Kan ikke personer som har slitt psykisk bli utredet for ME?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å skjønne dette. Man kan få alle andre fysiske sykdommer, og i tillegg ha ulike psykiske sykdommer, men en psykisk syk person kan altså ikke få ME? Betyr dette at mange i Norge som f.eks. slet med depresjon i 2014 ikke får bli utredet for ME, selv om de har symptomer på det?

Har skjønt at ME ikke er en psykisk diagnose, men man kan vel få ME i tillegg til, og utenom psykisk sykdom?

Anonymkode: 9d16b...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter med å skjønne dette. Man kan få alle andre fysiske sykdommer, og i tillegg ha ulike psykiske sykdommer, men en psykisk syk person kan altså ikke få ME? Betyr dette at mange i Norge som f.eks. slet med depresjon i 2014 ikke får bli utredet for ME, selv om de har symptomer på det?

Har skjønt at ME ikke er en psykisk diagnose, men man kan vel få ME i tillegg til, og utenom psykisk sykdom?

Anonymkode: 9d16b...5cb

Du kan få utredning for ME selv med psykisk sykdom. ME er som kjent ikke psykisk, og det er ikke unaturlig at man kan ha to diagnoser samtidig. Du kan ha kreft og angstlidelse. Du kan ha crohns og PTSD. Du kan ha kreft og crohns. Du kan ha ME og kreft. osv. Så selvfølgelig kan du få depresjon og ME som to separate diagnoser også. Du kan attpåtil utvikle depresjon som følge av at du har ME. 

Det eneste er at du må utredes med varsomhet, og at ME-diagnosen bør være helt klink sikker, før at den settes. Det betyr at du må innfri diagnosekriteriene med god margin, og kardinalsymptomet PEM må utvilsomt være tilstede. I tillegg kommer elementet inn - hva kom først? Opplevde du depresjon eller ME først? Det er relevant for sikkerheten. 

ME er ikke kun utmattelse. ME er en svært omfattende diagnose med veldig spesifikke kriterier og høyt symptomtrykk fra mange hold. Du kan også ha objektive observasjoner av sykdommen, i alt fra utslett til ataksi til nystagmus til tremor til kramper til hovne lymfer til fraværende refleksrespons til svak håndgrep osv - samt en kombinasjon av alt samtidig. At det ikke finnes objektive observasjoner ved ME er en myte. En god spesialist vet og kan dette. Men så var det å treffe på en slik....

Men... Selv om du mistenker ME så bør det ikke, etter min mening med ME, være et "mål" å få den diagnosen også. Det gir deg ingen gevinster. Det finnes ingen gode behandlinger. Faktisk gjør det at veien til andre utredninger, både nå og senere blir enda lengre. Du blir lettere trenert, oftere uglesett og blir prakket på behandlingsmetoder som svært ofte ikke gir deg noe som helst. Du møter fordommer, stigma og hets fra samfunnet, samt pisspreikråd fra nære og kjære som absolutt skal oppfordre deg til å gjøre alt mulig og prøve alt, uten at de skjønner hva greia er. 

Å ha ME i Norge er et mareritt. 

Mistenker du ME så nevn det for fastlegen, ha det i bakhodet og aktivitetstilpass (som ME-syke gjør for best funksjon) for å være sikker. Skulle det en dag komme gjennombrudd rundt gode behandlinger for ME, så få en rask utredning da. Du vil ha god tid på deg før behandlingene blir tilgjengelige for deg uansett. 

Anonymkode: e5394...53d

[AnonymBruker]

Dvs, ingen behandlingsalternativer; altså en diagnose man bør unngå for enhver prosøøis?

Anonymkode: 840a7...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dvs, ingen behandlingsalternativer; altså en diagnose man bør unngå for enhver prosøøis?

Anonymkode: 840a7...c3c

Hvis man har sykdomsbilde som tilfredsstiller diagnosekriteriene så er det vel best å få stilt diagnosen? Selve utredningen går jo grundig ut på å utelukke andre sykdommer, noe som er nødvendig hvis man er så syk at man har et funksjonsnivå under 50%. ( et av de mange kriteriene for å få diagnosen.) 

Anonymkode: d82b1...6fb

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2022 den 19.07):

Jeg sliter med å skjønne dette. Man kan få alle andre fysiske sykdommer, og i tillegg ha ulike psykiske sykdommer, men en psykisk syk person kan altså ikke få ME? Betyr dette at mange i Norge som f.eks. slet med depresjon i 2014 ikke får bli utredet for ME, selv om de har symptomer på det?

Har skjønt at ME ikke er en psykisk diagnose, men man kan vel få ME i tillegg til, og utenom psykisk sykdom?

