Gå til innhold

Mannen vil flytte ut av byen for oppfylle husdrømmen, jeg vil ikke


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi er et par i begynnelsen av 30 årene, vi har et lite barn sammen. Vi bor nå i en 3 - roms leilighet, den begynner å bli litt liten nå som vi har barn sammen. Vi savner hage, flere rom og mer plass. Vi er begge enige om at vi må flytte for at barnet skal vokse opp slik vi ønsker. Etter å ha snakket med banken og foresatte på begge sider har vi kommet frem til budsjett på maksimum 7 millioner. Med den summen har vi råd til ett lite rekkehus eller en liten tomannsbolig i område vi bor i nå. Hus koster mellom 9-13 millioner, så det har vi ikke råd til.  Mannen vil flytte til en by 1 time unna, der får vi enebolig med stor hage til 5 millioner. Jeg vil ikke flytte langt vekk fra område vi bor i nå hovedsakelig fordi jeg har jobb, alle venner og foreldrene mine her. Foreldrene mine stiller opp mye som barnevakt og de er en stor ressurs for oss. Jeg vil heller ikke bytte jobb, har vært på samme arbeidsplass i 7 år og stortrives. Flytter vi 1-2 timer unna må jeg starte helt på nytt.
 

Mannen argumenterer for at det bare er sunt å «bytte beite» og at med et «billig» hus til 5 millioner har vi råd til å reise ofte og generelt romsligere økonomi der vi kan unne oss det meste slik vi gjør nå. Går vi for rekkehus til 7 millioner kan vi ikke unne oss taleaway/restaurant ukentlig, 2-3 utenlandsturer i året osv. Dessuten vil det nye stedet ha de samme fasilitetene som nå, dvs gangavstand til barnehage, butikker osv. 

 

Jeg ser absolutt fordeler og ulemper med begge deler, men greier ikke å bli enig med mannen min. Mannen sier han ikke vil betale 7 millioner for å bo i ett «kott». Mens jeg greier ikke tanken på å etablere meg helt på nytt langt vekk fra familie, jobb og venner. 
 

Hva hadde du gjort hvis du var meg? Hva er lurt å gjøre her. 

 

Anonymkode: d2ac6...140

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Flytte .....  1 time, hva er vel det å snakke om.

Anonymkode: 1a9b6...9ce

  • Liker 16
  • Nyttig 1
Skrevet

For meg er bolig veldig viktig. Det er den som gjør at jeg føler meg skikkelig «hjemme» et sted, er ikke like avhengig av venner og familie i nærheten for å få den følelsen. Men jeg kan jo ikke svare på hvordan du føler det. Hvis nærhet til familie og venner er veldig viktig for deg føler du deg kanskje ensom i et stort hus et stykke unna. 

For egen del synes jeg familie var flinkere å besøke når vi bodde i en annen by. Da må det planlegges og dato spikres. Nå når vi bor i samme by fyker bare ukene forbi uten at vi har tenkt over det og tatt oss tid til å treffes. 

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Rekkehus! Mannen og jeg flytta ut av byen jeg elsket for seks år siden. Jeg har fremdeles kjærlighetssorg. Småbylivet er så jævlig oppskrytt.

Endret av atropos
  • Liker 18
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Akkurat dette diskutere jeg med min mann i går. Vi bodde nemlig i en større by da vi var studenter, men bestemte oss for å flytte til større bolig et stykke utenfor byen da vi skulle få barn. Vi flyttet da til hans hjemsted, et mindre tettsted. Dummeste valg jeg har tatt. For min del ble det ensomt, uten én eneste venn i nærheten. Alle mine byvenner syntes det var for langt å kjøre på besøk til meg, og etterhvert sluttet de å invitere meg på kaffedater og gåturer. Jeg ble veldig tydelig utenfor. Så satt jeg der mutters alene i en større bolig på et mindre sted... Holdt ut tre-fire år, og så var det bare å komme seg til byen igjen. Heller mindre bolig som ligger nær venner og arbeidsplass, enn større bolig i et område hvor man ikke har noen tilhørighet. 

Anonymkode: 7be5a...f18

  • Liker 18
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke gjør det. Ikke bytt ut noe som funker. ❤️

Anonymkode: d5102...220

  • Liker 12
  • Nyttig 1
Skrevet

Det er jo ikke enkelt å få nye venner og komme inn i et godt miljø i voksen alder. De eneste jeg har klaffa skikkelig med er sånne særinger som jeg treffer innen interessen min. Vi er like ille alle sammen 🤪

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

hva med noe ca midt i mellom? 30 min til jobben din og ca 30 min til hjemstedet hans? kunne det fungert? 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har gjort noe lignende.  Hadde aldri gjort det igjen.  Ikke gjør dette. Og vent 2-3 år med å kjøpe. 

