Hjelp meg å la være å kontakte ham

[AnonymBruker]

Har i snart et år møtt/datet en fyr jevnlig. Vi har det skikkelig fint sammen, men når det kommer til å ta steget videre er han veldig nølende. Det er også lite kontakt mellom treffene, og det er oftest jeg som ringer, sender melding og tar initiativ til å treffes. Jeg syns det er skikkelig rart å ha et forhold som dette, hvor vi er gode venner som omgås hverandres venner og familie, uten å definere oss som kjærester. Han mener det er helt normalt. Vi har ikke sex med andre enn hverandre. 
 

Etter at vi var sammen i helgen bestemte jeg meg for at nå skal jeg se hvor lang tid det tar før han tar kontakt hvis jeg ikke gjør det. Etter to dager kom det en snap (angivelig kun til meg). Jeg svarte ikke på den fordi jeg så den sent, og det var ikke noe å svare på. Etter 3 dager sendte han meg en melding og spurte om vi skulle finne på noe. Jeg svarte hyggelig at jeg var bortreist (tok en spontantur).
 

Jeg vet at fristelsen vil bli stor til å sende han melding eller ringe ham når jeg kommer hjem. Men jeg ønsker ikke å gjøre det. Jeg brytes ned av forholdet slik det er. Det at han ikke ønsker å satse på oss, er svært sårende når jeg liker han så godt og vi har et så nært forhold som vi har. Hvis vi skal fortsette å treffes må han ville dette like mye som meg. Kanskje hvis jeg holder tilbake at han da innser at han faktisk ønsker å satse på meg. Men da må jeg være tilbakeholden. Dette gjør jeg for min egen del fordi jeg makter ikke å stresse mer med dette forholdet når det føles ensomt og enveiskjørt. Jeg ser ikke for meg at det er plass til meg i livet hans, og det kan jeg ikke godta, for om han virkelig liker meg, så lager han den plassen. 
 

Oppretter denne tråden for å ha større mulighet til å gjennomføre dette prosjektet. Noen som vil hjelpe meg så jeg ikke faller for fristelsen og går inn i gamle vaner? 

Anonymkode: 38f71...dfd

[AnonymBruker]

Kjenner til det å forsøke å holde seg fast. Men jeg tenker... har det noe å si om du sender han en melding? Om han spør om dere skal treffes sier du ja om du kan?

Hva som du sier du ikke ønsker et sånt type forhold?

Anonymkode: f2254...289

[AnonymBruker]

Har du fortalt han det du skriver her? At du er såret og føler deg ensom? Tenker det også vil være lettere for deg å holde deg unna hvis dere har snakket ordentlig sammen, han vet hvor vanskelig det er for deg og likevel ikke vil gi deg noe mer. Skjønner godt at dette er slitsomt!

Anonymkode: e767b...f87

[AnonymBruker]

Minner meg litt om en kort relasjon jeg hadde nylig. Det er mange omstendigheter i livet hans som tilsa at dating eller et forhold med ham ville bli vanskelig. Men jeg var villig til å prøve. Være tålmodig og tolerant, og jeg ga ham masse rom fordi jeg så han utifra det perspektivet han framla. 

Han ga meg masse kjærlighet de stundene vi hadde sammen, og jeg ønsket så inderlig å tro det kun var omstendighetene som gjorde ham fraværende ellers, og det "lille" jeg fikk var nok, og det var ikke måte på hvor forståelig jeg var. Jeg er i utgangspunktet over gjennomsnittet tolerant, og mulig litt selvdestruktiv. 

Sist vi snakket sammen fortalte han at det ikke kun handlet om omstendighetene, men at om han hadde hatt de rette følelsene så hadde han gitt meg mer. Det er jo sant, og noe jeg egentlig vet, men jeg var rett og slett hekta på ham. Jeg så kun det jeg ville se. 

Er man oppriktig interessert så tar man initiativ og investerer tid i vedkommende. 