Anonymkode: 9d16b...5cb

Dette er et ormebol. ME-foreningen står ekstremt hardt på at ME ikke er en psykisk sykdom. Det er jeg forsåvidt enig i, den er i aller høyeste grad fysisk. Men hva om den fysiske sykdom egentlig er symptomer på en form for overbelastning. Det kan ha vært en infeksjon/virus/vaksine, kanskje - men man kan jo ikke utelukke at belastningen har vært i form av samlivsbrudd, mobbing, stress, vanskelig oppvekst... 

Hva kan skje da? En overbelastning, kroppen reagerer med å si stopp. Kanskje i form av psykiske problemer, som igjen øker stress belastningen 

Kroppen tåler ikke full stressaktivering over lengre tid. Kvinner mister kanskje fertilitet, det er velkjent. Mange får migrene av stress, ryggsmerter. 

STRESS er rart, man kan være på ferie på Mallorca og være så stressa at man omtrent går opp i bro på solstolen.. selv om det ikke FYSISK foregår noe spesielt rundt en. Men da føler man seg stressa pga det man tenker på. Kroppen forstår ikke forskjellen. Vi ramler inn i lange tankedialoger, hisser oss opp, blir lei oss, angrer osv, fullt kjør og bare i tankene. Og kroppen pusher stresshormoner for å hjelpe oss å flykte unna faren. Dette kan fort bli diagnosen PTSD.

For meg er det en selvfølge at ME kan være "psykisk". Men kroppen er fortsatt nedkjørt, så det hjelper ikke umiddelbart å få hjelp til å se sine egne tanker for hva de er - men det vil være avgjørende for tilfriskning, for dem det gjelder. 

BTW jeg har hatt ME selv. 

Bare det at jeg er blitt frisk åpner i gjerne nok et ormebol: da hadde du egentlig aldri ME. 

Så jeg holder meg laaaangt unna denne debatten, vanligvis. 

Endret 16. juli 2022 av klarinetta
Omskrev et uspesifikt avsnitt

[AnonymBruker]

Jo, du kan bli utredet for ME, selv om du har slitt psykisk, hatt depresjon eller andre psykiske diagnoser.

Men - du kan ikke bli utredet for ME om du har, eller det oppdages, andre diagnoser som er ubehandlet/ikke under kontroll og kan helt eller delvis forklare symptombildet ditt.

Det gjelder like mye for alle andre sykdommer da, uansett om det er psykisk eller somatisk.

Kommer du til fastlege med symptomer som kan være ME, så er det mye annet som skal sjekkes først. F.eks cøliaki. Oppdages det cøliaki under utredning, så skal dette først behandles og fås under kontroll, før en evt kan vurdere videre ME-utredning om symptomene ikke har opphørt.

På samme måte er det med psykiske diagnoser som en måtte ha eller oppdage under utredning. Men bare om disse gir symptombilder som kan gi på ME. Ikke alle psykologiske diagnoser gjør det.

Men det er riktig at som del av utredning for ME er det normalt å vurdere om det kan finnes psykisk sykdom som kan forklare symptombildet - og da skal dette evt behandles før en ME-diagnose kan settes. På samme måte som f.eks cøliaki eller diabetes må behandles først.

 

Anonymkode: 9f77d...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, du kan bli utredet for ME, selv om du har slitt psykisk, hatt depresjon eller andre psykiske diagnoser.

Men - du kan ikke bli utredet for ME om du har, eller det oppdages, andre diagnoser som er ubehandlet/ikke under kontroll og kan helt eller delvis forklare symptombildet ditt.

Det gjelder like mye for alle andre sykdommer da, uansett om det er psykisk eller somatisk.

Kommer du til fastlege med symptomer som kan være ME, så er det mye annet som skal sjekkes først. F.eks cøliaki. Oppdages det cøliaki under utredning, så skal dette først behandles og fås under kontroll, før en evt kan vurdere videre ME-utredning om symptomene ikke har opphørt.

På samme måte er det med psykiske diagnoser som en måtte ha eller oppdage under utredning. Men bare om disse gir symptombilder som kan gi på ME. Ikke alle psykologiske diagnoser gjør det.

Men det er riktig at som del av utredning for ME er det normalt å vurdere om det kan finnes psykisk sykdom som kan forklare symptombildet - og da skal dette evt behandles før en ME-diagnose kan settes. På samme måte som f.eks cøliaki eller diabetes må behandles først.

 

Anonymkode: 9f77d...ca4

*symptombilder som kan likne på ME

(hersens autokorrektur )

Anonymkode: 9f77d...ca4

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (41 minutter siden):

Dette er et ormebol. ME-foreningen står ekstremt hardt på at ME ikke er en psykisk sykdom. Det er jeg forsåvidt enig i, den er i aller høyeste grad fysisk. Men hva om den fysiske sykdom egentlig er symptomer på en form for overbelastning. Det kan ha vært en infeksjon/virus/vaksine, kanskje - men man kan jo ikke utelukke at belastningen har vært i form av samlivsbrudd, mobbing, stress, vanskelig oppvekst... 

