Kommunikasjonsutfordringer/forskjellige personer - hvordan løse dette?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har i snart ett år vært sammen med en mann. 
I begynnelsen var det helt flott, men når man nå etterhvert har bodd oppå hverandre i månedsvis har ting begynt å vise seg som viser seg å være litt vanskelig - iallefall for meg. Jeg prøver å ta det opp men det ender liksom litt i søla, hver eneste gang, og dette har nå begynt å bli problematisk for meg. 

Jeg hadde håpet noen hadde noen innspill. Jeg vil helst ikke høre at jeg overreagerer, da jeg er i behandling hos psykolog for personlighetsforstyrrelser og diverse - og jeg er nødt til å annerekjenne mine egne følelser uten skyldfølelse. 

1) Jeg er introvert og han er ekstrovert. Jeg må ha tid og trygge rammer før noe skal gjøres. Skal man ha besøk/gå ut/gå på kino/ha fest etc så MÅ jeg vite dette minimum 1 dag i forveien. Dette har med at jeg må ha tid til å både lade batteriene, forberede meg på å bli utslitt av folk, utslitt av lyd og å forberede meg på å ta på min "sosiale maske". Jeg har sagt det så mange mange ganger hvor viktig dette er, men allikevel kan jeg komme hjem fra jobb eller trening en fredag kveld og finne 10 stykk i sofaen min med hver sin ølboks. Jeg skjønner veldig godt hans side også, at ting gjerne skjer på sparket - det er det han ble vant til før meg, og dette gjerne hver helg, hele helga. Men hvor vanskelig kan det være å bare si fra? Sendt en melding iallefall sånn at jeg har tiden fra jeg drar fra jobb/trening til jeg kommer hjem til å mentalt forberede meg på det. 

2) Jeg har ett enormt moralsk kompass på ting. Det har med det jeg nevner over. Jeg MÅ ha trygge rammer, og avtaler jeg kan stole på. Så når han sier at han kommer hjem etter byen så mener jeg at han SKAL komme hjem etter byen. Sier han at han skal ditt eller er hjemme til datt så må han holde disse tingene. Jeg finner meg selv gang på gang på gang at jeg ikke kan stole på dette. Noe kommer alltid i veien. Og hver gang blir jeg like skuffet, og skuffet over meg selv for at jeg tenkte at denne gangen klarer han vel å holde avtaler. I helgen hadde vi følgende situasjon hvor han dro på byen og lovte dyrt og hellig at han kom rett hjem etter at utestedene stengte. Joda, klokken ble både halv fire, og fire og halv fem. Halv fem kom 3 stykk snikende inn og hentet øl, inkludert han og så forsvant de igjen. Jeg orket ikke mer og klokka halv 6 ringte jeg og spurte hvor han ble av. Joda da hadde de funnet seg ett nach. Igjen, denne gangen skrikende av skuffelse, sa jeg at du lovte å komme hjem, hvordan i all verden skal jeg stole på deg når det her skjer hver eneste gang? Så fikk jeg de vanlige bortforklaringene, den og den hadde de møtt og så ble ditt ble datt. 

Det er ikke slik at jeg vil kontrollere at han kommer direkte hjem eller hva/hvem han er med, det vil er a han holder avtaler når han lager de. Det hadde vært noe annet om han hadde sagt at "vi drar sikkert ett sted etter byen " osv. Men når jeg blir lovd at man kommer hjem så forventer jeg at det blir holdt. Dette har vi diskutert i flere dager og han sier han ikke kan si noe annet enn unnskyld. Jeg har sagt det ikke holder fordi dette skjer hver gang han lover noe og han må endre adferd. Jeg har også sagt at dersom man hver gang drikker så mye at man "gir faen" som han sier er det som skjer, så er det ett alkoholproblem. Der ble han forståelig nok sur. For meg som knapt drikker er det ett problem, men for andre er det nok ikke det. 

3) Han er så non-konfrontiel. Spesielt en av venninnene hans har det med å trekke med seg en haug med folk når hun kommer. Jeg orker ikke å ha 20 fremmede folk i stua plutselig. Det er det forsåvidt ingen andre som orker heller, men ingen tørr å si noe til henne. Hun klarer ikke å spørre. En gang havnet vi der at jeg ble sint fordi hun hadde tatt med seg folk når vi begge to var enige i at hun ikke skulle det uten å spørre. Så brukte hun ett kvarter på å mase på han om dette og ja det kom en haug med folk. Da sa han til henne "du må bare be de gå hun klikket over". Dette overhørte jeg selvsagt og ble enda mer sint fordi det virkelig ikke var greit når vi hadde avtalt at alle skulle avklares før de kom. Den kvelden gikk jeg fra han. Nå har vi kommet i situasjonen der det har blitt en prinsippsak for meg at hun skal spørre før huset er fullt av folk. Det spiller ingen rolle om det er èn eller 10 stykker. Hun skal spørre. Men hva får jeg i fleisen "det er jo bare èn person" etc. Ja, det var en person og så dukket det opp 7 personer til ett kvarter etterpå når hun fikk viljen sin hos han til å la være å spørre. Det er meg hun er sur på, som gjør han til tøffel, som hun så fint ropte utenfor dørene ei natt. Jeg vil bare at han skal stå for avtalen vi lagde på dette, og være krystallklar på at det er sånn det er, take it or leave it. Men han står der, som en skoleunge og tar mot kjeft. Selvfølgelig er venninnen og jeg bitre uvenner for øyeblikket. Det verste er at dette hadde løst seg om hun bare hadde spurt og oppført seg ordentlig her i huset, ikke sitte med slengkommentarer til meg, eller klage på meg når hun tror jeg ikke hører. Bare helt vanlig normal folkeskikk liksom. 

Sånn er han med omtrent alle. Gidder ikke kreve respekt, stå opp for seg selv eller for vårt samliv. Nesten ingen av vennene hans har respekt for verken han eller hans bolig. De kommer hit, krøller duker, drikker, sloss, pisser på gulvet, dundrer bass til klokka 8 på morgenen, så drar de og overlater oppryddinga til meg. 

Det må da gå an å komme til folk, drikke øl og ha det gøy uten å ramponere halve huset? De klarer liksom heller ikke å forstå at vi er to stykker nå, han er ikke alene og kan gjøre nøyaktig som han gjorde for ett år siden når han var alene, og etter eget utsagn, passelig alkoholiker. Jeg vil ikke kontrollere alle aspekter i livet hans, men jeg vil at det skal være vi to, en enhet som lever i symbiose. 

 

Anonymkode: 92c13...788

[MacadamiaNut]

Fy FAEN ALTSÅ…!!!! Dette hadde jeg absolutt IKKE orka et sekund til!!

 

Har ingen gode råd, annet enn å dumpe dritten, så forsvinner resten av dritten også💩💩💩💩💩💩💩💩

[Million]

Man trenger ikke være introvert for å ikke tolerere noe sånt, altså! Jeg hadde klikket. Hadde ikke orket det der hver helg. Verken en mann som drar på fylla hver helg som en annen tenåring, eller en som trekker huset fullt av folk og drikker seg full da også.

Jeg tror du er best tjent med å finne deg et eget sted å bo. Eller be han flytte, om det er så at han flyttet inn til deg i sin tid. Skal du få sjelero, så må det til. 

Kjenner jeg blir helt stresset selv, ved tanken på å komme hjem og finne 10-15 mer eller mindre fulle personer sitte og bælme alkohol i min stue....

Endret 14. juli 2022 av Million