11 åring full av hormoner

[AnonymBruker]

Jeg vet snart ikke mine arme råd. Har en jente på 11 år som de siste månedene har endret seg en del, og som nok er på full fart inn i hormonverden.

Regler hun er godt kjent med protesteres det på. Hun tar ikke nei for et nei og maser hull i hodet på meg, selv om jeg fastholder nei. Hun himler med øynene, svarer surt og forsøker å få alt på den måten hun ønsker det. Oppgaver i huset som hun nå har hatt lenge må mases gang på gang om å gjøre, og når det gjøres så demonstrerer hun sin misnøye. Gre håret har plutselig blitt helt grusomt å gjøre, og det må mases om dette også. Hun er mye verre mot meg som mamma enn mot faren (vi bor sammen).

Jeg forsøker å holde roen, men på femte protesten på et nei, og for sjette gang jeg må mase om å rydde vekk klær så begynner tålmodigheten å ta slutt. Hun har en vanvittig utholdenhet, og det er til tider vanskelig å være enda mer utholdene enn henne. Jeg er både teit og dum og hun forsøker å bruke tårer/sinne til å få viljen sin. Hun er flau over meg på dagtid, men har stort behov for meg om kvelden. Hun kan nærmest få et sinneutbrudd dersom hun får nei til noe på butikken (noe som har resultert i at hun får heller være hjemme enn å være med dit). Har hun bestemt seg for noe som vi ikke er enig i så er det vanskelig å endre synet hennes. Hun kan bli sint uten at jeg aner hvorfor. Det er veldig tydelig når hun er sint på meg, og til tider tror jeg venninner syns det er litt ubehagelig. 

Vi har noen prater innimellom om hvordan andre kan oppfatte ulike situasjoner, og hvordan hun selv ser på ulike situasjoner, men det blir like fort glemt når ting står på som verst. Det er utrolig slitsomt å stå i, og noen ganger har jeg lyst til å bare gi opp, spesielt når 14,15, 16 års alderen normalt er enda mer krevende. Akkurat nå opplever jeg henne som en blanding av en trasig 4 åring, og en hormonell 15 åring. Blir det en roligere periode før puberteten setter i gang for fullt, eller kan dette være den verste perioden? Hun har de siste månedene også hatt stor kroppslig endring som tyder på en del hormoner.

Anonymkode: ad915...53b

[Mooniebear]

Prat med henne om hormoner , og at du forstår at alt føles veldig viktig akkurat nå. Men at det er viktig med respekt, og at hun gjør det hun skal gjøre osv. Vær åpen for samtaler, kompromiss og alternativer.  Hvis forståelse for følelsene hennes og veiled.

 

Håndterer du dette godt, kan det hende at de senere tenårene ikke blir så ille om hun føler at hun kan stole og snakke med deg. 

[AnonymBruker]

Mooniebear skrev (12 minutter siden):

Prat med henne om hormoner , og at du forstår at alt føles veldig viktig akkurat nå. Men at det er viktig med respekt, og at hun gjør det hun skal gjøre osv. Vær åpen for samtaler, kompromiss og alternativer.  Hvis forståelse for følelsene hennes og veiled.

 

Håndterer du dette godt, kan det hende at de senere tenårene ikke blir så ille om hun føler at hun kan stole og snakke med deg. 

Hun blir superflau når jeg snakker om hormoner og vil ikke snakke om det.

I rolige omgivelser snakker vi om hvordan vi ønsker å være, men det er som blåst vekk når følelsene setter i sving.

Jeg kan helt sikkert blir bedre på kompromiss og alternativer, takk for godt råd på det 😊

Anonymkode: ad915...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg vet snart ikke mine arme råd. Har en jente på 11 år som de siste månedene har endret seg en del, og som nok er på full fart inn i hormonverden.