Hva kan skje da? En overbelastning, kroppen reagerer med å si stopp. Kanskje i form av psykiske problemer, som igjen øker stress belastningen 

Kroppen tåler ikke full stressaktivering over lengre tid. Kvinner mister kanskje fertilitet, det er velkjent. Mange får migrene av stress, ryggsmerter. 

STRESS er rart, man kan være på ferie på Mallorca og være så stressa at man omtrent går opp i bro på solstolen.. selv om det ikke FYSISK foregår noe spesielt rundt en. Men da føler man seg stressa pga det man tenker på. Kroppen forstår ikke forskjellen. Vi ramler inn i lange tankedialoger, hisser oss opp, blir lei oss, angrer osv, fullt kjør og bare i tankene. Og kroppen pusher stresshormoner for å hjelpe oss å flykte unna faren. Dette kan fort bli diagnosen PTSD.

For meg er det en selvfølge at ME kan være "psykisk". Men kroppen er fortsatt nedkjørt, så det hjelper ikke umiddelbart å få hjelp til å se sine egne tanker for hva de er - men det vil være avgjørende for tilfriskning, for dem det gjelder. 

BTW jeg har hatt ME selv. 

Bare det at jeg er blitt frisk åpner i gjerne nok et ormebol: da hadde du egentlig aldri ME. 

Så jeg holder meg laaaangt unna denne debatten, vanligvis. 

Dette var utrolig bra skrevet og jeg er helt enig med deg. Har ME selv og er overbevist om at det kommer av alle traumer jeg har vært igjennom.

Anonymkode: 00862...02f

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (39 minutter siden):

Dette er et ormebol. ME-foreningen står ekstremt hardt på at ME ikke er en psykisk sykdom. Det er jeg forsåvidt enig i, den er i aller høyeste grad fysisk. Men hva om den fysiske sykdom egentlig er symptomer på en form for overbelastning. Det kan ha vært en infeksjon/virus/vaksine, kanskje - men man kan jo ikke utelukke at belastningen har vært i form av samlivsbrudd, mobbing, stress, vanskelig oppvekst... 

Hva kan skje da? En overbelastning, kroppen reagerer med å si stopp. Kanskje i form av psykiske problemer, som igjen øker stress belastningen 

Kroppen tåler ikke full stressaktivering over lengre tid. Kvinner mister kanskje fertilitet, det er velkjent. Mange får migrene av stress, ryggsmerter. 

STRESS er rart, man kan være på ferie på Mallorca og være så stressa at man omtrent går opp i bro på solstolen.. selv om det ikke FYSISK foregår noe spesielt rundt en. Men da føler man seg stressa pga det man tenker på. Kroppen forstår ikke forskjellen. Vi ramler inn i lange tankedialoger, hisser oss opp, blir lei oss, angrer osv, fullt kjør og bare i tankene. Og kroppen pusher stresshormoner for å hjelpe oss å flykte unna faren. Dette kan fort bli diagnosen PTSD.

For meg er det en selvfølge at ME kan være "psykisk". Men kroppen er fortsatt nedkjørt, så det hjelper ikke umiddelbart å få hjelp til å se sine egne tanker for hva de er - men det vil være avgjørende for tilfriskning, for dem det gjelder. 

BTW jeg har hatt ME selv. 

Bare det at jeg er blitt frisk åpner i gjerne nok et ormebol: da hadde du egentlig aldri ME. 

Så jeg holder meg laaaangt unna denne debatten, vanligvis. 

Greit nok at du mener det. Men realiteten er at ME har blitt utredet og behandlet i psykiatrien i 40 år. Med all verdens ulike terapier og psykologiske medikamenter, både basert på depresjon, stress, angst, schizofreni, bipolar osv.  Fagfeltet har rundet psykiatrien opptil flere hundre ganger. 

Uten noe resultat. 

Hadde ME hatt en psykisk komponent i seg som la grunnlaget for sykdommen, så hadde vi visst det for lenge siden. Gjerne på 90-tallet. 

Det er nå senere tid funnet en drøss med ulike markører både i immunforsvar og på cellenivå som absolutt ikke kan forklares med psykologi. Tvert imot. Så da faller troen på det psykiske grunnlaget helt ifra hverandre. 

Men at det finnes subgrupper og feildiagnoseringer, ja, så noen kan nok erkjenne at de har psykiske komponenter ved seg. 

Og at man kan bli rammet av angst, stress, PTSD og/eller depresjon av å leve med ME, helt klart, for fytti katta hvor belastende og vanskelig det er. Men sykdommen skyldes fortsatt ikke psykologi.

Poenget er at det finnes ingen gode behandlinger. Psykisk eller somatisk har akkurat nå ingenting å si. Du er syk. Du har diagnosen ME. 