Anonymkode: c5206...9b7

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Ikke gjør det! Har gjort det selv og hatet det i flere år. Kom meg endelig tilbake til storbyen for et år siden og er utrolig takknemlig. Rekkehus, venner og foreldre tett på samt ok reiseveg er mye mere verdt enn en enebolig.

Anonymkode: e17cb...df5

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gjorde det og angret. Endte opp med at vi gikk fra hverandre til slutt. Jeg var så ulykkelig av å flytte ut.

Anonymkode: e69ae...1e7

  • Liker 9
Skrevet

Har dere noen som stiller som barnevakt i denne alternative byen? Noe mannen din kanskje ikke har tenkt på er at enebolig er en del arbeid, stor hage er arbeid, og uten noen barnevakter i nærheten så betyr det fort at en av dere passer unge og en av dere jobber. Det betyr og at ingen andre kan smette innom barnehagen og hente hvis dere er opptatt. 

Jeg hadde blitt der dere er. Det er faktisk gull verdt å ha noen i nærheten som kan passe ungen(e) fra tid til annen. En time unna er ikke så langt, nei, men det gjør at alle besøk blir redusert til helg. Hvis besteforeldrene jobber er jo ungen lagt før de rekker å komme seg fra jobb og til dere.. 

Er det mulig å finne noe mer i utkanten av der dere bor nå?  Dere må jo bare finne ut hva som er viktigst, større bolig med hage, eller mindre bolig der dere er. Er en større leilighet et alternativ? Dumt å bo seg ihjel, så hvor viktig er egentlig den hagen? Er den verdt arbeidet med å finne nytt sosialt miljø, nye jobber, liv uten barnevakt?

 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

1 time unna er ikke akkurat langt. Hadde glatt flytta om jeg fikk større plass OG fikk 2mill mindre i lån. Det hadde vært bedre for familien og for barnet. Nye venner får jeg alltids😊 

Anonymkode: c4ec4...856

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi er et par i begynnelsen av 30 årene, vi har et lite barn sammen. Vi bor nå i en 3 - roms leilighet, den begynner å bli litt liten nå som vi har barn sammen. Vi savner hage, flere rom og mer plass. Vi er begge enige om at vi må flytte for at barnet skal vokse opp slik vi ønsker. Etter å ha snakket med banken og foresatte på begge sider har vi kommet frem til budsjett på maksimum 7 millioner. Med den summen har vi råd til ett lite rekkehus eller en liten tomannsbolig i område vi bor i nå. Hus koster mellom 9-13 millioner, så det har vi ikke råd til.  Mannen vil flytte til en by 1 time unna, der får vi enebolig med stor hage til 5 millioner. Jeg vil ikke flytte langt vekk fra område vi bor i nå hovedsakelig fordi jeg har jobb, alle venner og foreldrene mine her. Foreldrene mine stiller opp mye som barnevakt og de er en stor ressurs for oss. Jeg vil heller ikke bytte jobb, har vært på samme arbeidsplass i 7 år og stortrives. Flytter vi 1-2 timer unna må jeg starte helt på nytt.
 

Mannen argumenterer for at det bare er sunt å «bytte beite» og at med et «billig» hus til 5 millioner har vi råd til å reise ofte og generelt romsligere økonomi der vi kan unne oss det meste slik vi gjør nå. Går vi for rekkehus til 7 millioner kan vi ikke unne oss taleaway/restaurant ukentlig, 2-3 utenlandsturer i året osv. Dessuten vil det nye stedet ha de samme fasilitetene som nå, dvs gangavstand til barnehage, butikker osv. 

 

Jeg ser absolutt fordeler og ulemper med begge deler, men greier ikke å bli enig med mannen min. Mannen sier han ikke vil betale 7 millioner for å bo i ett «kott». Mens jeg greier ikke tanken på å etablere meg helt på nytt langt vekk fra familie, jobb og venner. 
 

Hva hadde du gjort hvis du var meg? Hva er lurt å gjøre her. 

 

Anonymkode: d2ac6...140

Du må bestemme deg.

Vil du at barnet skal vokse opp i hus med hage, eller vil du være i nærheten av vennene dine?

Du får ikke begge deler.

Du trenger ikke starte på nytt. Det er bare 1 time. Det er fult mulig å pendle og få møte venner eller invitere dem hjem hos seg. Også foreldrene dine kan pendle og sitte barnevakt. Det er ikke slik at du flytter fra Oslo til Kirkenes. 

Selvfølgelig har mannen din rett at det ikke er verdt å betale 7 mill for ett kott. 

