Noen som sa opp, men senere valgte å gå tilbake til gamlejobben og fikk det bedre?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er skikkelig i tenkeboksen nå på hva jeg skal gjøre.

For 1 år siden sa jeg opp vikariatet jeg hadde (sluttet 2 mnd før det opprinnelig gikk ut), uten å ha ny jobb å gå til. Grunnene var mange og sammensatte, men generelt sett hadde jeg det ikke bra og var i perioder ganske nedstemt pga. jobben, og følte en enorm lettelse da jeg sendte oppsigelsen. 

Siden har jeg surret og vært rådvill. Har hatt en liten ekstrajobb i vår så har fått fylt inn noe på CVen, og jeg kan sikkert få fortsette med det i høst, men jeg begynner å bli temmelig lei av å ikke ha noe forutsigbarhet neste månedene og dessuten bor jeg midlertidig hjemme før jeg har funnet ut av situasjonen. 

Nå har gamlejobben lyst ut flere faste stillinger, og en tidligere kollega tok kontakt og oppfordret meg til å søke. Jeg har skrevet søknad og er klar for å sende inn, men er å usikker. Ex-kollegaen sier at sjefen hadde spurt etter meg og hun sa at hun og kollegaene savnet meg. Nå vet jeg faktisk ikke om sjefen faktisk ønsker å ansette meg igjen siden jeg faktisk sa opp selv sist gang, men jeg vet iallfall at han svært fornøyd med meg som arbeidstaker og synest det var veldig synd at jeg dro, men forstod meg også veldig godt på bakgrunn av det jeg hadde å fortelle.

Nå er jeg der at jeg begynner å bli så desperat på å ha noe å gjøre at jeg helt seriøst vurderer å bite i det sure eplet og sende inn søknad og gi jobben en ny sjanse slik at jeg har en plan for høsten.

Noen ting vet jeg gjennom min kollega at noen ting faktisk har blitt bedre: Lønnen skal endelig heves til et akseptabelt nivå, de har blitt litt flere osv.

Det har vært en del drama mellom to avdelinger og en del konflikter, men den ene avdelingen er vedtatt skal legges ned, så om noen år så forsvinner en del folk som gjorde arbeidet utfordrende og noen av dem går av med pensjon før det også. (Jepp gamle bestemte damer som gjør livet surt).

Gulroten er virkelig at det er fast stilling. Dette var en av grunnene til at jeg sa opp da jeg fikk mange motstridende meldinger ang. vikariatet mitt og fast stilling, og tenkte jeg hadde ingenting å tape på å si opp når ting var som de var.

Om jeg skulle få jobben og få fast stilling, så vil jeg kanskje ha en annen grunninnstilling til jobben og takle de utfordringene som var bedre. Fordelen er jo selvsagt også at jeg kjenner til arbeidsoppgavene og flere kollegaer og at jeg vil få en start som ikke er like slitsom som sist. I tillegg vil det være flere nye medarbeidere, så det har jo vært litt utskifting og jeg vil komme inn i en ungt, nytt miljø i den ene avdelingen som jeg tror vil kunne hjelpe en del. I tillegg er en fysisk tilbake på kontoret (jeg satt på hjemmekontor hele vikariatet).

Samtidig er jeg så redd for å starte for så å finne ut at ting er akkurat som før og jeg går inn i det hullet der jeg har ingen motivasjon lenger. Kollegaen min sier at ting har blitt bedre, men jeg vet også at hun svært gjerne ønsker meg tilbake og er redd hun toner ting litt ned nå for at jeg skal søke. Det er bare et halvt år siden hun ringte meg for å si at nå hadde hun fått nok og skulle slutte for ting ble ikke bedre, og det har vært en del drama med varslingssak og en medarbeider som sluttet siden jeg jobbet der. Men visstnok skal ting ha blitt bedre de siste månedene.

