Føler meg mer som en omsorgsperson en kjæreste !

[AnonymBruker]

Er eit veletablert par med enebolig,  god økonomi som  fortsatt spiser ved  samme bord, og vi deler  fortsatt ekteseng,  men kommunikasjonen, sexen, og det intime er liksom blitt historie. Hun er en snill dame,men  har aldri tatt  noe iniativ til sex eller intimtet, og oppfatter det som eit svar på at  samlivet  vårt handler mer om eit  vennskap. Sitter ofte med ein følelese av at det er noe vesentlig som mangler, og vi ikkje lenger utfyller hverandre.  Etter at barna flyttet ut såg eg føre meg at vi kunne få mer tid til å priortiere oss sjølve, og m.a. felleskap planlegge  turer, og ta del i div. sosiale arangemanger, men her er det bare einveiskommunikasjon. Eg er ein handymann  / ordensmann med teknisk utdannelse innen bilfaget,men   trivest også å snekre, og ha det ryddig, ordentlig rundt meg både innomhus , og utenomhus / plen,og hageabeide m.m . Vi var engang en kjærnefamilie med mange  venner, og  nettverk   rundt oss, og som  betydde mye  for oss, men forlengst er   har "gått bort" og fått sin grav.  Savnet etter dem er igjennomtrengende, det  forteller bare at "livet har en begynnelse,og en slutt"  Sitter ofte ettehver  med en  følelse av at eg på mange vis kunne fått det bedre alene en føle meg ensom i tosomheten. 

 

Anonymkode: 2368a...74b

[AnonymBruker]

Rødt flagg, dump, next

Anonymkode: 37ca8...e86

[AnonymBruker]

Tror det er ganske mange som føler på det når man begynner å eldes. Har du forsøkt å snakke med kona di? Kanskje dere kunne funnet en hobby sammen? Kajakk, tango, fotoklubb- hva som helst. Kanskje det kan bli en inngang til å finne tilbake som par etter barn? 

Anonymkode: a3f83...369