Og det er IKKE slik at "alt er psykisk til det motsatte er bevist" eller "når man ikke vet så er det psykisk". Det har faktisk aldri vært slik. Så la oss nå ikke tro det heller. 

Anonymkode: e5394...53d

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (51 minutter siden):

Dette er et ormebol. ME-foreningen står ekstremt hardt på at ME ikke er en psykisk sykdom. Det er jeg forsåvidt enig i, den er i aller høyeste grad fysisk. Men hva om den fysiske sykdom egentlig er symptomer på en form for overbelastning. Det kan ha vært en infeksjon/virus/vaksine, kanskje - men man kan jo ikke utelukke at belastningen har vært i form av samlivsbrudd, mobbing, stress, vanskelig oppvekst... 

Hva kan skje da? En overbelastning, kroppen reagerer med å si stopp. Kanskje i form av psykiske problemer, som igjen øker stress belastningen 

Kroppen tåler ikke full stressaktivering over lengre tid. Kvinner mister kanskje fertilitet, det er velkjent. Mange får migrene av stress, ryggsmerter. 

STRESS er rart, man kan være på ferie på Mallorca og være så stressa at man omtrent går opp i bro på solstolen.. selv om det ikke FYSISK foregår noe spesielt rundt en. Men da føler man seg stressa pga det man tenker på. Kroppen forstår ikke forskjellen. Vi ramler inn i lange tankedialoger, hisser oss opp, blir lei oss, angrer osv, fullt kjør og bare i tankene. Og kroppen pusher stresshormoner for å hjelpe oss å flykte unna faren. Dette kan fort bli diagnosen PTSD.

For meg er det en selvfølge at ME kan være "psykisk". Men kroppen er fortsatt nedkjørt, så det hjelper ikke umiddelbart å få hjelp til å se sine egne tanker for hva de er - men det vil være avgjørende for tilfriskning, for dem det gjelder. 

BTW jeg har hatt ME selv. 

Bare det at jeg er blitt frisk åpner i gjerne nok et ormebol: da hadde du egentlig aldri ME. 

Så jeg holder meg laaaangt unna denne debatten, vanligvis. 

Det du beskriver tilsvarer ikke symptombildet på ME.

Det du spekulerer i er heller ikke vanlig sykdomshistorie ved ME.

Men - det er enkelte grupperinger som jobber veldig hardt med å omgjøre oppfatningen av både diagnosekriterier og sykdomsbeskrivelse til noe helt annet enn hva ME er.

Dette er et stort problem.

For de beskrivelser av ME som brukes i offentlig debatt er nå etterhvert veldig langt fra hvordan sykdomsbeskrivelsen egentlig er.

 

Anonymkode: 9f77d...ca4

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Greit nok at du mener det. Men realiteten er at ME har blitt utredet og behandlet i psykiatrien i 40 år. Med all verdens ulike terapier og psykologiske medikamenter, både basert på depresjon, stress, angst, schizofreni, bipolar osv.  Fagfeltet har rundet psykiatrien opptil flere hundre ganger. 

Uten noe resultat. 

Hadde ME hatt en psykisk komponent i seg som la grunnlaget for sykdommen, så hadde vi visst det for lenge siden. Gjerne på 90-tallet. 

Det er nå senere tid funnet en drøss med ulike markører både i immunforsvar og på cellenivå som absolutt ikke kan forklares med psykologi. Tvert imot. Så da faller troen på det psykiske grunnlaget helt ifra hverandre. 

Men at det finnes subgrupper og feildiagnoseringer, ja, så noen kan nok erkjenne at de har psykiske komponenter ved seg. 

Og at man kan bli rammet av angst, stress, PTSD og/eller depresjon av å leve med ME, helt klart, for fytti katta hvor belastende og vanskelig det er. Men sykdommen skyldes fortsatt ikke psykologi.

Poenget er at det finnes ingen gode behandlinger. Psykisk eller somatisk har akkurat nå ingenting å si. Du er syk. Du har diagnosen ME. 

Og det er IKKE slik at "alt er psykisk til det motsatte er bevist" eller "når man ikke vet så er det psykisk". Det har faktisk aldri vært slik. Så la oss nå ikke tro det heller. 

Anonymkode: e5394...53d

ME betyr myalgisk encefalopati, det vet vi jo, en "betennelse i nervevev i hjernen". Påvist av japanske forskere som obduserte ME-hjerner. 

Jeg sier ikke at ME er psykisk, den er i høyeste grad fysisk. Men er sykdommen (for noen) et symptom på altfor stor belastning i forkant, er det jeg lurer på. Hva som er "for stor belastning" vil være individuelt. Hvorfor får man kreft? Jeg tror ikke det finnes ett svar. Hvorfor får man ME? Jeg tror på samme på måte her, det finnes ikke ett svar. Sånn sett ser jeg personlig på ME som et sammensatt symptombilde med enormt mange individuelle årsaker, kroppen har "slått seg av" på et vis. 

