Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Jeg blir utredet for dette nå og virket som det er veldig sannsynlig at jeg får denne diagnosen. Noe som isåfall vil være veldig oppklarende for min del. Jeg har tidligere fått diagnosen sosial angst, men opplever at behandlingen av det ikke har fungert helt eller behandlingen har fungert mot angsten. Jeg har lurt en stund på om det er noe mer med meg for det har virket som ting er så inngrodd i meg og beskrivelsen av diagnosen passer veldig godt på meg.

Samtidig opplever jeg det som litt skummelt og alvorlig. Det er ikke bare sosial angst, men også en personlighetsforstyrrelse. Jeg lurer også på om man kan bli bedre med behandling og kan man bli kvitt det eller er det en del av meg? Hvilke erfaringer har andre? Det har lenge vært tungt fordi jeg føler meg så ensom og jeg klarer ikke helt å skape en tilknytning til folk, og andre de forstår seg ikke på meg. Jeg lyst til å få venner og andre sosiale forbindelser, men det er veldig vanskelig. Nå er jeg ganske voksen også så jeg er redd for at det er sånn her det kommer til å forbli.

Anonymkode: 9b21a...558

[AnonymBruker]

Jeg hadde ifølge DPS i hvert fall mange trekk av den denne personlighetsforstyrrelsen da jeg var i tyveårene. Nå er jeg i starten av 40-åra og er mye bedre, så det er absolutt håp! Har gått mye i terapi. både individuellt og i gruppe og jobbet mye med meg selv, men noe har nok også kommet naturlig med alderen.

Anonymkode: 8aa8b...154

[AnonymBruker]

Ikke bli bekymret over at du har fått en diagnose. Ta det som et tegn på at legen ser noen av utfordringene dine og kan hjelpe deg med å finne verktøy til deg - under denne diagnoseparaplyen.

Anonymkode: 8044c...776

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse + angst og depresjon. Etterhvert fant vi ut at jeg hadde asperger istedenfor. 

Det er bra dere har funnet ut noe for da kan dere gjøre noe med det.

Det er hjelp å få. 

Vi fant ut at det var asperger istedenfor fordi jeg aldri ble bra av behandlingen jeg fikk. 

Anonymkode: c42af...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg hadde selv engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse + angst og depresjon. Etterhvert fant vi ut at jeg hadde asperger istedenfor. 

Det er bra dere har funnet ut noe for da kan dere gjøre noe med det.

Det er hjelp å få. 

Vi fant ut at det var asperger istedenfor fordi jeg aldri ble bra av behandlingen jeg fikk. 

Anonymkode: c42af...47d

Samme her🙋🏼‍♀️

Anonymkode: 7692d...5f7

[AnonymBruker]

Jeg ble diagnostisert med unnvikende pf, har ikke lenger diagnosen.

Det tok mye egeninnsats og flere år hos en utmerket terapeut. Men det fungerte.

Anonymkode: a2f8e...167

[AnonymBruker]

Ts her.

Psykologen sa at det å få denne diagnosen ikke mente at det var umulig å bli bedre da jeg uttrykte bekymring rundt og det å få diagnosen håper jeg at kan hjelpe meg. Psykologen sa bare at det kunne ta litt mer tid. Jeg har jobbet endel med eksponering på grunn av sosial angst, men tenkte at mulig det var noe mer siden jeg fortsatt opplevde utfordringer rundt ting. Så ønsket mitt er å kunne fungere litt bedre sosialt. Nå opplever jeg at det er mye som er vanskelig og som hindrer meg i å få nære relasjoner.

Psykologen var også innom asperger, men det vedkommende spurte om opplevde jeg at jeg ikke kjente meg igjen i.

Anonymkode: 9b21a...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Psykologen sa at det å få denne diagnosen ikke mente at det var umulig å bli bedre da jeg uttrykte bekymring rundt og det å få diagnosen håper jeg at kan hjelpe meg. Psykologen sa bare at det kunne ta litt mer tid. Jeg har jobbet endel med eksponering på grunn av sosial angst, men tenkte at mulig det var noe mer siden jeg fortsatt opplevde utfordringer rundt ting. Så ønsket mitt er å kunne fungere litt bedre sosialt. Nå opplever jeg at det er mye som er vanskelig og som hindrer meg i å få nære relasjoner.

Psykologen var også innom asperger, men det vedkommende spurte om opplevde jeg at jeg ikke kjente meg igjen i.

Anonymkode: 9b21a...558

Dere finner nok fort ut om behandlingen fungerer på deg eller ikke. 

Anonymkode: c42af...47d

[AnonymBruker]

Hadde diagnosen i 4 år og behandling gikk rundt diagnosen, til ingen nytte. Diagnosen har ikke føltes helt rett, har vært mer forsvarsmekanismer som er mer symptomer enn lidelsen. Etter 4 år så ble diagnosen endret til kompleks PTSD og det er mer riktig for min del.

Anonymkode: 80878...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde diagnosen i 4 år og behandling gikk rundt diagnosen, til ingen nytte. Diagnosen har ikke føltes helt rett, har vært mer forsvarsmekanismer som er mer symptomer enn lidelsen. Etter 4 år så ble diagnosen endret til kompleks PTSD og det er mer riktig for min del.

