Selvhjelp ved spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

I noen tråder på KG i det siste, så er det veldig mange som forteller at de har hatt en spiseforstyrrelse. 
 

De kommer jo i ulike varianter og alvorlighetsgrader, men jeg forstod at det sitter en del her med erfaring.

Jeg hadde satt pris på om noen ville dele tips til konkrete ting å gjøre for å jobbe seg ut av dette. For min del er det ikke alvorlig nok til å utløse hjelp i helsevesenet (utover fastlegen, som veldig gjerne ønsker å hjelpe men ikke har veldig mye kunnskap..), så jeg står ganske alene. For min del er det veldig restriktivt inntak uten noe form for overspising..men noen ting er sikkert nyttig uansett om du har erfaring med det ene eller andre.

Ønsker ikke å fortelle mye om min situasjon.

Anonymkode: 268d9...207

[AnonymBruker]

Spis 4 måltider om dagen, og hold deg aktiv sosialt eller fysisk/ emosjonelt og ikke ha tanker på mat. 
kast badvekten, ha det gøy og hold deg til de måltidene du skal spise. Etterhvert blir hjernen sterkere 

Anonymkode: 882a3...aa1

[AnonymBruker]

Kan anbefale boken Få Bukt Med Overspising, tror forfatteren heter Fairburn eller Fairbank. Det er selvhjelpsprogram i boka.

Anonymkode: 5e395...75b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan anbefale boken Få Bukt Med Overspising, tror forfatteren heter Fairburn eller Fairbank. Det er selvhjelpsprogram i boka.

Anonymkode: 5e395...75b

Ts skriver jo at hun ikke har problemer med overspising. 

Jeg anbefaler også å kaste alt som kan minne om vekt. 

Anonymkode: e2830...b4a

[AnonymBruker]

Jeg fikk behandling i helsevesenet, så jeg jobbet meg ikke ut av det alene. Men jeg jobbet med meg selv både underveis i behandlingen og etterpå, for det tok lang tid før jeg hadde et godt forhold til vekt, kropp og meg som person.

Fokus på mine egne håp og drømmer var viktig for meg. Det jeg gjerne ville gjøre og oppleve, men ikke ville klare ordentlig så lenge matinntak og vekt styrte. Det varierer jo mye. Men for min del var det en type utdanning og jobb som interesserte meg. Og jeg hadde et sterkt ønske om å få barn og være i stand til å ta meg av et barn en dag. Jeg hadde ikke noen tro på at en mann noen gang ville ha barn med meg, men jeg måtte skyve bort den tanken og fokusere på hva jeg ønsket. Jeg mistet mensen over flere år, og det var skremmende da den kom igjen fordi det betydde at "kroppen hadde gode nok fettlagre". Men det hjalp meg å tenke at det er faktisk sånn det skal være, jeg vil ha en fruktbar kropp. Jeg burde heller ikke ha et forstyrret forhold til mat og kropp når jeg skulle oppdra et barn som skulle få et godt forhold til seg selv. 

Ellers, under behandlingen, vet jeg at jeg fokuserte på at jeg skal prøve å spise, prøve å gå opp, prøve å holde ut over litt tid. Å snu fra at å ikke spise var å ha kontroll (det føltes slik, selv om det ikke stemte) til at å bestemme at jeg SKAL gå opp i vekt og det er å ha kontroll og være sterk. 

Jeg kastet vektene ut av huset (ja, jeg hadde flere...) lenge. Nå har jeg vært frisk i mange år, og tåler at mannen min har en vekt på badet og jeg har veid meg på den av nysgjerrighet uten at det ble et problem. 

Jeg fokuserte alt jeg kunne på det som jeg likte med meg selv, og på å ikke automatisk tenke at alle andre syntes jeg var stygg, rar og kjedelig. Dette var noe jeg både tenkte og følte mye av, og det ga meg trang til å kutte ned på mat, fordi kontrollen og sulten tok fokus fra og dempet følelsene. Jeg måtte overvinne den trangen. Den ga seg veldig, veldig gradvis og ble til slutt helt borte. 

Det tok lang tid før jeg kom dit, men da jeg var i ferd med å bli frisk, mener jeg at det hjalp å stole på kroppen. På sult- og metthetsfølelsen. I dag merker jeg at matinntaket blir regulert av seg selv. Jeg kan spise mye av noe veldig godt til middagen, og ikke orke noe særlig til kvelds. Vi overstyrer disse signalene fra kroppen noe veldig ved en spiseforstyrrelse. Men da jeg etterhvert erfarte at jeg kunne lytte til suten og følelsen av å være mett og vekten holdt seg stabil, var det en fantastisk opplevelse. Jeg hadde trodd, eller følt, at jeg ville rase opp i vekt og aldri stoppe.  

