for samtale, de har også advokater du kan få råd av.

jeg ble lenge for barna. Da jeg skjønte at jeg ikke beskyttet dem av å være der med sakte men sikkert bare ble brutt ned dro jeg. Jeg er en bedre mamma nå og kan være en reell støtte for dem. det kan du også - uansett om han får samvær

Anonymkode: 56913...aca

Takk for råd. Hvordan har situasjonen blitt for barna etter at du dro? Føler du deg trygg når de er hos faren? Har du opplevd å bli trodd på det du fortalte, og hvor mye samvær har han nå? Mange spørsmål 

Anonymkode: 957eb...861

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, ts. Og sitter med nøyaktig de samme spørsmålene. Så håper det kommer flere svar fra noen med erfaring her!

Jeg har små barn og hadde i utgangspunktet tenkt å vente med å gå til barna ble større slik at de kunne uttale seg om samvær selv. Men etter samtaler på krisesenter har jeg begynt å vurdere å komme meg bort så fort det lar seg gjøre. Men det er skummelt, og jeg føler meg svært usikker. Føler at jeg gambler med barna mines liv hvis jeg går med tanke på hvor mye samvær deres uforutsigbare, aggressive og uansvarlige far kan få.

Anonymkode: cd0e7...a1f

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg også er i samme situasjon med de samme spørsmålene... 

Anonymkode: 96a10...613

[AnonymBruker]

Desverre så har far samværsrett frem til han er ansett uskikket av offentlige instanser. Og det kan være være for dem å være alene med en ruset og voldelig person enn om du er sammen med ham og passer på. Du får riktignok ikke alltid passet på da heller for du har sikkert en jobb og andre ting utenfor hjemmet.

Men.. forblir du sammen med ham og noen melder til bv så har du skyld i å ikke ha gjort noe med situasjonen og dere kan bli vurdert uskikket som foreldre begge to. Å ikke gjøre noe er heller ikke bra. Dvs var jeg deg ville jeg gått til bv og forklart situasjonen. Du vil gjøre barnas beste og trenger hjelp. Rus og vold er hans last, ikke deres felles. 

Det er ingen garanti for at alt vil løse seg. Kanskje vil han skjule svakhetene sine og  spille kortene sine riktig for å få komme unna. Likevel er det bedre å ha prøvd og hatt muligheten til å redde barna enn å aldri ha gjort noe i det hele tatt. I historier om vold/rus eller misbruk så er ofte barna når de vokser opp bitrere på den som visste men ikke gjorde noe, enn den som faktisk gjorde ugjerningen. Å vite men ikke beskytte er et veldig stort svik.  Ingen løsninger har noen garantier desverre men du må gi det et forsøk. Vær åpen og ærlig om alt, og satse på at noen vil hjelpe deg og se hans sanne jeg. 

Anonymkode: 3c598...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for råd. Hvordan har situasjonen blitt for barna etter at du dro? Føler du deg trygg når de er hos faren? Har du opplevd å bli trodd på det du fortalte, og hvor mye samvær har han nå? Mange spørsmål 

Anonymkode: 957eb...861

Situasjonen har blitt bedre for oss alle. Far slet med depresjon og ble sint/aggressiv og jeg og barna slet med traumer etter dette. Jeg hadde truet i åresvis med at hvis han fortsatte oppførselen så kom jeg til å gå. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente til barna ble større men til slutt ble situasjonen uholdbar, jeg orket ikke å være i samme rom som ham, hadde masse traumer i kroppen og jeg måtte komme meg ut. Det tok sinnsykt mye å gå, det føltes som å gå gjennom tjære og var helt jævlig, jeg ble utrolig deprimert og var fullstendig ute av balanse. Det tok alt jeg hadde å ikke bryte sammen foran barna. Jeg hadde advokat som sa jeg kunne håpe på 70-80% samvær men som var ærlig å sa det vil jo gi en enorm konflikt. Jeg valgte å gi ham en sjanse, han begynte i terapi, vi fikk barna i terapi og han oppførte seg gjennom hele prosessen. Fordi jeg ikke laget masse bråk har vi lå et godt samarbeidsforhold og jeg får se barna flere ganger den uken de ikke er hos meg og han oppdaterer meg om hvordan de har det. Alle jeg snakket med trodde på meg (venner, familie, Krisesenter, terapauter, lege). Han har 50%. Han vet at det er mange som vet hva han har gjort og heldigvis har han ikke nektet for det. Jeg tror han håper vi finner tilbake igjen - det får vi se, jeg må komme meg først før jeg i det hele tatt kan vurdere det.

Anonymkode: 56913...aca

[AnonymBruker]

Er han voldelig mot barna? Jeg vet ikke om det kan være en ide å begynne å dokumentere hendelser? Hvis han ruser seg vil jeg tro at han kanskje ikke er så interessert i en 50% deling? 
 

Tror nok det lønner seg for barna at du går. For barn å være vitne til vold er likt som om de skulle utsettes for det selv. Jeg er et sånt barn så vet hva jeg snakker om. Hadde vold og rus i hjemmet og en mor som var emosjonelt fraværende og som jeg har støttet i alle år. Måtte bli voksen før jeg forsto at jeg var utsatt for omsorgssvikt. I mitt hjem var det kun vold under rus og det var ikke så ofte, men i sum var det for mye. Moren min klarere å bryte ut når jeg var 11 år. Det var for sent. Hun burde gått fra han mye før, men klarte ikke. Veldig vanskelig for barn for man er jo veldig glad i faren sin og som barn så vet man ikke noe annet. Jeg måtte faktisk bli voksen før jeg forsto at jeg hadde blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg hadde beskyttet moren min som var så hardtarbeidende og trodd på at hun måtte jobbe så mye. Men egentlig var hun totalt fraværende. 
 