Det kan være vanskelig å huske på om man er en håpløs romantikker, man ønsker sårt ekte kjærlighet og man skaper unnskyldninger for hvorfor "forholdet" ikke er "enkelt". 

Anbefaler deg å snakke med ham. Vær direkte og still de ubehagelige spørsmålene (som du egentlig ikke ønsker svar på), for om du ikke gjør det, så fortsetter du bare videre i fantasiverden. Etter du har fått svar er det nok mye enklere for deg å gi slipp. Jeg gikk videre i det jeg fikk svaret. Han sa noe om at han muligens prøver seg på meg igjen senere, men det toget har gått. Vi skal ikke sitte på gjerdet og vente - og drømme om noe som kanskje skjer i fremtiden. Da stenger vi ute andre potensielle partnere. Så husk det. Ikke la ham ha deg som "back-up". Og om han så kommer tilbake - husk at han må kjempe hardt og lenge for din tid og oppmerksomhet. Du fortjener ekte kjærlighet. 

Anonymkode: 40550...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Minner meg litt om en kort relasjon jeg hadde nylig. Det er mange omstendigheter i livet hans som tilsa at dating eller et forhold med ham ville bli vanskelig. Men jeg var villig til å prøve. Være tålmodig og tolerant, og jeg ga ham masse rom fordi jeg så han utifra det perspektivet han framla. 

Han ga meg masse kjærlighet de stundene vi hadde sammen, og jeg ønsket så inderlig å tro det kun var omstendighetene som gjorde ham fraværende ellers, og det "lille" jeg fikk var nok, og det var ikke måte på hvor forståelig jeg var. Jeg er i utgangspunktet over gjennomsnittet tolerant, og mulig litt selvdestruktiv. 

Sist vi snakket sammen fortalte han at det ikke kun handlet om omstendighetene, men at om han hadde hatt de rette følelsene så hadde han gitt meg mer. Det er jo sant, og noe jeg egentlig vet, men jeg var rett og slett hekta på ham. Jeg så kun det jeg ville se. 

Er man oppriktig interessert så tar man initiativ og investerer tid i vedkommende. 

Det kan være vanskelig å huske på om man er en håpløs romantikker, man ønsker sårt ekte kjærlighet og man skaper unnskyldninger for hvorfor "forholdet" ikke er "enkelt". 

Anbefaler deg å snakke med ham. Vær direkte og still de ubehagelige spørsmålene (som du egentlig ikke ønsker svar på), for om du ikke gjør det, så fortsetter du bare videre i fantasiverden. Etter du har fått svar er det nok mye enklere for deg å gi slipp. Jeg gikk videre i det jeg fikk svaret. Han sa noe om at han muligens prøver seg på meg igjen senere, men det toget har gått. Vi skal ikke sitte på gjerdet og vente - og drømme om noe som kanskje skjer i fremtiden. Da stenger vi ute andre potensielle partnere. Så husk det. Ikke la ham ha deg som "back-up". Og om han så kommer tilbake - husk at han må kjempe hardt og lenge for din tid og oppmerksomhet. Du fortjener ekte kjærlighet. 

Anonymkode: 40550...508

For et fint innlegg. For oss som har vært i denne situasjonen før er det så sant - og så vondt - å lese. Jeg er selv der nå at jeg trekkes mellom håp og løsrivelse, og det er nedbrytende. Innlegget ditt skal jeg huske på de gangene jeg får lyst til å kontakte han igjen. 

Anonymkode: e767b...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Minner meg litt om en kort relasjon jeg hadde nylig. Det er mange omstendigheter i livet hans som tilsa at dating eller et forhold med ham ville bli vanskelig. Men jeg var villig til å prøve. Være tålmodig og tolerant, og jeg ga ham masse rom fordi jeg så han utifra det perspektivet han framla. 