P.S. Jeg ville glatt flyttet på flekken hvis det ville gitt meg bedre livskvalitet, bedre plass og hus med hage. For oss var det også viktig å etablere oss og oppdra barna våre i hus med hage i et rolig nabolag med andre barn og vi fikk det til. Vi bor heldigvis ikke i Oslo, så det var ikke vanskelig å gå fra leilighet til hus med hage, men hadde vi bodd i Oslo, ville jeg aldri oppdratt barna mine der.

Endret av Drizzt
  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg gjorde det og angret. Endte opp med at vi gikk fra hverandre til slutt. Jeg var så ulykkelig av å flytte ut.

Anonymkode: e69ae...1e7

Det var nok flere problemer i forholdet som førte til at det tok slutt. Ingen går fra hverandre fordi de flyttet 1t unna hvor de bodde. 

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke gjør det. Ikke bytt ut noe som funker. ❤️

Anonymkode: d5102...220

Men det funker ikke - det er det som er grunnen til at TS startet denne tråden.

  • Liker 1
Skrevet

Bruk tid på avgjørelsen - begge to! Og snakk sammen, mye. Både du og mannen må være åpne og lydhøre for den andres argumenter, men dere må også se på alternative løsninger, absolutt alle, om enn superurealistiske bør opp og fram. Og så bør dere se på argumenter for/mot stort hus/hage kontra mindre hus/hage. Et hus på 150 kvm + hage er mye mer arbeidskrevende enn ett på 100 kvm med mindre hage. Det må også tas med i regnestykket. Og hvordan er fordelingen av sånt i dag?

Det ER annerledes å bo 1 time unna venner/jobb/familie enn i mer eller mindre gangavstand. Jobb er også svært viktig, og det er ingen grunn til at din jobb er så uviktig at den bare kan skiftes ut. Hva med mannens jobb? Er forutsetningen for en flytting at HAN skal fortsette, mens du skal tilpasse deg? Å pendle minimum 1 time hver vei hver dag er MYE når man skal få hverdagen til å gå i hop med henting i barnehage etc. Hvis dere begge skal det, så blir det et puslespill og det kan oppstå situasjoner hvor begge står fast og ingen får hentet. Med lite nettverk på ny plass blir det utfordrende. 

Hva gjelder venner: da jeg flyttet ut av byen, i kortere avstand enn dette forslaget, oppdaget jeg at det var veldig mye lengre for mine venner å reise ut av byen enn for meg å reise til byen….. Det er også en erfaring, fordi hvis det alltid er du som må reise, så sier det seg selv at det ikke funker i lengden. For du vil jo ha tid på det nye stedet, hus og hage skal holdes i orden, og familielivet tar sin tid. Så kontakten med venner blir mindre, og all spontanitet i vennetreff forsvinner. 

Jeg mener ikke at man ikke skal flytte for enhver pris, men for meg så høres det ut som begge? Særlig mannen? Har litt urealistiske forventninger til hvor enkelt det er. Og det er et problem at han mener du bare skal skifte jobb, iallfall om han ikke mener det samme om seg og sin jobb. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
Drizzt skrev (17 minutter siden):

Det var nok flere problemer i forholdet som førte til at det tok slutt. Ingen går fra hverandre fordi de flyttet 1t unna hvor de bodde. 

Jo, vi fikk ikke lenger besøk og jeg mistrivdes. Vi hadde all plass vi ville ha, men il hvilken nytte? Det var ingenting å gjøre der. Det er ikke så romantisk som noen tror eller håper. Det var kjedelig og avstander til alt!

Så ikke kom her å lat som om du vet noe om dette forholdet jeg hadde med barnefar. DU er ikke fasiten

Anonymkode: e69ae...1e7

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
regine skrev (5 minutter siden):

Hva gjelder venner: da jeg flyttet ut av byen, i kortere avstand enn dette forslaget, oppdaget jeg at det var veldig mye lengre for mine venner å reise ut av byen enn for meg å reise til byen….. Det er også en erfaring, fordi hvis det alltid er du som må reise, så sier det seg selv at det ikke funker i lengden. For du vil jo ha tid på det nye stedet, hus og hage skal holdes i orden, og familielivet tar sin tid. Så kontakten med venner blir mindre, og all spontanitet i vennetreff forsvinner. 

Jeg mener ikke at man ikke skal flytte for enhver pris, men for meg så høres det ut som begge? Særlig mannen? Har litt urealistiske forventninger til hvor enkelt det er. Og det er et problem at han mener du bare skal skifte jobb, iallfall om han ikke mener det samme om seg og sin jobb. 

Helt, helt enige. Det der er mine erfaringer å!

Anonymkode: e69ae...1e7

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...