Disse markørene på immunnivå og cellenivå, inflammasjon - det er også symptomer. Det er en reaksjon på en overbelastning. Og det blir kroppslig tøffe symptomer av det. 

Ingen stigma herifra, det er egentlig hovedproblemet - når noen sier "psykisk" så er det dessverre ofte med negativt fortegn. 

Kropp og psyke er ikke todelt. Det verste er stigmatisering og ikke bli trodd. 

 

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det du beskriver tilsvarer ikke symptombildet på ME.

Det du spekulerer i er heller ikke vanlig sykdomshistorie ved ME.

Men - det er enkelte grupperinger som jobber veldig hardt med å omgjøre oppfatningen av både diagnosekriterier og sykdomsbeskrivelse til noe helt annet enn hva ME er.

Dette er et stort problem.

For de beskrivelser av ME som brukes i offentlig debatt er nå etterhvert veldig langt fra hvordan sykdomsbeskrivelsen egentlig er.

 

Anonymkode: 9f77d...ca4

Jeg har ikke begitt meg ut på å beskrive symptombildet ved ME. Men tillater meg å filosofere rundt noe som tok fra meg mye av livet. 

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (3 minutter siden):

ME betyr myalgisk encefalopati, det vet vi jo, en "betennelse i nervevev i hjernen". Påvist av japanske forskere som obduserte ME-hjerner. 

Jeg sier ikke at ME er psykisk, den er i høyeste grad fysisk. Men er sykdommen (for noen) et symptom på altfor stor belastning i forkant, er det jeg lurer på. Hva som er "for stor belastning" vil være individuelt. Hvorfor får man kreft? Jeg tror ikke det finnes ett svar. Hvorfor får man ME? Jeg tror på samme på måte her, det finnes ikke ett svar. Sånn sett ser jeg personlig på ME som et sammensatt symptombilde med enormt mange individuelle årsaker, kroppen har "slått seg av" på et vis. 

Disse markørene på immunnivå og cellenivå, inflammasjon - det er også symptomer. Det er en reaksjon på en overbelastning. Og det blir kroppslig tøffe symptomer av det. 

Ingen stigma herifra, det er egentlig hovedproblemet - når noen sier "psykisk" så er det dessverre ofte med negativt fortegn. 

Kropp og psyke er ikke todelt. Det verste er stigmatisering og ikke bli trodd. 

 

I praksis skal overbelastning, særlig psykisk, være dekket innenfor "utbrenthet". Men jeg skjønner hvor du vil. 

Hvorvidt markører på immun- og cellenivå, og inflammasjon, er symptomer vet vi ikke. Og det trenger ikke være overbelastning som er grunnen. 

Problemet med betegnelsen psykisk er at det blir brukt nedsettende mot ME-gruppen. En slags provosering og hersketeknikk med negative hensikter. Derfor reageres det sterkt på det. I tillegg hviler forskning og behandling på psykiske forklaringer og intervensjoner. Det er sykt uheldig. Derfor reageres det også.
Meg bekjent er det vel ingen ME-pasienter som ikke mener at kropp og psyke henger sammen. Men søker man en forklaringsmodell hva som påvirker hva angående ME, så er den fysiske forklaringsmodellen absolutt mye, mye mer presis og riktig. Også på en måte pasientene kjenner seg igjen i. Og sistnevnte er viktig. Viktigst av alt, kanskje, i en tid man venter på behandlinger. 

Jeg er rimelig sikker på at ME til syvende og sist består av en ganske gyldig forklaringsmodell. Det har bare tatt ekstrem lang tid å finne den basert på underfinansiering, bortforklaringer og feilaktige hvilende forklaringsmodeller.

For å være ærlig så tror jeg nesten alt sykdom i verden stammer fra mage/tarm. Tarmen regulerer 80-90% av serotonin-nivået i kroppen. Og det er kun èn av svært mange nevrotransmittere som tarmen både direkte og indirekte påvirker. Og magen kommuniserer direkte og indirekte med ALT i kroppen, fra organer til hormoner til immunforsvar. 

Jeg tror derfor at både psykiske og fysiske sykdommer har sitt opphav fra tarmen. Er sykdommer da psykologisk betinget? Nei, faktisk ikke, og heller ikke psykisk sykdom basert på psykologien som omhandler "tanker og følelser". 

Medisinens far, Hippokrates, sa flere hundre år f.Kr dette: "All sykdom stammer fra tarmen". Fryktelig synd at vi ikke fulgte dèt opp, når vi fulgte opp nesten alt annet han sa. 