Når du opplever vold gjør det jo noe med dine omsorgsevner. Du får nok med deg selv og må klare å overleve. Barna dine merker dette, men de kjenner ikke til noen annet. Det er potensielt veldig skadelig for dine omsorgsevner som mor. Selv om du vil beskytte de. 

Anonymkode: 4eb6f...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Desverre så har far samværsrett frem til han er ansett uskikket av offentlige instanser. Og det kan være være for dem å være alene med en ruset og voldelig person enn om du er sammen med ham og passer på. Du får riktignok ikke alltid passet på da heller for du har sikkert en jobb og andre ting utenfor hjemmet.

Men.. forblir du sammen med ham og noen melder til bv så har du skyld i å ikke ha gjort noe med situasjonen og dere kan bli vurdert uskikket som foreldre begge to. Å ikke gjøre noe er heller ikke bra. Dvs var jeg deg ville jeg gått til bv og forklart situasjonen. Du vil gjøre barnas beste og trenger hjelp. Rus og vold er hans last, ikke deres felles. 

Det er ingen garanti for at alt vil løse seg. Kanskje vil han skjule svakhetene sine og  spille kortene sine riktig for å få komme unna. Likevel er det bedre å ha prøvd og hatt muligheten til å redde barna enn å aldri ha gjort noe i det hele tatt. I historier om vold/rus eller misbruk så er ofte barna når de vokser opp bitrere på den som visste men ikke gjorde noe, enn den som faktisk gjorde ugjerningen. Å vite men ikke beskytte er et veldig stort svik.  Ingen løsninger har noen garantier desverre men du må gi det et forsøk. Vær åpen og ærlig om alt, og satse på at noen vil hjelpe deg og se hans sanne jeg. 

Anonymkode: 3c598...baf

Ja det er lett å si du må gå for å beskytte barna, barna blir bitter for at du ikke gjorde noe. Men om jeg går vil han få 50% eller mer. Og fortsatt ruse seg og utsette barna for farlige situasjoner og traumer. Uten at jeg kan være der og passe på. Ingen mistenker han for noe. Han er godt likt, har en god jobb. Mange venner. Det er ikke bare å ta barna og gå. Far har like mye rett til å ha barna boende

Anonymkode: 957eb...861

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvilke muligheter har en egentlig til å gå fra mannen for å beskytte barna? Om en går vil jo mannen ha rett til samvær med barna. Ofte er det få eller ingen beviser, dermed blir det en sier bare ord mot ord. Snakk om skjult vold og rus. Ikke daglig. Lett å si at en bare må gå for barnas skyld. Men ved å gå vil det bli verre for barna som må være alene med faren 

Anonymkode: 957eb...861

I det minste vil de da vite at mor bryr seg om de og ikke synes vold og rus er greit. Det tror de du synes hvis du blir.

Det er verdt mer enn du aner. 

Anonymkode: eb9a9...b22

[Diezel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det er lett å si du må gå for å beskytte barna, barna blir bitter for at du ikke gjorde noe. Men om jeg går vil han få 50% eller mer. Og fortsatt ruse seg og utsette barna for farlige situasjoner og traumer. Uten at jeg kan være der og passe på. Ingen mistenker han for noe. Han er godt likt, har en god jobb. Mange venner. Det er ikke bare å ta barna og gå. Far har like mye rett til å ha barna boende

Anonymkode: 957eb...861

Hvorfor skulle han få mer enn 50%? 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det er lett å si du må gå for å beskytte barna, barna blir bitter for at du ikke gjorde noe. Men om jeg går vil han få 50% eller mer. Og fortsatt ruse seg og utsette barna for farlige situasjoner og traumer. Uten at jeg kan være der og passe på. Ingen mistenker han for noe. Han er godt likt, har en god jobb. Mange venner. Det er ikke bare å ta barna og gå. Far har like mye rett til å ha barna boende

Anonymkode: 957eb...861

Men noen må jo vite at han ruser seg? Hvor får han rusmidlene fra? Legemidler? Kjøp på gata?

[AnonymBruker]

Du skal ikke være redd for å ikke bli trodd. Kontakt krisesenter ❤

Anonymkode: 30ea8...9ea

[Diezel]

Og du; du forlater ham ikke bare for barnas del - men for din del også

[AnonymBruker]

Anmeld han. Da er det mulighet for at han blir dømt, og da har du automatisk 100% omsorgsrett.

Anonymkode: d186d...7be

[AnonymBruker]

Kontakt krisesenteret🧡

Dokumenter i tillegg den psykiske volden og rusepisodene (skriv det ned i ei dagbok for eksempel), og prøv å ta opp episoder med utagereing/psykisk vold på tlf (så han ikke merker det selvsagt). Lykke til!

Anonymkode: 0506d...aaa

[Diezel]

Det går også helt fint an å kontakte krisesenter uten at det fører til anmeldelse osv osv - du kan f.eks si du vil ha en anonym samtale - det kan hjelpe 💕