Greia er at visst jeg skulle få jobben og starte på nytt, så kan jeg ikke bare slutte igjen. Det vil se veldig dårlig ut på CVen og galskap å si opp fast stilling i disse tider med økte priser. Også er jeg litt redd for at siden det har gått såpass lang tid siden jeg jobbet der, at jeg nå bagatelliserer grunnene til at jeg slutter, og fordi jeg er livredd for å ende opp med å ikke finne noe, selv om jeg har kommet meg til flere intervjuet det siste året og til og med fått jobbtilbud. En annen ting er at jeg egentlig må flytte til et sted jeg ikke ønsker å bo på langt sikt (men det er nært hjemstedet så det er ikke helt krise og jeg har venner som bor der).

Er det noen som sluttet i jobben, men kom tilbake senere? Fikk du det bedre eller angret du på at du gjorde det?

Anonymkode: ec923...a8d

[AnonymBruker]

Lytt til magefølelsen din.. den vet alltid. Hvis du tenker på at du skal begynne der igjen.. hva føler du? Angst? Spenning? Glede? Uro?...

Har vært i en lignende situasjon. Tok ikke jobben. Veldig glad for det. Fikk meg nemlig en mye bedre jobb senere. 

Lykke til med valget:)

Anonymkode: 57486...dc2

[AnonymBruker]

Gå videre. Du blir ikke lykkelig der det vet du. Viktig å ikke gå tilbake og bli værende et sted du ikke trives. Det kan ta alle kreftene fra deg på sikt. Ha is i magen og søk andre steder.

Anonymkode: 0a4e8...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Lytt til magefølelsen din.. den vet alltid. Hvis du tenker på at du skal begynne der igjen.. hva føler du? Angst? Spenning? Glede? Uro?...

Har vært i en lignende situasjon. Tok ikke jobben. Veldig glad for det. Fikk meg nemlig en mye bedre jobb senere. 

Lykke til med valget:)

Anonymkode: 57486...dc2

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Gå videre. Du blir ikke lykkelig der det vet du. Viktig å ikke gå tilbake og bli værende et sted du ikke trives. Det kan ta alle kreftene fra deg på sikt. Ha is i magen og søk andre steder.

Anonymkode: 0a4e8...4bd

Takk for at dere tar dere tid til å svare!

Helt ærlig vet jeg ikke helt hva magefølelsen er. Det veksler hele tiden. Litt skam, desperasjon? kanskje etter å ha noe konkret i sikte?, likegyldighet? Det er jo ikke godt nok. Det kan jeg kan si er at rett før jeg begynte i vikariatet den gangen hadde jeg en ekstremt dårlig følelse. Jeg gikk og håpte at jeg ikke ble innstilt som nr. 1, når jeg fikk telefonen om at jeg fikk jobben så ble jeg ikke egentlig glad, jeg tenkte egentlig faen, men jeg følte at jeg måtte ta jobben, at jeg gikk glipp av en sjanse visst ikke og prøvde å bortforklare følelsen med at jeg bare var usikker og redd for det ukjente og at ting kom til å bli bedre når jeg fikk begynt. I dagene før jeg skulle starte var jeg et vrak og jeg slet med å sove og hadde det kjipt. Det ble jo litt bedre etter jeg startet, og hadde det egentlig ok den første måneden når jeg hadde kommet inn litt i det, før jeg ble involvert i alt dramaet og ble tildelt tyngre oppgaver. 

Visst jeg tenker tidligere jobber jeg har hatt, så har jeg hatt mye bedre magefølelse på de andre. Vikariatet jeg hadde før dette, da husker jeg at jeg ble så glad og spent når jeg plutselig tilbud likevel. Jeg husker også jeg synest det var skummelt, men likevel var jeg veldig spent og giret. Og da skulle jeg til og med flytte til et helt ukjent sted, og likevel grudde jeg meg ikke så mye som jeg gjorde på den andre jobben.