Regler hun er godt kjent med protesteres det på. Hun tar ikke nei for et nei og maser hull i hodet på meg, selv om jeg fastholder nei. Hun himler med øynene, svarer surt og forsøker å få alt på den måten hun ønsker det. Oppgaver i huset som hun nå har hatt lenge må mases gang på gang om å gjøre, og når det gjøres så demonstrerer hun sin misnøye. Gre håret har plutselig blitt helt grusomt å gjøre, og det må mases om dette også. Hun er mye verre mot meg som mamma enn mot faren (vi bor sammen).

Jeg forsøker å holde roen, men på femte protesten på et nei, og for sjette gang jeg må mase om å rydde vekk klær så begynner tålmodigheten å ta slutt. Hun har en vanvittig utholdenhet, og det er til tider vanskelig å være enda mer utholdene enn henne. Jeg er både teit og dum og hun forsøker å bruke tårer/sinne til å få viljen sin. Hun er flau over meg på dagtid, men har stort behov for meg om kvelden. Hun kan nærmest få et sinneutbrudd dersom hun får nei til noe på butikken (noe som har resultert i at hun får heller være hjemme enn å være med dit). Har hun bestemt seg for noe som vi ikke er enig i så er det vanskelig å endre synet hennes. Hun kan bli sint uten at jeg aner hvorfor. Det er veldig tydelig når hun er sint på meg, og til tider tror jeg venninner syns det er litt ubehagelig. 

Vi har noen prater innimellom om hvordan andre kan oppfatte ulike situasjoner, og hvordan hun selv ser på ulike situasjoner, men det blir like fort glemt når ting står på som verst. Det er utrolig slitsomt å stå i, og noen ganger har jeg lyst til å bare gi opp, spesielt når 14,15, 16 års alderen normalt er enda mer krevende. Akkurat nå opplever jeg henne som en blanding av en trasig 4 åring, og en hormonell 15 åring. Blir det en roligere periode før puberteten setter i gang for fullt, eller kan dette være den verste perioden? Hun har de siste månedene også hatt stor kroppslig endring som tyder på en del hormoner.

Anonymkode: ad915...53b

Har to stk på samme alder. Er sååååå sliten!!! Skikkelig mareritt og veldig vanskelig å holde seg rolig selv. Alt er feil som jeg gjør. Ingenting er bra nok. Svarer meg høyt og har blitt skikkelige frekke. 

Anonymkode: bcd74...05f

[AnonymBruker]

Ingenting går inn. Du kan belære, opplære og presse på med kunnskap og forståelse om hormoner som første svaret du fikk..... nytter ikke. Inn det ene øret og ut det andre. 

Hold pusten. Hold ut. Stå på ditt. Tell til 20. Det går over. 
 

Anonymkode: 4349e...02e

[AnonymBruker]

Les deg opp på tenåringshjernen. Vi hadde det sånn med nummer 1 fra 11-14 år, nå er nummer to 13 og godt igang. Hjalp meg mye å forstå mekanikken bak og hvordan tenåringer tenker. I en periode må man senke litt på enkelte av kravene, velge sine kamper og svelge noen kameler. Du må finne ut hva som er viktigst for deg å fokusere på. Her ble det så banale ting som å dusje, spise felles middag og normal folkeskikk. Husk å legge til rette for fine stunder jevnlig, selv om hun takker nei innimellom. Skjønner godt om du føler at du holder på å bli gal, men kunnskap er makt. Du skal veilede henne gjennom en vanskelig periode framover,hvor hjernen, hormonene, følelsene og det fysiske krasjer totalt. Du har også lov å vise følelser overfor henne, både om du blir sint eller lei deg. Men enkelte kan finne på utnytte dette. 

Artig det du sier om at hun er flau på dagtid, men trenger deg på kvelden. Her var det som om det på slaget klokken 23, når jeg var på tur i seng, så ble jeg verdens mest populære person. Da skulle de prate om dagen sin, stort og smått, ting blant venner og masse spørsmål om pubertet. Dette på tross av at jeg hadde vært tilgjengelig hele ettermiddagen. Jeg begynte å gå eller kjøre tur med barnet alene tidligere på kvelden et par ganger i uken, er utrolig hvor mye de prater da. Eldste har kommet ut av den mest selvsentrerte perioden, og klarer å se når jeg har ledig tid innimellom. Så det blir bedre. Men igjen,deres hjerne fungerer ikke på samme måte som vår, og du kan spare deg mye frustrasjon med å utforske dette. 