Men, poenget mitt er, la oss nå ikke kalle ting psykisk når man ikke vet. Og særlig ikke når psykiske intervensjoner ikke har noe for seg. For da er man rimelig historieløs. Tenk MS, kreft, crohns OSV på midten av 1900-tallet. Alt var liksom psykisk, helt til evidensen sa noe annet. Derfor bør vi holde oss unna den fallgruva når det kommer til ME også. 

Anonymkode: e5394...53d

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I praksis skal overbelastning, særlig psykisk, være dekket innenfor "utbrenthet". Men jeg skjønner hvor du vil. 

Hvorvidt markører på immun- og cellenivå, og inflammasjon, er symptomer vet vi ikke. Og det trenger ikke være overbelastning som er grunnen. 

Problemet med betegnelsen psykisk er at det blir brukt nedsettende mot ME-gruppen. En slags provosering og hersketeknikk med negative hensikter. Derfor reageres det sterkt på det. I tillegg hviler forskning og behandling på psykiske forklaringer og intervensjoner. Det er sykt uheldig. Derfor reageres det også.
Meg bekjent er det vel ingen ME-pasienter som ikke mener at kropp og psyke henger sammen. Men søker man en forklaringsmodell hva som påvirker hva angående ME, så er den fysiske forklaringsmodellen absolutt mye, mye mer presis og riktig. Også på en måte pasientene kjenner seg igjen i. Og sistnevnte er viktig. Viktigst av alt, kanskje, i en tid man venter på behandlinger. 

Jeg er rimelig sikker på at ME til syvende og sist består av en ganske gyldig forklaringsmodell. Det har bare tatt ekstrem lang tid å finne den basert på underfinansiering, bortforklaringer og feilaktige hvilende forklaringsmodeller.

For å være ærlig så tror jeg nesten alt sykdom i verden stammer fra mage/tarm. Tarmen regulerer 80-90% av serotonin-nivået i kroppen. Og det er kun èn av svært mange nevrotransmittere som tarmen både direkte og indirekte påvirker. Og magen kommuniserer direkte og indirekte med ALT i kroppen, fra organer til hormoner til immunforsvar. 

Jeg tror derfor at både psykiske og fysiske sykdommer har sitt opphav fra tarmen. Er sykdommer da psykologisk betinget? Nei, faktisk ikke, og heller ikke psykisk sykdom basert på psykologien som omhandler "tanker og følelser". 

Medisinens far, Hippokrates, sa flere hundre år f.Kr dette: "All sykdom stammer fra tarmen". Fryktelig synd at vi ikke fulgte dèt opp, når vi fulgte opp nesten alt annet han sa. 

Men, poenget mitt er, la oss nå ikke kalle ting psykisk når man ikke vet. Og særlig ikke når psykiske intervensjoner ikke har noe for seg. For da er man rimelig historieløs. Tenk MS, kreft, crohns OSV på midten av 1900-tallet. Alt var liksom psykisk, helt til evidensen sa noe annet. Derfor bør vi holde oss unna den fallgruva når det kommer til ME også. 

Anonymkode: e5394...53d

 

Mage/tarm er superspennende, særlig mtp erfaring fra avføringstransplantasjon. Men hva kom først, psyken eller tarmen..? Det er jo et samspill frem og tilbake 😊

IBS er f.eks i mange tilfeller et uttrykk for belastning/stress. Kroppen er et intrikat system. 

Jeg tror også vi kunne kommet fram til én forklaringsmodell, men mange har sine tuer å beskytte, og det psykiske stigmaet er etter min erfaring definitivt et problem når det gjelder forskning. 

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (3 minutter siden):

 

Mage/tarm er superspennende, særlig mtp erfaring fra avføringstransplantasjon. Men hva kom først, psyken eller tarmen..? Det er jo et samspill frem og tilbake 😊

IBS er f.eks i mange tilfeller et uttrykk for belastning/stress. Kroppen er et intrikat system. 

Jeg tror også vi kunne kommet fram til én forklaringsmodell, men mange har sine tuer å beskytte, og det psykiske stigmaet er etter min erfaring definitivt et problem når det gjelder forskning. 

Med tanke på at tarmen er svært utsatt med kjemikalier, tilsetningsstoffer, bakterier, virus, patogener, mat og drikke osv, så tror jeg nok vi skal lytte mer på Hippokrates enn å starte med psyken først. For å si det slik. 

Psyken er nok med i samspillet, men å late som den er opphavet til fysisk alvorlig sykdom blir for enkelt. Psykologien har en svært overdrevent posisjon innenfor helse. Og mye av forskningene som skjer er av så dårlig forfatning at en del av det kan i bestefall kalles pseudovitenskap.

Det er nok en grunn til at sykehusavdelingene er avskilt mellom somatikk og psykatri. 

