Nært familiemedlem psykisk syk og sliter oss ut

[AnonymBruker]

Vedkommende sliter mye i perioder og nektet all for hjelp, behandling eller medisiner. Bor alene og har ingen venner. Kun oss, et par nære familiemedlemmer. Når vedkommende mister kontrollen på noe krisemaksimeres det og all skyld legges på oss og vi tynes. Det er tydelig at det mangler virkelighetsorientering og logisk tankegang. Personen har ingen diagnose, men vi tenker bipolar eller personlighetsforstyrrelser. Personen har bare oss, men samtidig blir vi helt utmattet. Vi prøver å blokkere og trekke oss tilbake på det verste. Men nå handler det om noe som krever tett samarbeid, og det går helt i stå pga denne personens psyke. Vi kommer derfor ingen vei i samarbeide. Personen har drevet med stygge og giftige personangrep og vi orker snart ikke mer.

Hva kan vi gjøre? Har lyst å bryte all kontakt etter at dette er over, men samtidig er vi jo empatiske og syns synd på. Hen trenger oss. Men det føles samtidig umulig når hen ikke vil ha profesjonell hjelp eller ta medisiner.

Noen råd og tips?💔
 

Anonymkode: c1322...521

[AnonymBruker]

Kan dere ikke få en tvangsinnleggelse? 

Skader personen seg selv eller er dere redde for at hen skal det? 

Jeg tenker at dersom det går i perioder, så ville jeg tatt en alvorsprat når det er en "god" periode, og så vis at dere ikke firer. Ikke nødvendigvis kutt kontakt helt, men sett grenser, jeg veit jo ikke om det er sånn, men jeg tenker at hen veit hvor langt dere strekker dere og kanskje aldri ser konsekvensen av det.

Dette er jo vanskeligere dersom det er selvskading osv i bildet. Men er det det, så kan dere ringe politiet i verste fall. Da får dere i alle fall inn noen så hen skjønner alvor, og kanskje det er en god ting. Man får vel tilbud om noen å snakke med da. Noen i familien min truet med selvmord og vi ringte politiet og hen ble innlagt. Tok senere imot hjelp også. Noen ganger må det noen utenifra inn.

Er jeg inne på noe, eller høres dette veldig feil ut? 

Anonymkode: 484e5...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kan dere ikke få en tvangsinnleggelse? 

Skader personen seg selv eller er dere redde for at hen skal det? 

Jeg tenker at dersom det går i perioder, så ville jeg tatt en alvorsprat når det er en "god" periode, og så vis at dere ikke firer. Ikke nødvendigvis kutt kontakt helt, men sett grenser, jeg veit jo ikke om det er sånn, men jeg tenker at hen veit hvor langt dere strekker dere og kanskje aldri ser konsekvensen av det.

Dette er jo vanskeligere dersom det er selvskading osv i bildet. Men er det det, så kan dere ringe politiet i verste fall. Da får dere i alle fall inn noen så hen skjønner alvor, og kanskje det er en god ting. Man får vel tilbud om noen å snakke med da. Noen i familien min truet med selvmord og vi ringte politiet og hen ble innlagt. Tok senere imot hjelp også. Noen ganger må det noen utenifra inn.

Er jeg inne på noe, eller høres dette veldig feil ut? 

Anonymkode: 484e5...c92

Nei det er verken fare for liv eller psykose, så da kan ingen tvangsinnlegges. Det er vage symptomer som skjules godt for allmennheten. Det er bare oss nære som får se disse sidene. Men vi blir jo nedbrutt selv av dette😞

Personen beklager seg i gode perioder, men nå blir de dårlige periodene hyppigere…

Anonymkode: c1322...521

[AnonymBruker]

Hadde kutta kontakten. Orker ikke å ha ustabile eller slitsomme psykisk syke i livet mitt. Jeg har ikke plass til det 

Anonymkode: f98c0...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2022 den 6.06):