Anonymkode: 13d77...9ae

[AnonymBruker]

Syns det høres ut som du gjør en god jobb. Når det sto på som verst googlet jeg privatskoler i utlandet 😄

men det roer seg, viktigste du gjør er å beholde roen og anerkjennelse følelsene hennes. utrykk dine standpunkter og holdninger. Mister begge besinnelsen så kommer det ikke noe godt ut av det

Anonymkode: b55c5...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Syns det høres ut som du gjør en god jobb. Når det sto på som verst googlet jeg privatskoler i utlandet 😄

 

Anonymkode: b55c5...91c

Haha! Jeg har også gjort det! Har 12-åring, det er utrolig slitsomt til tider! 

Anonymkode: fd459...65f

[ALB]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Les deg opp på tenåringshjernen. Vi hadde det sånn med nummer 1 fra 11-14 år, nå er nummer to 13 og godt igang. Hjalp meg mye å forstå mekanikken bak og hvordan tenåringer tenker. I en periode må man senke litt på enkelte av kravene, velge sine kamper og svelge noen kameler. Du må finne ut hva som er viktigst for deg å fokusere på. Her ble det så banale ting som å dusje, spise felles middag og normal folkeskikk. Husk å legge til rette for fine stunder jevnlig, selv om hun takker nei innimellom. Skjønner godt om du føler at du holder på å bli gal, men kunnskap er makt. Du skal veilede henne gjennom en vanskelig periode framover,hvor hjernen, hormonene, følelsene og det fysiske krasjer totalt. Du har også lov å vise følelser overfor henne, både om du blir sint eller lei deg. Men enkelte kan finne på utnytte dette. 

Artig det du sier om at hun er flau på dagtid, men trenger deg på kvelden. Her var det som om det på slaget klokken 23, når jeg var på tur i seng, så ble jeg verdens mest populære person. Da skulle de prate om dagen sin, stort og smått, ting blant venner og masse spørsmål om pubertet. Dette på tross av at jeg hadde vært tilgjengelig hele ettermiddagen. Jeg begynte å gå eller kjøre tur med barnet alene tidligere på kvelden et par ganger i uken, er utrolig hvor mye de prater da. Eldste har kommet ut av den mest selvsentrerte perioden, og klarer å se når jeg har ledig tid innimellom. Så det blir bedre. Men igjen,deres hjerne fungerer ikke på samme måte som vår, og du kan spare deg mye frustrasjon med å utforske dette. 

Anonymkode: 13d77...9ae

Dette høres jo faktisk utrolig koselig ut ❤️ Bra mamma!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har to stk på samme alder. Er sååååå sliten!!! Skikkelig mareritt og veldig vanskelig å holde seg rolig selv. Alt er feil som jeg gjør. Ingenting er bra nok. Svarer meg høyt og har blitt skikkelige frekke. 

Anonymkode: bcd74...05f

Vi får tenke at vi er flere i samme situasjon. Det er litt vanskelig noen ganger. Hun gikk fra å være ganske så lettvint til en del mer krevende på relativt kort tid.

Anonymkode: ad915...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ingenting går inn. Du kan belære, opplære og presse på med kunnskap og forståelse om hormoner som første svaret du fikk..... nytter ikke. Inn det ene øret og ut det andre. 

Hold pusten. Hold ut. Stå på ditt. Tell til 20. Det går over. 
 