Anonymkode: 80878...430

Ja, asperger og ptsd kan ha mange likhetstrekk også, men det er viktig å finne riktig diagnose og få riktig hjelp. 

Anonymkode: c42af...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde ifølge DPS i hvert fall mange trekk av den denne personlighetsforstyrrelsen da jeg var i tyveårene. Nå er jeg i starten av 40-åra og er mye bedre, så det er absolutt håp! Har gått mye i terapi. både individuellt og i gruppe og jobbet mye med meg selv, men noe har nok også kommet naturlig med alderen.

Anonymkode: 8aa8b...154

Samme her. Jeg har dog ikke gått så mye i terapi eller gruppebehandling, men har gått noen år til psykolog, og hatt oppfølging fra andre som f.eks flere år med psykiatrisk sykepleier og en periode med terapeuter på familievernkontoret (ikke i forbindelse med min psyke, men det hjalp mye på min selvfølelse og selvtillit), samt at jeg fikk innvilget ufør (for en annen, fysisk sykdom) som har gitt meg ro, og tid til å "finne meg selv", og jeg føler virkelig at alderen har hjulpet på. Utover 30-årene har jeg bare følt meg bedre og bedre psykisk sett. 

Anonymkode: 184c1...33d

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har reflektert og tenkt litt mer rundt dette og har fortsatt ikke blitt ferdig med utredning siden den behandleren som begynte med det sluttet.

Tenkte litt mer på det med asperger eller autisme. Nå lurer jeg bare og er nysgjerrig, men har lest at symptomer for kvinner er litt annerledes? Hvordan opplever dere kvinner som har det deres symptomer? Vet at det er et stort spenn her altså.

Selv så vet jeg ikke. Opplever at jeg ikke har noe problem med å skjønne sosiale situasjoner selv utenfra, men jeg sliter ganske mye når jeg er i situasjonen. Jeg opplever noen ganger at ting jeg sier blir rart og at folk reagerer på det. Opplever også at jeg ikke helt klarer å interagere med andre mennesker og blir ofte veldig stille rundt andre. Jeg har egentlig siden jeg var liten følt at det var noe annerledes med meg.

Det kan selvfølgelig være på grunn av ting jeg har opplevd også. I tillegg til andre ting. Jeg var også mye alene som barn så det har nok også hatt en innvirkning.

Men jeg ble bare litt nysgjerrig på hvordan det er for kvinner siden jeg synes det var lite info om det da jeg googlet det.

Anonymkode: 9b21a...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her.

Jeg har reflektert og tenkt litt mer rundt dette og har fortsatt ikke blitt ferdig med utredning siden den behandleren som begynte med det sluttet.

Tenkte litt mer på det med asperger eller autisme. Nå lurer jeg bare og er nysgjerrig, men har lest at symptomer for kvinner er litt annerledes? Hvordan opplever dere kvinner som har det deres symptomer? Vet at det er et stort spenn her altså.

Selv så vet jeg ikke. Opplever at jeg ikke har noe problem med å skjønne sosiale situasjoner selv utenfra, men jeg sliter ganske mye når jeg er i situasjonen. Jeg opplever noen ganger at ting jeg sier blir rart og at folk reagerer på det. Opplever også at jeg ikke helt klarer å interagere med andre mennesker og blir ofte veldig stille rundt andre. Jeg har egentlig siden jeg var liten følt at det var noe annerledes med meg.

Det kan selvfølgelig være på grunn av ting jeg har opplevd også. I tillegg til andre ting. Jeg var også mye alene som barn så det har nok også hatt en innvirkning.

Men jeg ble bare litt nysgjerrig på hvordan det er for kvinner siden jeg synes det var lite info om det da jeg googlet det.

Anonymkode: 9b21a...558

Prøv engelske sider, det er også YouTube videoer om evnet, female autism signs, det er ei jente som har en del slike.

 

 

Anonymkode: 0a541...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Prøv engelske sider, det er også YouTube videoer om evnet, female autism signs, det er ei jente som har en del slike.

 

 

Anonymkode: 0a541...fc0

Ok, takk. Det tenkte jeg ikke på. Skal sjekke ut litt mer.

Det var flere ting der som hun snakket om som jeg synes passer på meg. Jeg har egentlig alltid trodd at grunnen til at jeg sliter i sosiale situasjoner er fordi jeg har så mye angst og ikke fordi jeg ikke skjønner dem. Det kan sikkert være begge deler, men har lurt litt på om jeg egentlig ikke oppfatter alt rett. Det virker ikke alltid som jeg gjør det utfra andres reaksjoner.

Men empati opplever jeg at jeg ikke har noen problemer med. Jeg skjønner hvorfor noen er lei seg og klarer å sette meg inn i hvordan andre har det og hvordan de føler det.

Skal i hvert fall nevne det for behandler når jeg får time.

Anonymkode: 9b21a...558

[AnonymBruker]

https://bestpracticeautism.blogspot.com/2019/06/the-empathy-myth-in-autism.html?m=1

Autister har som regel empati, de bare viser den på en annen måte.😊

Anonymkode: 7692d...5f7