Han ga meg masse kjærlighet de stundene vi hadde sammen, og jeg ønsket så inderlig å tro det kun var omstendighetene som gjorde ham fraværende ellers, og det "lille" jeg fikk var nok, og det var ikke måte på hvor forståelig jeg var. Jeg er i utgangspunktet over gjennomsnittet tolerant, og mulig litt selvdestruktiv. 

Sist vi snakket sammen fortalte han at det ikke kun handlet om omstendighetene, men at om han hadde hatt de rette følelsene så hadde han gitt meg mer. Det er jo sant, og noe jeg egentlig vet, men jeg var rett og slett hekta på ham. Jeg så kun det jeg ville se. 

Er man oppriktig interessert så tar man initiativ og investerer tid i vedkommende. 

Det kan være vanskelig å huske på om man er en håpløs romantikker, man ønsker sårt ekte kjærlighet og man skaper unnskyldninger for hvorfor "forholdet" ikke er "enkelt". 

Anbefaler deg å snakke med ham. Vær direkte og still de ubehagelige spørsmålene (som du egentlig ikke ønsker svar på), for om du ikke gjør det, så fortsetter du bare videre i fantasiverden. Etter du har fått svar er det nok mye enklere for deg å gi slipp. Jeg gikk videre i det jeg fikk svaret. Han sa noe om at han muligens prøver seg på meg igjen senere, men det toget har gått. Vi skal ikke sitte på gjerdet og vente - og drømme om noe som kanskje skjer i fremtiden. Da stenger vi ute andre potensielle partnere. Så husk det. Ikke la ham ha deg som "back-up". Og om han så kommer tilbake - husk at han må kjempe hardt og lenge for din tid og oppmerksomhet. Du fortjener ekte kjærlighet. 

Anonymkode: 40550...508

Dette kunne vært skrevet av meg. Helt likt og så enig i det du har uthevet i teksten. Det med å si at de muligens kommer til å prøve seg senere er nok fordi det gjør det lettere for dem selv å bryte. Tror ikke det er så ofte de våkner og vil satse senere, når følelsene ikke var der skikkelig i utgangspunktet. 

Anonymkode: fcaf6...a6d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen fra en periode jeg hadde for noen år siden. Møtte en fyr da jeg hadde det tungt pga dødsfall i nær familie. Veldig kos da vi møttes, men jeg tok mest kontakt når vi var fra hverandre. Kunne ta tid før han svarte.

Jeg tenkte plutselig en dag at hele poenget med at han kom inn i livet mitt akkurat da var at han skulle gi meg glede midt i alt trist. Men at det ikke var en annen grunn, som å bli kjærester etc.

Da var det lett å gi slipp.

Anonymkode: b4bb2...2ee

[Cornix]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette kunne vært skrevet av meg. Helt likt og så enig i det du har uthevet i teksten. Det med å si at de muligens kommer til å prøve seg senere er nok fordi det gjør det lettere for dem selv å bryte. Tror ikke det er så ofte de våkner og vil satse senere, når følelsene ikke var der skikkelig i utgangspunktet. 

Anonymkode: fcaf6...a6d

Ja, eller noe dem sier for å så et håp om kjærlighet, slik at man er lett tilgjengelig for underholdning om dem kjeder seg. Men det kan også være de er redd for å angre. Det er nok mange forskjellige scenarioer for hvorfor noen sier og gjør som de gjør. 

Men det viktigste er å ta vare på en selv. Løsrive seg når man avslutter, slik at man ikke bærer sorgen eller håpet med seg videre. Det er bare destruktivt. Man må på en måte rive av sorgen/håpet som et plaster - for deretter å snu tankene til noe annet hver gang man er i fare for å tenke på vedkommende. Etter hvert vil man ikke føle seg hektet, det er vanskelig å se nå, men det kommer en dag hvor du har "glemt" han helt. Personen er luft nå. 

 

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS?

Anonymkode: e767b...f87