Babyen blir eldre for hver dag, panikkfølelse

[AnonymBruker]

Babyen er bikket 5 mnd, og jeg får litt følelse av panikkangst hver gang jeg tenker på det + tenker tilbake i tid på hvordan ting var da og da. Jeg har ikke kost meg i det hele tatt. Babyen har ikke kolikk, han sover omtrent hele natta (litt amming, og av og til litt styring), han har ikke reflux eller plager i det hele tatt. Han er mer sytete enn storesøsteren hans var, kan liksom ikke ligge alene noe særlig før det klages og han spiser kun pupp i senga. Men alt går fint, for jeg har ikke noe særlig barselgruppe denne gangen, så vi er bare hjemme uansett... Hurra. Vi hadde svær barselgruppe sist og var sosial flere ganger i uken. Nå går jeg hjemme konstant, de eneste voksne jeg ser er de ansatte i barnehagen til storesøster + min egen søster. Og mannen. Hver dag handler om når jeg kan sove, for jeg er så sinnsykt trøtt hele tiden. Alt er tungt og alt er slitsomt. Vi deler på arbeidet, jeg og mannen, men han er også sliten etter endt arbeidsdag, storesøster er i den fantastiske selvstendighetsfasen og utforsker grenser og føler sterke følelser k o n s t a n t.. 

Jeg gledet meg SÅ til ny barselperiode, med masse sosialisering, babykos, turer, kafé, bæring. Jeg har ikke trillet EN ENESTE tur for kosen sin del, trilling for søvn er bare til han sovner - så er det fortest mulig hjem igjen for å halvsove på sofaen selv. Jeg ser på bildet fra han var mindre og jeg føler ikke noe glede, bare sorg over tid jeg har kastet bort og aldri får tilbake. Nå er det 1,5 mnd igjen så begynner jeg i jobb, og jeg får fullstendig panikk av tanken. Det føles som jeg skal miste babyen når jeg går tilbake til jobb, enda jeg ikke begynner i full stilling en gang, som om jeg skal adoptere han bort når alt er over... Jeg har til og med mareritt om at jeg gir han tilbake til fødestua og våkner i tårer med et knust hjerte. 

 

Anonymkode: 42634...06c

[AnonymBruker]

Det er ganske normalt å kjenne på det at babyen blir større, og at ikke alt ble som man hadde sett for seg. Gi det litt tid, så vil du kunne se på bilder og videoer om 6 mnd og smile. Det er slitsomt å ha små barn, og uansett hvor mye hvile man får så er man fortsatt sliten. Senk skuldrene litt, og som du selv sier dere har heldigvis ikke kolikkbaby. Tenk hvor mye lettere det blir for dere når babyen er stor nok til å spise og drikke selv osv. Forstår panikken, men hvem ønsker å leve et barselliv for alltid med gulp på skjorta og floker i håret? Prøv å se det på den måten, at det er fine øyeblikk underveis i utviklingen som du kan ta vare på. Som krabbing, leking, sier første ord osv. Dette er ting du får med deg selvom du skal ut i jobb igjen  Dette vil gå veldig bra skal du se! 

Anonymkode: aec1d...ce0

[AnonymBruker]

Har du sjekket om det finnes en lokal facebook-gruppe i ditt område for babyer født dette året? Det var noe sånt her jeg bor og man kunne avtale trilleturer o.l. I nærområdet. Ellers ville jeg kanskje anbefalt å snakke litt med helsesøster om tankene dine og det at du er så trøtt og sliten hele tiden nå selv om du sover like bra som forrige gang, og følelsene dine ellers. Det kan høres litt ut som et touch av svangerskapsdepresjon, og hvis det kan hjelpe å sortere litt tanker så er det lurt å sjekke ut ☺️

Anonymkode: fa102...e5b

[AnonymBruker]

Hei! Det er ganske vanlig at barseltiden med nummer to blir annerledes enn nummer en. Man har mer ansvar, må hente i barnehage og sørge for mat på bordet til eldste barnet. Vår yngste hadde også kolikk, hatet vogn og bilstol, og hele barseltiden var forferdelig. Det var faktisk fint å begynne på jobb igjen og slippe mye ansvar. Jeg slappet godt av og uroen i kroppen min forsvant. 