Tror dere har rett. Jeg må ha is i magen. Jeg tror jeg bare må akseptere at jeg må bruke mer tid på å finne et annet sted. Tror bare desperasjonen har tatt meg litt fordi jeg hadde så sterk visjon om at jeg gav meg selv maksimalt 1 år til å finne ut av ting, og nå når det ser dårlig ut så begynner jeg å vurdere alternativ jeg egentlig har bestemt meg for å utelukke. Men visst jeg tenker på tiden på en annen måte i det lange perspektiv, så bør jeg ikke forhaste meg. 

De sier jo at det er ingen skam å snu, men jeg tenker det kan føles som et nederlag å gå tilbake til arbeidsplassen man hadde.

Jeg heller nok mot å ikke sende inn søknad nå og heller se på andre muligheter.

Anonymkode: ec923...a8d

[AnonymBruker]

Jeg jobbet et sted i  13 år, sa opp stillingen fordi jeg var lei, lei damedrama, kakling og generelt ønsket miljøskifte. Hadde mange gode venner blant kollegane men ønsket meg bort, etter ca 3 år fikk jeg tilbud om å komme tilbake da de skulle ansette nye folk. Var veldig i tenkeboksen, men valgte å ta sjansen, og har ikke angret et sekund. Vært her nå i ca 10 år. Noe var forandret, noe var det samme, Men jeg gikk tilbake med innstillingen om at det er ikke perfekt noen steder, var diverse grums dit jeg kom. Det vil det alltid være, hadde samme sjef før jeg dro som nå, så vi viste begge hva v gikk til

Anonymkode: a7ca9...e9a

[AnonymBruker]

Jeg! Jeg jobbet i en avdeling, kollegaer var kjempe hyggelige og faget var spennende, men det var EKSTREMT mye å gjøre, så det ble dårlig stemning av det, folk ble litt små-irriterte på hverandre, tung energi, sjefen ga ingen støtte, alle gikk med høye skuldre hele tiden.. Jeg tenkte at dette orker jeg ikke. Så jeg søkte over i en annen avdeling med et helt annet fag. Hadde ikke jobbet der veldig lenge før de begynte å endelig ta tak i ting i avdelingen jeg gikk fra. I mellomtiden hadde vi nemlig fått ny ledelse som tok fra sjefen personalansvaret, satte inn tiltak, satte inn flere ressurser osv. Den nye sjefen, som kjente meg, ba meg om å komme tilbake, han lovet at ting var veldig på bedringens vei. Etter mye vurdering endte jeg med å si ja.. Og angrer ikke et sekund. Alt er så mye bedre nå og jeg gleder meg oppriktig til hver dag på jobb. I avdelingen jeg jobbet i midlertidig var det også fint, men det var litt kjedeligere oppgaver, ikke spesielt utfordrende, som jo igjen gjorde det til en enklere arbeidshverdag, men.. Så jeg er utrolig glad jeg lyttet til magefølelsen og kom tilbake.

Anonymkode: a4b1c...71a

[AnonymBruker]

Her var det jo mye hummer og kanari, ts.

Normalt fungerende folk (og arbeidsplasser) blir ikke furt, fornærma eller tar det ille opp at man sier opp. Da tenker man «hey, noen andre vil ha hen til å jobbe hos seg, og gir bedre betingelser. Det betyr at hen må være mye verdt som arbeider».

At du sluttet uten å ha noe gå til antar jeg du ikke har formidlet (da ville jo alle ha tenkt «er hen helt blåst?» og derfor selvsagt ikke ansatt deg igjen fordi man ikke ønsker ansatte som er impulsive forbi grensen til det destruktive)

Sånn rent praktisk? Skal du søke? 
 

Vel: har du noe valg? Hva lever du av uten arbeid? Kommer du til å trives? Vel, det er irrelevant. Først finner man seg betalt arbeide. Så beviser man at man er verdt lønna. Og så søker man seg over i trivelige jobber. Du er dårlig stilt - sjansen for at en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø, der man kan velge og vrake i gode arbeidere, er ikke-eksisterende (som du har oppdaget). De plassene tar ikke folk som går ledige fordi de ikke er så desperate. For å få en (god) jobb så må du ha en jobb. 

Anonymkode: a165e...edf