God bedring ❤️ 

 

Anonymkode: 75e51...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ts skriver jo at hun ikke har problemer med overspising. 

Jeg anbefaler også å kaste alt som kan minne om vekt. 

Anonymkode: e2830...b4a

Jada, men boka har info om flere av lidelsene. Mange veksler også mellom de ulike formene. Og problematikken bak er ofte liknende. 

Anonymkode: 5e395...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg fikk behandling i helsevesenet, så jeg jobbet meg ikke ut av det alene. Men jeg jobbet med meg selv både underveis i behandlingen og etterpå, for det tok lang tid før jeg hadde et godt forhold til vekt, kropp og meg som person.

Fokus på mine egne håp og drømmer var viktig for meg. Det jeg gjerne ville gjøre og oppleve, men ikke ville klare ordentlig så lenge matinntak og vekt styrte. Det varierer jo mye. Men for min del var det en type utdanning og jobb som interesserte meg. Og jeg hadde et sterkt ønske om å få barn og være i stand til å ta meg av et barn en dag. Jeg hadde ikke noen tro på at en mann noen gang ville ha barn med meg, men jeg måtte skyve bort den tanken og fokusere på hva jeg ønsket. Jeg mistet mensen over flere år, og det var skremmende da den kom igjen fordi det betydde at "kroppen hadde gode nok fettlagre". Men det hjalp meg å tenke at det er faktisk sånn det skal være, jeg vil ha en fruktbar kropp. Jeg burde heller ikke ha et forstyrret forhold til mat og kropp når jeg skulle oppdra et barn som skulle få et godt forhold til seg selv. 

Ellers, under behandlingen, vet jeg at jeg fokuserte på at jeg skal prøve å spise, prøve å gå opp, prøve å holde ut over litt tid. Å snu fra at å ikke spise var å ha kontroll (det føltes slik, selv om det ikke stemte) til at å bestemme at jeg SKAL gå opp i vekt og det er å ha kontroll og være sterk. 

Jeg kastet vektene ut av huset (ja, jeg hadde flere...) lenge. Nå har jeg vært frisk i mange år, og tåler at mannen min har en vekt på badet og jeg har veid meg på den av nysgjerrighet uten at det ble et problem. 

Jeg fokuserte alt jeg kunne på det som jeg likte med meg selv, og på å ikke automatisk tenke at alle andre syntes jeg var stygg, rar og kjedelig. Dette var noe jeg både tenkte og følte mye av, og det ga meg trang til å kutte ned på mat, fordi kontrollen og sulten tok fokus fra og dempet følelsene. Jeg måtte overvinne den trangen. Den ga seg veldig, veldig gradvis og ble til slutt helt borte. 

Det tok lang tid før jeg kom dit, men da jeg var i ferd med å bli frisk, mener jeg at det hjalp å stole på kroppen. På sult- og metthetsfølelsen. I dag merker jeg at matinntaket blir regulert av seg selv. Jeg kan spise mye av noe veldig godt til middagen, og ikke orke noe særlig til kvelds. Vi overstyrer disse signalene fra kroppen noe veldig ved en spiseforstyrrelse. Men da jeg etterhvert erfarte at jeg kunne lytte til suten og følelsen av å være mett og vekten holdt seg stabil, var det en fantastisk opplevelse. Jeg hadde trodd, eller følt, at jeg ville rase opp i vekt og aldri stoppe.  

God bedring ❤️ 

 

Anonymkode: 75e51...ba7

Tusen takk for utfyllende svar ❤️ Kjenner igjen den der urasjonelle frykten i siste setning 🙈 er ikke helt der at jeg er klar, men samler meg tips. 
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spis 4 måltider om dagen, og hold deg aktiv sosialt eller fysisk/ emosjonelt og ikke ha tanker på mat. 
kast badvekten, ha det gøy og hold deg til de måltidene du skal spise. Etterhvert blir hjernen sterkere 

Anonymkode: 882a3...aa1

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jada, men boka har info om flere av lidelsene. Mange veksler også mellom de ulike formene. Og problematikken bak er ofte liknende. 

Anonymkode: 5e395...75b

Takk for tips! Lurt å holde seg opptatt ja.. Spise foran tv’en er faktisk ganske ok, nettopp av de grunnene en «ikke bør gjøre det» (tenker ikke helt over hvor mye du spiser..)