Når det kommer til forskning rundt ME så har vi ihjelforsket den psykiske fløyen allerede. Det er ingen grunn til å svi bort mer nå på det. Nå bør vi tenke nytt og annerledes. Sjansene er større ved å tenke nytt og annerledes. 

Utover det får vi være enige om å være uenige. Jeg kjenner meg forresten ikke igjen i den psykiske beskrivelsen din som sykdomsopphav. 

Anonymkode: e5394...53d

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (12 minutter siden):

 

Mage/tarm er superspennende, særlig mtp erfaring fra avføringstransplantasjon. Men hva kom først, psyken eller tarmen..? Det er jo et samspill frem og tilbake 😊

IBS er f.eks i mange tilfeller et uttrykk for belastning/stress. Kroppen er et intrikat system. 

Jeg tror også vi kunne kommet fram til én forklaringsmodell, men mange har sine tuer å beskytte, og det psykiske stigmaet er etter min erfaring definitivt et problem når det gjelder forskning. 

...fortsettelse..

Så det er mulig vi ligger i to forskjellige subgrupper. Vet ikke. Men uansett så kan vi ikke behandles med det samme. Og selv om noe fungerer for deg, så betyr ikke det at behandlingen skal standardiseres på hele gruppen. Eller meg. Det er ikke slik pasientbehandling fungerer. Derav er det svært viktig å finne subgruppene først, gjennom vitenskapelige metoder, og så behandle. Ikke behandle alle med det samme fra start, slik det gjøres nå.

Anonymkode: e5394...53d

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Med tanke på at tarmen er svært utsatt med kjemikalier, tilsetningsstoffer, bakterier, virus, patogener, mat og drikke osv, så tror jeg nok vi skal lytte mer på Hippokrates enn å starte med psyken først. For å si det slik. 

Psyken er nok med i samspillet, men å late som den er opphavet til fysisk alvorlig sykdom blir for enkelt. Psykologien har en svært overdrevent posisjon innenfor helse. Og mye av forskningene som skjer er av så dårlig forfatning at en del av det kan i bestefall kalles pseudovitenskap.

Det er nok en grunn til at sykehusavdelingene er avskilt mellom somatikk og psykatri. 

Når det kommer til forskning rundt ME så har vi ihjelforsket den psykiske fløyen allerede. Det er ingen grunn til å svi bort mer nå på det. Nå bør vi tenke nytt og annerledes. Sjansene er større ved å tenke nytt og annerledes. 

Utover det får vi være enige om å være uenige. Jeg kjenner meg forresten ikke igjen i den psykiske beskrivelsen din som sykdomsopphav. 

Anonymkode: e5394...53d

Ang tarm og psyke, mente at den personen som donerer avføringen hadde jo også en psyke. Psyke er jo kjemi, det samme som andre signalstoffer i kroppen.

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...fortsettelse..

Så det er mulig vi ligger i to forskjellige subgrupper. Vet ikke. Men uansett så kan vi ikke behandles med det samme. Og selv om noe fungerer for deg, så betyr ikke det at behandlingen skal standardiseres på hele gruppen. Eller meg. Det er ikke slik pasientbehandling fungerer. Derav er det svært viktig å finne subgruppene først, gjennom vitenskapelige metoder, og så behandle. Ikke behandle alle med det samme fra start, slik det gjøres nå.

Anonymkode: e5394...53d

Nå blir jeg litt forvirra over alle de anonyme brukerne, klarer ikke skille dere dessverre. 

En av grunnene til at jeg ikke roper høyt om hvordan jeg ble frisk, er nettopp fordi jeg ikke ville pålegge en annen forventninger at det også skulle hjelpe dem. Jeg har aldri sagt at ett behandlingsløp vil hjelpe alle, tvert imot som jeg skrev i et annet innlegg. Men en forklaringsmodell derimot, skulle man kunne komme fram til. Og det er den jeg filosoferer i.

Men stigmaet ligger der som grus i systemet. Vi trenger mer empati.  Også ME-pasienter seg imellom forøvrig, som sagt er jeg blitt anklaget av andre syke for aldri å ha hatt "ekte ME", noe som ikke gagner noen. Jeg fikk helt sjokk, og det var årsaken til at jeg trakk meg helt unna. 

Når jeg ser denne tråden som omhandler psyke+ME kunne jeg ikke la være å åpne lokket etter mange år. Det er ikke et mål for meg å komme til enighet, det går ikke an, vi må derimot åpne mer opp for ulike vinklinger. 

 

Nå tar jeg kvelden, ønsker alle en god sommer 🌻

[AnonymBruker]

klarinetta skrev (2 minutter siden):

Nå blir jeg litt forvirra over alle de anonyme brukerne, klarer ikke skille dere dessverre. 

