Hvor høy bør terskelen være for å gå når man har små barn?

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å være alene.

Anonymkode: 1e8f9...3ff

[AnonymBruker]

 Du må tenke på deg selv først for å kunne være en velfungerende og bra mor for barnet ditt. Om du er i et ulykkelig forhold og vil gå, så går du. 

Anonymkode: 8b517...c61

[AnonymBruker]

Terskelen bør jo helt klart være høyere da man har barn.

Jeg brukte 2 år før jeg gikk. Første året så prøvde vi og fikse ting på egenhånd, siste året med familievernkontoret. Og da jeg gikk, følte jeg at jeg virkelig hadde prøvd alt. 

Anonymkode: d489e...1c0

[AnonymBruker]

Hvis forholdet ikke fungerer så kan du jo gå med god samvittighet men å gå nå bare fordi du vil være alene høres merkelig ut.

Anonymkode: 139ae...6b7

[AnonymBruker]

Du bør gå nå. Og overlate barna til barnefar. Når du spør om du kan bryte opp familien uten grunn bør du ikke ha ansvar for barn. 

Anonymkode: ee114...40b

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har lyst til å være alene.

Anonymkode: 1e8f9...3ff

Terskelen går ved trivsel / mistrivsel og harmoni tenker jeg . Liker du ikke å være sammen med han , merker barna det garantert . Å da tenker jeg at du får det bedre alene ☺️

[AnonymBruker]

Terskelen bør være høy, men ikke så høy at du blir værende i et dårlig forhold i mange år. 

Anonymkode: b8a60...cd5

[AnonymBruker]

Den bør vel være noe høyere enn vanlig, men det er fullt lovlig å gå om man er "bare" er ulykkelig selv om man har små barn. 

Hva legger du i "har lyst til å være alene"? Da er det vanligvis et problem?

Anonymkode: e1fcc...075

[kankankan]

Den bør være veldig høy.

[AnonymBruker]

Mener du helt alene, som i å gå fra både mann og barn?

Anonymkode: 18c56...7cc

[AnonymBruker]

Den bør være så høy at du med hånden på hjertet har prøvd ditt ytterste for å få det til å fungere, fra din side. 

Anonymkode: 854b7...155

[AnonymBruker]

Så lenge man har prøvd å snakke sammen med partner for å finne ut av ting (hvis det er der skoen trykker) og man ikke har det godt i forholdet, gå. Livet er alt for kort til å kaste det bort med å låse seg sammen med noen man ikke liker og jeg kunne aldri tenke meg å være et eksempel for barna over at man skal være stuck med noen man ikke har det bra med for deres skyld, det er et forferdelig dårlig eksempel å sette. 

Anonymkode: 4f1af...1e7

[AnonymBruker]

Du bør kunne si til deg selv at du virkelig prøvde alt. Har du faktisk prøvd alt vil du, etter min erfaring ikke angre når det blir slutt.

Så, prøvd alt. Men om det er fysisk eller psykisk vold i bildet er det bare å gå. 

Anonymkode: 24dec...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør gå nå. Og overlate barna til barnefar. Når du spør om du kan bryte opp familien uten grunn bør du ikke ha ansvar for barn. 

Anonymkode: ee114...40b

Ja, det er planen. De har det bedre uten meg. Han må dessverre bytte jobb da, han er borte 2 uker i gangen og det går jo ikke. 

Anonymkode: 1e8f9...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Mener du helt alene, som i å gå fra både mann og barn?

Anonymkode: 18c56...7cc

Ja, helst. 

Ts

Anonymkode: 1e8f9...3ff

[AnonymBruker]

Mer skånsomt for barna at hun går nå, enn å prøve i flere år på å endre mening, når hun sikkert har tatt valget innerst inne allerede. Det er ikke alltid best for barn at foreldrene er sammen for enhver pris.

Anonymkode: b4123...7f5

[AnonymBruker]

Er det et shitty forhold, bør terskelen være lav for å bryte opp. Dess yngre barn, dess bedre å bryte.

Anonymkode: d8fd4...36a

[Virrevirrevapp]

Hvorfor vil du ikke ha ansvar for barna dine? 

[kankankan]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så lenge man har prøvd å snakke sammen med partner for å finne ut av ting (hvis det er der skoen trykker) og man ikke har det godt i forholdet, gå. Livet er alt for kort til å kaste det bort med å låse seg sammen med noen man ikke liker og jeg kunne aldri tenke meg å være et eksempel for barna over at man skal være stuck med noen man ikke har det bra med for deres skyld, det er et forferdelig dårlig eksempel å sette. 

Anonymkode: 4f1af...1e7

Man har allerede låst seg når man får barn. Skadene en skilsmisse medfører trumfer det å være et dårlig eksempel. Livet er ikke bare en dans på roser, alle kommer ikke til å leve i perfekte forhold. Før man går i forhold med barn bør enn forventningene justeres, egen atferd justeres og kraftig parterapi forsøkes. Anbefaler alle å lese Hvor hadde vi det i fra av Kolbein Falkeid, som en kommentar til dagens forventninger til livets lotteri.

[AnonymBruker]

Det er vanlig å ville gå fra mannen sin. Men ikke så vanlig å ville gå fra barna sine. Kan du forklare hvorfor du ønsker det, så vi kan svare på spørsmålet ditt i startinnlegget ditt?

Har du ønsket dette lenge? Er du deprimert? Sier mannen din at du er en dårlig mor? Er han stygg med deg, og du orker ikke å kjempe mot barna om dere går fra hverandre? Liker du ikke barn? Vil du være fri og reise og feste?

Anonymkode: 74b0e...b04