Når begynte dere å se babyens grunnleggende temperament?

[AnonymBruker]

Og hvordan så dere det?

Leste at man begynte å se det rundt 5 mnd alder. Min er 3 mnd nå.

Anonymkode: 1ca3b...74c

[AnonymBruker]

Det gikk veldig gradvis, syns jeg. Jeg fikk en vag opplevelse av hvem våre to var helt fra de første ukene, men da var det nok mye av det som var mine tolkninger uten at det nødvendigvis fortsatte å stemme. Det er sider ved temperamentet jeg oppfattet at de hadde som babyer, som har endret seg etter hvert som de vokste. Og sider vi ikke merket det første året som har blitt tydelige senere.

Det jeg vet jeg tydelig la merke til tidlig, fra ca. 3 mnd., var at den ene var en aktiv type og den andre så ut til å være en roligere, mer forsiktig og observerende type. Før 3 mnd. syns jeg ikke det var så tydelig, men jeg husker svigermor sa om den eldste at hun der er aktiv alt som nyfødt.

Anonymkode: 543eb...18d

[AnonymBruker]

Ingen fler som har et bevisst forhold til dette?😊

Anonymkode: 1ca3b...74c

[AnonymBruker]

Barnet mitt er bare 2 år, men har veldig lik personlighet nå som da han var nyfødt. Han var veldig klistremerkebaby som veldig fort ble misfornøyd, og i dag har jeg en veldig kosete, men også veldig viljesterk, 2-åring. Kos og nærhet er altså fortsatt viktig, samtidig som barnet også blir fort misfornøyd og hyler, spreller og gjør ting han ikke får lov til. Ikke enkel som nyfødt, og ikke enkel nå. 

Anonymkode: 118e8...23e

[Flamme]

Så det egentlig helt fra starten av føler jeg.

[AnonymBruker]

Vil si at det kom ca fra 2-3 ukers alder. 

Anonymkode: a50aa...5a0

[mingus]

Jeg kjenner igjen den illsinte skrikingen til første som baby, som han fortsatt gjør til trass i dag 😅 snart 4 år. Lillesøster er nesten 6 måneder og hyler nesten aldri,men ved middagsbordet sitter hun og slår i bordet mens hun stirrer intenst på en av oss og høres ut som kjefting, diktator-oppførsel. Får se om det stemmer senere 😆

[AnonymBruker]

Mine barn hadde selvfølgelig personlighet som ble tydelig som baby og småbarn, men nå når jeg har store barn (18, 18 og 27 år) står det helt klart for meg at personlighet som småbarn ikke nødvendigvis sier noe om hvordan de utvikler seg opp gjennom livet. Det skjer mye som påvirker utvikling av hvordan de videre blir som mennesker. 

Eldste gutt: Svært kvikk og aktiv som 1-6 åring, og med en pratsomhet, kreativitet og fantasi som gjorde ham til et sosialt midtpunkt. Med alderen endret hans mentale kapasitet seg til mer og mer grubling, istedenfor lekenhet, og han ble ganske introvert og har kun sosialt utbytte av å diskutere med andre grublere og mennesker som er opptatt av dypere spørsmål i livet. 

Yngste gutt: Svært enkel og bedagelig som baby og som småbarn. Den som ble med på det andre fant på. Som tenåring er har han ikke ro i ræva, er særdeles aktiv og redd for å gå glipp av noe, og er en naturlig leder og sosialt knutepunkt. 

Jenta: Den ledende tvillingen, som var den som bestemte og fant på tull (som hun fikk sin bror til å gjøre). Jeg pleide å kalle henne turbo. Kvikk, utadvendt og aktiv. Med årene har hun (som eldste bror) blitt roligere og mer introvert. Hun er sosial også, men holder seg til nær krets, og har tilsvarende ro i seg som tvillingbror fyker rundt og er redd for å gå glipp av noe. 

Konklusjonen: De får tidlig personlighet, men den endrer seg og utvikler seg, og man vet ikke hvordan et lite barn blir som større barn/voksen ut fra hvordan de er som småbarn. 

Anonymkode: d0dbd...d82

[AnonymBruker]

Min første kunne jeg se det på allerede timer etter fødsel og 25 år etter er det fortsatt det samme. Nummer to merket jeg det i løpet av første dagene, rolig og fornøyd og er fortsatt det etter 20 år. Minsten tok det lang tid med, den ble født dysmatur og gråt mye. Er ganske ulik seg selv som stor tenåring i fht de første tre årene sine.

Anonymkode: 358cc...30a

[AnonymBruker]

Yngste allerede på sykehuset. Hadde han ikke vært så sta hadde han ikke vært her i dag 

Anonymkode: a312c...096