Anonymkode: 268d9...207

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått hjelp, men jeg har prøvd å hjelpe meg selv. Mitt fokus var at jeg ønsket å se sunn og frisk ut, og jeg ønsket å ha et fint hår og pent utseende, så da ble jeg opptatt av å drikke nok vann, spise frukt og grønnsaker og bær slik at kroppen fikk nok vitaminer og mineraler. 

Anonymkode: 80181...67c

[AnonymBruker]

Ta tak i problematikken bak spiseforstyrrelsen. Snakk med en psykolog om livet og følelsene dine. Hendelser og relasjoner. Spiseforstyrrelser er bare et symptom. Finn problemet.

Anonymkode: 9b356...10b

[AnonymBruker]

Sjekk megsy_recovery på youtube og instagram - hun har mange gode råd!

Anonymkode: 46a81...0d3

[Marye]

Jeg hadde bulimi da jeg var 15-16, men da jeg var 17 spiste/spy jeg ikke, bare trente veldig mye. Det er flaut å innrømme, men jeg likte oppmerksomheten, men til slutt var jeg mettet av å få oppmerksomhet og greide legge det av meg. Fikk små tilbakefall i voksen alder fordi jeg måtte slanke meg, men greide snu det selv. Fikk aldri hjelp, bare en-to samtaler med BUP, da jeg var 16. turte ikke innrømme at jeg stjal penger til mat fra mamma så sluttet på BUP.

[AnonymBruker]

Å spise i sosiale settinger er ganske vanskelig for meg fordi det er så mye jeg ikke vil spise.

Men av og til er jeg i jobbsituasjoner f.eks eller med en viss gruppe mennesker, det jeg ønsker å framstå som relativt ´normal´ Så ofte har jeg faktisk brukt jobb og sånt som eksponering for mat som jeg ikke hadde spist hjemme fordi jeg hadde overtenkt det.

Men når jeg har spist det èn gang i sosiale lag, og ikke har tid eller mulighet tid å freake ut over det, og opplever at det går greit, så tenker jeg at jeg kan spise det samme noen annen gang også.

Jobb har hjulpet meg mye fordi jeg ønsker å fremstå som proffesjonell, og derfor må fremstå som mer ukomplisert enn jeg egentlig er. Det er bra eksponering, og det er den personen jeg vil være. Jeg ønsker å kunne være fleksibel og omgjengelig. 

 

Anonymkode: 6a3f5...074

[AnonymBruker]

Det finnes ei bok som heter Sterk/ svak, den har hjulpet mange!

Anonymkode: d6b30...2c8

[AnonymBruker]

- Kaste badevekt

- Droppe store speil

- Finne positive måter å håndtere stress på 

- Venne deg til å smake på ting du føler ubehag ovenfor

- Venne deg til å spise helt vanlig kosthold og kaloriinntak. Om du trener ordinært 2-4ganger i uka bør du ligge på rundt 2000 kalorier 

Du kan godt spise sunt og variert - tenk på mat som byggeklosser for hjerne og kroppens indre. 
 

Du MÅ ikke spise noe utover dagens «meny», men prøv avogtil å bare kjøpe en skolebolle, is eller noe annet som ikke er planlagt. Målet er å spise noe uten dårlig samvittighet eller restriktiv atferd etterpå. 

Anonymkode: 19437...493

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest tråden, men her er mine beste tips. 

- fokus på faste måltid: 4 måltider og to snacks. Prøv å jobb deg mot normale og balanserte mengder.  Dersom du ikke vet hva dette er så ligger mange kostholdsplaner ute på nett. Vær obs på at du ikke ser på fitnessplaner ol. 

- slutt å følg alt som er triggende på sosiale medier i starten.  Likevel - vit at du aldri kan eliminere alle triggere, men i begynnelsen kan det være greit å fjerne de du kan. Dersom du opplever noe som trigger- vær bestemt på å fortsette tilfriskningen og at det ikke er en unnskyldning til å fortsette i spiseforstyrrelsen. Du gjør dette for deg og ditt liv!

- skriv dagbok! På denne måten vil du bli mer bevisst over egne tanker og følelser, hva som er vanskelig og ikke. Slik vil det også bli enklere å lære hvordan du kan jobbe med dine spesifikke utfordringer.

- kast din egen baderomsvekt. Dersom du er undervektig ville jeg laget en avtale med legen om å veie deg der regelmessig (4, 2, 1 gang i måneden- alt ettersom hva som passer deg). Her kan du også veie deg med ryggen til, men er viktig at noen har kontroll på vektutvikling slik at du ikke plutselig dør om.