Har blitt mye bedre etterhvert som barna har blitt større😄 Nå er yngste snart tre år, og vi har det veldig fint i den lille familien vår. 

Anonymkode: e609c...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei! Det er ganske vanlig at barseltiden med nummer to blir annerledes enn nummer en. Man har mer ansvar, må hente i barnehage og sørge for mat på bordet til eldste barnet. Vår yngste hadde også kolikk, hatet vogn og bilstol, og hele barseltiden var forferdelig. Det var faktisk fint å begynne på jobb igjen og slippe mye ansvar. Jeg slappet godt av og uroen i kroppen min forsvant. 

Har blitt mye bedre etterhvert som barna har blitt større😄 Nå er yngste snart tre år, og vi har det veldig fint i den lille familien vår. 

Anonymkode: e609c...008

Glemte å si at det som egentlig gjorde barseltiden vanskeligst var at vi hadde søskenet som vi måtte ordne med, så tiden var begrenset og jeg ble ekstremt mye mindre fleksibel i hverdagen. Etter levering i bhg måtte vi jo hjem og ordne litt, så var kl 12 og vi skulle dra for å hente 14.30.. hadde dårlig samvittighet hvis eldste var for lenge i bhg. Barselgruppen med yngste var «dårlig», mens med eldste er vi fremdeles en sammensveiset gjeng nå 6 år senere. 

Anonymkode: e609c...008

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er relativt vanlig med barn nr 2 egentlig.  Barseltiden er annerledes, mer krav, jobb og plikter. Prøv å kos deg uansett den tiden som er igjen:)

Anonymkode: 8c7f6...b73

[AnonymBruker]

Kjente på det samme. Hatet tilværelsen og hadde dårlig samvittighet for det.

Anonymkode: 8e2d5...b38

[AnonymBruker]

Enig med de andre i at barseltiden blir helt annerledes med barn nummer 2-3-4. Og så vil jeg legge til at du er sikker på at du ikke har fødselsdepresjon? Jeg tenker det kan være lurt å snakke med helsesøster, evt fastlegen, om dette. Eller om du kan ha vitaminmangel, blodfattig etter fødsel eller noe? Jeg tenker mtp at du er så trøtt. Hvis baby stort sett sover på natta burde du ikke være så trøtt at alt bare handler om at du skal sove hele tiden? Det er i tilfelle noe du bør ta opp med fastlegen. 

Anonymkode: ca558...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Enig med de andre i at barseltiden blir helt annerledes med barn nummer 2-3-4. Og så vil jeg legge til at du er sikker på at du ikke har fødselsdepresjon? Jeg tenker det kan være lurt å snakke med helsesøster, evt fastlegen, om dette. Eller om du kan ha vitaminmangel, blodfattig etter fødsel eller noe? Jeg tenker mtp at du er så trøtt. Hvis baby stort sett sover på natta burde du ikke være så trøtt at alt bare handler om at du skal sove hele tiden? Det er i tilfelle noe du bør ta opp med fastlegen. 

Anonymkode: ca558...e24

Enig her, jeg hadde selv kraftig D-vitaminmangel. Det hjalp når jeg begynte å supplere med dråper (superdoser).

Anonymkode: e609c...008

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg var ikke forberedt på å få gode ord i det hele tatt, da innlegget ble skrevet i hui og hast i tårer og frustrasjon og egentlig ikke hadde noe "spørsmål". Det er veldig fint å se at andre har lik erfaring, og at det er vanlig med en "kjipere" permisjon med 2 (, 3, 4, 5). Jeg kjenner også på den dårlige samvittigheten hvis jeg ikke henter eldste "tidlig", og ja, det er noe med det å måtte ha en hverdag nå med rutiner og alt pga barna. Jeg hadde nok litt for store forventninger denne gangen kanskje. 

Jeg har cøliaki så følges godt opp med blodprøver og har ingen mangler. Jeg tar tilskudd av jern, B og D-vitamin (ikke på dager med sol). Jeg har alltid hatt større behov for søvn enn andre, takler dårlig å være trøtt og sliten, kjenner lett på kroppen når jeg er sliten og får vondter stadig vekk. Det har blitt verre etter fødsel nr 2. Mannen sier det er sånn det er å ha en baby. 

Anonymkode: 42634...06c