En av grunnene til at jeg ikke roper høyt om hvordan jeg ble frisk, er nettopp fordi jeg ikke ville pålegge en annen forventninger at det også skulle hjelpe dem. Jeg har aldri sagt at ett behandlingsløp vil hjelpe alle, tvert imot som jeg skrev i et annet innlegg. Men en forklaringsmodell derimot, skulle man kunne komme fram til. Og det er den jeg filosoferer i.

Men stigmaet ligger der som grus i systemet. Vi trenger mer empati.  Også ME-pasienter seg imellom forøvrig, som sagt er jeg blitt anklaget av andre syke for aldri å ha hatt "ekte ME", noe som ikke gagner noen. Jeg fikk helt sjokk, og det var årsaken til at jeg trakk meg helt unna. 

Når jeg ser denne tråden som omhandler psyke+ME kunne jeg ikke la være å åpne lokket etter mange år. Det er ikke et mål for meg å komme til enighet, det går ikke an, vi må derimot åpne mer opp for ulike vinklinger. 

 

Nå tar jeg kvelden, ønsker alle en god sommer 🌻

Vel. Jeg er en av dem som mener at det går fint an å bli frisk av ME. For bak symptomene finnes en frisk kropp. ME er ikke degenererende. Men i en jungel av tusenvis av tilfriskningsnøkler, så må man finne den ene som gjelder deg. 

Det betyr dog ikke at du er svak om du ikke klarer det. 

Bra at du klarte det, og bra at du ikke pålegger eller selger dine metoder på andre siden vi er ulike. 👍

God natt, og god sommer 😊

Anonymkode: e5394...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2022 den 20.56):

Du kan få utredning for ME selv med psykisk sykdom. ME er som kjent ikke psykisk, og det er ikke unaturlig at man kan ha to diagnoser samtidig. Du kan ha kreft og angstlidelse. Du kan ha crohns og PTSD. Du kan ha kreft og crohns. Du kan ha ME og kreft. osv. Så selvfølgelig kan du få depresjon og ME som to separate diagnoser også. Du kan attpåtil utvikle depresjon som følge av at du har ME. 

Det eneste er at du må utredes med varsomhet, og at ME-diagnosen bør være helt klink sikker, før at den settes. Det betyr at du må innfri diagnosekriteriene med god margin, og kardinalsymptomet PEM må utvilsomt være tilstede. I tillegg kommer elementet inn - hva kom først? Opplevde du depresjon eller ME først? Det er relevant for sikkerheten. 

ME er ikke kun utmattelse. ME er en svært omfattende diagnose med veldig spesifikke kriterier og høyt symptomtrykk fra mange hold. Du kan også ha objektive observasjoner av sykdommen, i alt fra utslett til ataksi til nystagmus til tremor til kramper til hovne lymfer til fraværende refleksrespons til svak håndgrep osv - samt en kombinasjon av alt samtidig. At det ikke finnes objektive observasjoner ved ME er en myte. En god spesialist vet og kan dette. Men så var det å treffe på en slik....

Men... Selv om du mistenker ME så bør det ikke, etter min mening med ME, være et "mål" å få den diagnosen også. Det gir deg ingen gevinster. Det finnes ingen gode behandlinger. Faktisk gjør det at veien til andre utredninger, både nå og senere blir enda lengre. Du blir lettere trenert, oftere uglesett og blir prakket på behandlingsmetoder som svært ofte ikke gir deg noe som helst. Du møter fordommer, stigma og hets fra samfunnet, samt pisspreikråd fra nære og kjære som absolutt skal oppfordre deg til å gjøre alt mulig og prøve alt, uten at de skjønner hva greia er. 

Å ha ME i Norge er et mareritt. 

Mistenker du ME så nevn det for fastlegen, ha det i bakhodet og aktivitetstilpass (som ME-syke gjør for best funksjon) for å være sikker. Skulle det en dag komme gjennombrudd rundt gode behandlinger for ME, så få en rask utredning da. Du vil ha god tid på deg før behandlingene blir tilgjengelige for deg uansett. 

Anonymkode: e5394...53d

Hvis man har en annen lidelse, fysisk eller psykiatrisk sykdom, som kan forklare alle eller de fleste symptomene, kan man ikke få en ME-diagnose. ME er en diagnose som stilles basert på at andre årsaker til symptomene er utelukket gjennom utredningen. Som psykisk sykdom, lavt stoffskifte, søvnapné etc. Så hvis du har kreft, eller en alvorlig depresjon, og dette kan forklare symptomene dine, vil du ikke få en ME-diagnose. (Fordrer selvsagt at ME-symptomene ikke kom først.)

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-rehabilitering-pleie-og-omsorg/CFS-ME – Nasjonal veileder for utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg.pdf/_/attachment/inline/63b695db-59b0-48e9-9da5-f49a4de282ba:35fd11d1509dd099b5bf142021e5813d10070553/CFS-ME – Nasjonal veileder for utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg.pdf

Anonymkode: d4dea...f20