AnonymBruker Skrevet 16. juli 2022 #1 Skrevet 16. juli 2022 Jeg har bipolar lidelse type 1. Har dessverre opplevd mani med psykose en gang, deg var veldig skremmende. Jeg tar medisiner og går i behandling. Når jeg ikke er syk, så er jeg helt normal. Behandleren min sier at det er ikke sikkert jeg opplever mani en gang til. Men der ute i samfunnet opplever jeg sterk stigmatisering. Det er veldig vondt. Behandleren min sier at bipolaritet er et spekter. Min lidelse er mild i form av at jeg samarbeider og tar medisiner. Er så lei meg av stigmatiseringen. Anonymkode: 5cb0c...680 2 1
klarinetta Skrevet 16. juli 2022 #2 Skrevet 16. juli 2022 (endret) Trist å høre. Nå skal det dog sies at det er det negative vi hører, sjelden det positive. Man trenger heller ikke gå i pride-tog eller henge opp regnbueflagg for å være 100% på deres side. Mange er nøytrale / positive uten å snakke så høyt om det. Om du selv tenker deg selv ned, så vil du finne bekreftelser på det. Slik fungerer hjernen. Selvsagt fins det stigmatisering, folk har utrolig rare meninger om de forunderligste ting. Slik fungerer også hjernen. Du har en mild variant, du blir kanskje ikke manisk igjen. Men hvem kan garanteres å aldri bli syk en dag? Jeg har hatt kroniske sykdommer i årevis, blir frisk av en ting og noe nytt kommer inn. Men hva er det å ha god helse? Ikke alltid ensbetydende som å være klinisk 100% frisk, for hvem er vel det? Sporet litt av der, men mistenker at du er fryktelig hard mot deg selv. 🌻 Det er også typisk at ingen er så hard mot en som en selv. Vi mennesker er rare. ❤ Endret 16. juli 2022 av klarinetta Skriveleifer 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2022 #3 Skrevet 16. juli 2022 Jeg skjønner at du tenker på det. Det er ofte en misvisende måte å snakke om slike lidelser på både i media, på KG og ellers. Som om det er noe personene "er". Det er jo ikke det. De fleste oppegående mennesker skjønner forskjellen. Det virker ikke som om samfunnet er modent til at man skal kunne snakke høyt om det hvis man har fått en diagnose. Jeg synes de er tøffe de som gjør det, og tør å stå for det. Alle kropper fungerer forskjellig. Noen trenger medisiner eller behandling for å fungere bedre på enkelte områder i enkelte tilfeller. Kanskje skulle man heller omtalt det som om at man "kan få bipolar av og til". Og for å unngå det så må man ta medisiner eller lignende. Kanskje det hadde gjort det lettere for andre å forholde seg til. Anonymkode: 899b0...a35
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2022 #4 Skrevet 16. juli 2022 Jeg føler meg dømt som en galning. At jeg ikke også kan være en vanlig person. Dersom jeg har følelser så er det tolket inn i bipolariteten min. Men ja, jeg er veldig skamfull for å ha fått denne sykdommen, jeg ønsker den vekk. Jeg fikk diagnosen etter å ha opplevd sterkt belastende livshendelser. Traume rett og slett, som utløste sykdommen. Før den tid hadde den liggi der å ulmet som en sårbarhet. Livet mitt ble veldig vanskelig etter jeg fikk diagnosen. Jeg er for tiden ute av arbeidslivet og jeg må finne ut via arbeidstrening hvilken jobb som kan passe meg best fremover. Jeg er ellers vandt til å jobbe mye og være veldig aktiv. Det livet jeg lever nå er alt annet en hva jeg er vandt med. leser også mye her inne om at bipolare ikke burde få barn. Det er sårende. Anonymkode: 5cb0c...680 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2022 #5 Skrevet 16. juli 2022 Jeg er bipolar selv og har sluttet å skamme meg. Det tok mange år, jeg er straks førti. Jeg har hus, friske unger som trives, solid jobb, gode venner, selvinnsikt, fungerende medisiner og skammen som hindrer meg før har jeg kastet fra meg. Når man kjenner sykdommen, har medisiner og fungerende behandling så er mye av jobben gjort. Anonymkode: b49fa...3d7 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2022 #6 Skrevet 16. juli 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg er bipolar selv og har sluttet å skamme meg. Det tok mange år, jeg er straks førti. Jeg har hus, friske unger som trives, solid jobb, gode venner, selvinnsikt, fungerende medisiner og skammen som hindrer meg før har jeg kastet fra meg. Når man kjenner sykdommen, har medisiner og fungerende behandling så er mye av jobben gjort. Anonymkode: b49fa...3d7 Føler du det hjelper på medisiner? Er det noe du ikke kan gjøre, eller må være forsiktig med pga sykdommen? Anonymkode: 899b0...a35
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2022 #7 Skrevet 17. juli 2022 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Føler du det hjelper på medisiner? Er det noe du ikke kan gjøre, eller må være forsiktig med pga sykdommen? Anonymkode: 899b0...a35 Må bruke medisiner. Har forsøke nok ganger uten. Skal man ha familie og jobb er det dessverre ikke rom for umedisinert livsførsel. Forsiktig med alkohol må jeg være. Og være forsiktig med å være oppe for sent. Man må holde en sunn livsstil og passe på rutiner og ta kloke valg. Høres litt kjedelig ut men du kommer inn i det og så blir det en naturlig del av den du er. Etter noen år tenker du ikke over det. Anonymkode: b49fa...3d7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå