Er det egentlig noe håp? Eller lurer jeg meg selv ?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med ei jente som jeg er veldig glad i, hun er min bestevenn og jeg trives i hennes selskap. Hun flyttet inn hos meg for litt siden og vi har hatt et lang- distanse forhold i 10 måneder. Vi har møtt hverandre hver 1-2 måned i 2 uker. Alt har gått fort, og jeg føler at hun har vært mer opptatt av å innlemme et forhold til meg enn å oppleve selve spenningen av å bli kjent og bygge opp romansen sakte og rolig. Hun er 24 jeg er 30. Begge kom ut av tidligere forhold et par uker eller måneder før vi møtes, noe som har gjort at jeg tviler på om dette var riktig. Jeg føler jeg har gjort det mest for egoistiske grunner, som å ha noen, å ikke være alene. Vi skal også på ferie for første gangen sammen til Kreta. Jeg tenkte kanskje dette vil hjelpe oss å komme nærmere hverandre. Men jeg føler ikke nå at dette er ikke riktig, jeg ønsket å gi det tid, men nå føler jeg meg fortapt. Jeg føler ingenting når jeg ser henne, her om dagen hadde jeg lyst til å si nei til sex, det er eneste som er bra i forholdet, selvfølgelig er hennes selskap bra, men ikke som før. Jeg tenker også ennå på min ex, noe som også hjelper lite. 

Anonymkode: 01780...a0f

[Diezel]

Helt ærlig sak å ville bremse litt og ta ting rolig. Kan du si dette til henne? Hvorfor føler du deg låst - fordi dere har flyttet sammen?

[AnonymBruker]

Diezel skrev (10 minutter siden):

Helt ærlig sak å ville bremse litt og ta ting rolig. Kan du si dette til henne? Hvorfor føler du deg låst - fordi dere har flyttet sammen?

Ja 😕 og fordi jeg vil ikke såre hennes følelser. 

Anonymkode: 01780...a0f

[AnonymBruker]

Jeg vet det er dumt.. Jeg burde gjort det slutt for lenge siden.. Jeg gjør det bare verre ved å utsette det, men hver gang jeg har tatt det opp så har hun ikke gitt slipp på meg og ønsket å gi det en sjanse før en slik avgjørelse ble tatt. Jeg tenker etter Kreta bør jeg avslutte dette. Jeg tror jeg aldri kommer til å få følelser for henne 😕

Anonymkode: 01780...a0f