Anonymkode: 4349e...02e

Takk 😊

Anonymkode: ad915...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Les deg opp på tenåringshjernen. Vi hadde det sånn med nummer 1 fra 11-14 år, nå er nummer to 13 og godt igang. Hjalp meg mye å forstå mekanikken bak og hvordan tenåringer tenker. I en periode må man senke litt på enkelte av kravene, velge sine kamper og svelge noen kameler. Du må finne ut hva som er viktigst for deg å fokusere på. Her ble det så banale ting som å dusje, spise felles middag og normal folkeskikk. Husk å legge til rette for fine stunder jevnlig, selv om hun takker nei innimellom. Skjønner godt om du føler at du holder på å bli gal, men kunnskap er makt. Du skal veilede henne gjennom en vanskelig periode framover,hvor hjernen, hormonene, følelsene og det fysiske krasjer totalt. Du har også lov å vise følelser overfor henne, både om du blir sint eller lei deg. Men enkelte kan finne på utnytte dette. 

Artig det du sier om at hun er flau på dagtid, men trenger deg på kvelden. Her var det som om det på slaget klokken 23, når jeg var på tur i seng, så ble jeg verdens mest populære person. Da skulle de prate om dagen sin, stort og smått, ting blant venner og masse spørsmål om pubertet. Dette på tross av at jeg hadde vært tilgjengelig hele ettermiddagen. Jeg begynte å gå eller kjøre tur med barnet alene tidligere på kvelden et par ganger i uken, er utrolig hvor mye de prater da. Eldste har kommet ut av den mest selvsentrerte perioden, og klarer å se når jeg har ledig tid innimellom. Så det blir bedre. Men igjen,deres hjerne fungerer ikke på samme måte som vår, og du kan spare deg mye frustrasjon med å utforske dette. 

Anonymkode: 13d77...9ae

Tusen takk for et veldig fint svar! Det skal jeg lese flere ganger. 

Anonymkode: ad915...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Syns det høres ut som du gjør en god jobb. Når det sto på som verst googlet jeg privatskoler i utlandet 😄

men det roer seg, viktigste du gjør er å beholde roen og anerkjennelse følelsene hennes. utrykk dine standpunkter og holdninger. Mister begge besinnelsen så kommer det ikke noe godt ut av det

Anonymkode: b55c5...91c

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har googlet det 😅

Anonymkode: ad915...53b

[AnonymBruker]

Ts her.

Flere uker ferie er en utfordring kjenner jeg. Vi har gjort masse gøy, men med en gang livet går litt i mot så er alt bare dritt for 11 åringen. Hun er enebarn og dager hun ønsker besøk og vi ikke får tak i noen som kan komme så har "alle andre" søsken de kan være med, eller "alle andre" er sammen med andre venner. Det er ikke alle hun vil spørre, for yngre jenter er barnslige og noen på hennes alder er barnslige. 

Jeg føler kanskje at andre venner av henne er mer sammen (og noe av grunnen er at de er i sykle/gå avstand til hverandre), men hun har den siste tiden vært litt nebbete mot venner også, så kanskje de syns det er slitsomt. Jeg har snakket med henne om dette.

Hjelpes... Noen ganger kunne jeg kanskje tenkt å hoppe noen år frem i tid.

Anonymkode: ad915...53b

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Flere uker ferie er en utfordring kjenner jeg. Vi har gjort masse gøy, men med en gang livet går litt i mot så er alt bare dritt for 11 åringen. Hun er enebarn og dager hun ønsker besøk og vi ikke får tak i noen som kan komme så har "alle andre" søsken de kan være med, eller "alle andre" er sammen med andre venner. Det er ikke alle hun vil spørre, for yngre jenter er barnslige og noen på hennes alder er barnslige. 

Jeg føler kanskje at andre venner av henne er mer sammen (og noe av grunnen er at de er i sykle/gå avstand til hverandre), men hun har den siste tiden vært litt nebbete mot venner også, så kanskje de syns det er slitsomt. Jeg har snakket med henne om dette.

Hjelpes... Noen ganger kunne jeg kanskje tenkt å hoppe noen år frem i tid.

Anonymkode: ad915...53b

Ja du får ta på eventyrbrillene😄

Har en tiåring som er hormonell og det er mye sure miner og dytter oss vekk.

Så ble hun syk nå og da er om å gjøre å sitte på fanget og bli lagt av mamma plutselig🥰 

De kjære kjære barna våre som er både små og store på samme tid.