Masse lykke til! Jeg kan si med hånda på hjertet at livet er så mye rikere og bedre uten anoreksi. Så klart, innimellom kan jeg savne det, men det varer stort sett i maks 24 timer. Jeg studerer, har samboer og lever et fantastisk liv. Det trodde jeg aldri for ti år siden. Jeg heier på deg og alle andre som står i den dritten❤

 

Anonymkode: c76b5...d95

[AnonymBruker]

For meg er problemene med mat knyttet til traumer. Jo mer trigget jeg er jo vanskeligere er det å spise. 
I de vanskeligste periodene så spiser jeg på faste tidspunkt og har «trygg» mat som er enklere å spise. 
Jobber så med å roe ned kroppen og hodet slik at jeg ikke er så trigget. 

Som de fleste sier så vil jeg også råde deg til å ikke ha vekt hjemme. 

Anonymkode: 4dcd2...5d5

[AnonymBruker]

Kanskje jeg skal gjemme vekta ned i kjelleren etter sommeren..men har klart å gå fra 4 veiinger om dagen til bare en, så mulig det går uten. (BMI på 19,5 - så ingen fysisk fare) Takk for alle tips og erfaringer ❤️ 
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå har jeg ikke lest tråden, men her er mine beste tips. 

- fokus på faste måltid: 4 måltider og to snacks. Prøv å jobb deg mot normale og balanserte mengder.  Dersom du ikke vet hva dette er så ligger mange kostholdsplaner ute på nett. Vær obs på at du ikke ser på fitnessplaner ol. 

- slutt å følg alt som er triggende på sosiale medier i starten.  Likevel - vit at du aldri kan eliminere alle triggere, men i begynnelsen kan det være greit å fjerne de du kan. Dersom du opplever noe som trigger- vær bestemt på å fortsette tilfriskningen og at det ikke er en unnskyldning til å fortsette i spiseforstyrrelsen. Du gjør dette for deg og ditt liv!

- skriv dagbok! På denne måten vil du bli mer bevisst over egne tanker og følelser, hva som er vanskelig og ikke. Slik vil det også bli enklere å lære hvordan du kan jobbe med dine spesifikke utfordringer.

- kast din egen baderomsvekt. Dersom du er undervektig ville jeg laget en avtale med legen om å veie deg der regelmessig (4, 2, 1 gang i måneden- alt ettersom hva som passer deg). Her kan du også veie deg med ryggen til, men er viktig at noen har kontroll på vektutvikling slik at du ikke plutselig dør om.

Masse lykke til! Jeg kan si med hånda på hjertet at livet er så mye rikere og bedre uten anoreksi. Så klart, innimellom kan jeg savne det, men det varer stort sett i maks 24 timer. Jeg studerer, har samboer og lever et fantastisk liv. Det trodde jeg aldri for ti år siden. Jeg heier på deg og alle andre som står i den dritten❤

 

Anonymkode: c76b5...d95

Takk! Glad du har det godt i dag! ❤️Men jeg hadde lagt på meg enormt om jeg skulle spist 4 måltider til dagen. Skal prøve på 3 og se litt an. Jeg er faktisk ikke på så mange sosiale medier, så jeg «følger» ingen egentlig, kun venner på fb og snap 😂 er bikka 40, og har relativt store barn..  Dagbok var et interessant forslag, skal se på det. Må evt finne ut praktisk, for er livredd for at noen skulle funnet det 🙈 ingen som vet jeg strever med dette (utenom legen). Er glad i å skrive egentlig..

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

- Kaste badevekt

- Droppe store speil

- Finne positive måter å håndtere stress på 

- Venne deg til å smake på ting du føler ubehag ovenfor

- Venne deg til å spise helt vanlig kosthold og kaloriinntak. Om du trener ordinært 2-4ganger i uka bør du ligge på rundt 2000 kalorier 

Du kan godt spise sunt og variert - tenk på mat som byggeklosser for hjerne og kroppens indre. 
 

Du MÅ ikke spise noe utover dagens «meny», men prøv avogtil å bare kjøpe en skolebolle, is eller noe annet som ikke er planlagt. Målet er å spise noe uten dårlig samvittighet eller restriktiv atferd etterpå. 

Anonymkode: 19437...493

Speil er ok, dette har ingenting med utseende å gjøre for meg. Om noe, så minner det (og bilder) meg bare på at ting har gått for langt. Men 2000?? Selv med 3-4 mil løping i uka så forbrenner jeg ikke mer enn ca 1800 gjennomsnittlig til dagen (ifg smartklokka). Resten skal jeg ta med! 👍 spist is i dag faktisk, smakt KjempeYES for første gang siden barndommen. Det gikk fint, men hadde jo løpt en mil rett før så da var det ok 🙄

Anonymkode: 268d9...207