Vedkommende sliter mye i perioder og nektet all for hjelp, behandling eller medisiner. Bor alene og har ingen venner. Kun oss, et par nære familiemedlemmer. Når vedkommende mister kontrollen på noe krisemaksimeres det og all skyld legges på oss og vi tynes. Det er tydelig at det mangler virkelighetsorientering og logisk tankegang. Personen har ingen diagnose, men vi tenker bipolar eller personlighetsforstyrrelser. Personen har bare oss, men samtidig blir vi helt utmattet. Vi prøver å blokkere og trekke oss tilbake på det verste. Men nå handler det om noe som krever tett samarbeid, og det går helt i stå pga denne personens psyke. Vi kommer derfor ingen vei i samarbeide. Personen har drevet med stygge og giftige personangrep og vi orker snart ikke mer.

Hva kan vi gjøre? Har lyst å bryte all kontakt etter at dette er over, men samtidig er vi jo empatiske og syns synd på. Hen trenger oss. Men det føles samtidig umulig når hen ikke vil ha profesjonell hjelp eller ta medisiner.

Noen råd og tips?💔
 

Anonymkode: c1322...521

synes så synd på psykiske syke som har slik familie , helt forferdelig at man ikke tenker mer på den syke

Anonymkode: 028ef...30f

[AnonymBruker]

Si det rett ut som det er.

»Nå vil vi ikke kontaktes mer før du oppsøker hjelp og tar medisiner. Vi orker ikke mer». 

Anonymkode: fa5fd...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

synes så synd på psykiske syke som har slik familie , helt forferdelig at man ikke tenker mer på den syke

Anonymkode: 028ef...30f

Samtidig er det krevende å være pårørende. Det er nok også ekstra krevende å skulle fungere som helsefaglig kompetent til sine nærmeste, spesielt uten å faktisk være faglært? Jeg har ei tante som jobbet i ambulansen før hun ble ufør etter en overfallsvoldtekt. Hun sa at ens nærmeste må gjerne gi støtte og omsorg, men man kan/skal ikke kreve at de også skal være profesjonell hjelp. Da sliter man dem ut. 

 

Og så må man også tenke på sin egen helse, både fysisk og mentalt/psykisk. Blir man syk selv, er man i hvert fall ikke til nytte for noen. Husk hva de sier på flyet; ta på din egen maske før du hjelper andre.

Anonymkode: 94e67...89f

[AnonymBruker]

Kan dere snakke med vedkommendes fastlege? 

Anonymkode: 8ee5d...57b

[AnonymBruker]

Mange psykisk syke har urealistiske forventninger kall det krav til de rundt seg. De ser bare sin egen sykdom og klarer ikke å se hvor mye de trenger av de rundt seg.  Får de ikke den støtten de mener andre bør gi dem så kommer anklagene og personangrepene som du beskriver. 
Derfor er det viktig ikke å bruke familiemedlemmer eller venner som ventil hvis man sliter. Dere skal likevel selvfølgelig ikke kutte ham ut, det er hjerterått hvis han trenger dere og kun har dere. Men han eller henne er nødt til å søke profesjonell hjelp for plagene sine. Kanskje kan dere tilby og hjelpe ham/ henne med nettopp det,  Værstøttende på punkter som kan hjelpe vedkommende til selvstendighet uten å skyve vedkommende bort.
 

Anonymkode: ea011...0f5

[milletrille2]

Si klart i fra at dere ikke klarer mer, men har lyst til å hjelpe. Spør om dere kan hjelpe henne å komme i kontakt med noen som kan hjelpe henne å få det bedre, eller så må dere kutte kontakten for en periode. Har selv vært psykisk syk og vet hvor fucka tankemønsteret kan bli, og vet også hvor vanskelig det er å få god hjelp, i hvert fall i det offentlige. Ønsker dere lykke til, håper vedkommende innser at hun MÅ ha hjelp!