Ble livet bedre etter vektnedgang?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For min del så har jeg alltid vært slank, men begynte å spisere sunnere og gikk ned noen kilo. Jeg føler meg mye bedre, føler meg fin, og ble mer sosial. Før synes jeg ikke at jeg så fin ut i noe og ville ikke møte venner og slikt. 

Jeg føler meg bedre når jeg er sosial  

Anonymkode: 1ff6c...44d

Jeg tror du generelt da må jobbe med selvbildet ditt. Du er jo den samme jenta selv med  noen kilo ekstra. 

Jeg blir veldig trist når jeg leste dette. Jeg tror nok du er veldig ung og dømmer deg selv for hardt, og tror andre liker deg i kilogram. 

Anonymkode: 2b705...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ser for meg at det meste i livet hadde vært bedre om jeg var slank... Men det kan jo være bare ønsketenkning.

Anonymkode: 3aa99...ece

Jeg veide 75kg og er 167 høy, på 1.5 år har jeg gått ned til 60 kg. Det som er positivt med det er at jeg ikke lengre har vonde knær. Jeg har generelt mye mindre vondt i kroppen, noe som var mitt mål. 

Jeg tenker ikke så mye på hvilke klær eller utseende generelt, jeg er sunn og har mye mer energi enn før. Jeg fungerer bedre for barna mine og det er det beste. 

Jeg savner pupper og rompe da. 

Anonymkode: a11a5...9e1

[Jadda123]

Tilnærmet alle deler av livet mitt ble bedre av å gå ned i vekt.  Skal sies jeg var veldig overvektig da.

[AnonymBruker]

Bedre selvtillit, pynter meg mer, mer positiv oppmerksomhet fra menn som igjen styrker selvtilliten, får mer selvtillit generelt som å snakke høyt i forsamlinger, si min mening osv. 

Anonymkode: 53462...c60

[AnonymBruker]

Ble ikke automatisk lykkelig av å gå ned i vekt. Syns å begrense seg med mat kan være stress, og har mye av de samme problemene i livet med familie og jobb.

MEN: Jeg har det generelt ekstremt mye bedre. Helsen er bedre, jeg ser bedre ut, jeg blir behandlet bedre, jeg har mestringsfølelse av å ha tatt tak i overvekten og innsatsen jeg har lagt i kosthold og trening. Jeg kan fremdeles være selvkritisk når det kommer til utseendet, men overhodet ikke på samme måte som da jeg var overvektig. Er stolt av meg selv som klarte å ta tak i noe som tidvis virket umulig. Gir meg selv daglige klapp på skulderen for den innsatsen jeg har gjort, og gjør. 

Anonymkode: db917...137

[AnonymBruker]

Alt ble enklere i livet. Fikk endelig til å gå de toppturene jeg ville. Klærne passet bedre. 
Hadde bmi på 40, så det begrenset meg masse i hverdagen.

Fikk mer energi og livskvalitet. Gleder meg til å nyte det igjen, straks baby kommer ut 😍

Anonymkode: ec947...1c4

[AnonymBruker]

Jeg har gått frem og tilbake mellom slank og overvektig mange ganger i livet mitt.

Nå kommer det an på hvor overvektig man er. Er det snakk om 2 kg merker du nok ikke store forskjellen, men er det snakk om 20 kg, eller 50 kg, vil det mest sannsynlig være en stor positiv forandring.

Det er ubehagelig å veie ekstra mye. Alt blir tyngre. Man blir veldig varm. Det er vanskelig å finne klær som passer. (Nå snakker jeg ikke klær som passer fint, men klær man faktisk kan skvise seg inn i uten å miste blodsirkulasjonen) Bare det å skulle løfte beina høyt er tungt, fordi magen kan henge i veien og gjøre det rett og slett umulig. Det blir umulig å bøye seg ned å knyte skoene sine uten å miste pusten og kjenne blodet presse på i hodet. 

For ikke å snakke om alle de helserelaterte fordelene ved å ikke veie veldig mye kontra det å veie normalt. Som hjertehelse, lunger, energi, søvn, angst/depresjon, og mulighetene rundt det å bli gravid hvis man er kvinne og ønsker det...

Så for min del er livet mitt hundre ganger bedre når jeg veier mindre enn jeg gjør nå som overvektig.

Anonymkode: c2a0f...1b0

[AnonymBruker]

For meg; Nei, det ble mye, mye verre. 

Jeg ble be kvitt sosial angst med 2 år i terapi. Etter flere år i et isolert helvete og ødelagt barndom og ungdomstid på grunn av sosial angst. 
4-5 år senere så har jeg nå gått ned ekstremt mye i vekt (ikke med vilje og ikke av ønske)... og hva er på vei tilbake? Sosiale angsten. Jeg kvier meg for å gå ut døren, har snudd i butikkdøren flere ganger, butikk på en lørdag er et gedigent UAKTUELT og det er noe jeg tok tilbake etter mange år. Jeg hater folk, jeg hater blikkene. Jeg hater at fremmede folk nå tror de kan prate til meg, mens før var jeg som luft for dem. Grunnen til at jeg ble bedre av sosial angst, var at jeg lærte at ingen bryr seg at jeg er der. Ingen ser på meg, snakker til meg eller legger merke til at jeg er der. Det var min trygghet og det som gjorde meg frisk. Nå... alt har gått til helvete. Alt jeg frykter, alle skrekkscenarioene har nå gått i oppfyllelse. Alle følger med. Alle ser alt og får med seg hvert et ord jeg snubler i, de ser absolutt alt! 
Jeg hater kroppen min mer nå enn for 50 kg siden. Terapi vil ikke hjelpe meg. Jeg må tilbake til der jeg var på 120 kg minst for å bli komfortabel med å være i min egen kropp og ute blant folk igjen. 
Før var jeg redd folk, nå hater jeg dem og er sint hele tiden. Kunne ha slått ned alle som stirrer og prater til meg når jeg er ute og det er vekten sin skyld. 

 

Anonymkode: d0958...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

For meg; Nei, det ble mye, mye verre. 

Jeg ble be kvitt sosial angst med 2 år i terapi. Etter flere år i et isolert helvete og ødelagt barndom og ungdomstid på grunn av sosial angst. 
4-5 år senere så har jeg nå gått ned ekstremt mye i vekt (ikke med vilje og ikke av ønske)... og hva er på vei tilbake? Sosiale angsten. Jeg kvier meg for å gå ut døren, har snudd i butikkdøren flere ganger, butikk på en lørdag er et gedigent UAKTUELT og det er noe jeg tok tilbake etter mange år. Jeg hater folk, jeg hater blikkene. Jeg hater at fremmede folk nå tror de kan prate til meg, mens før var jeg som luft for dem. Grunnen til at jeg ble bedre av sosial angst, var at jeg lærte at ingen bryr seg at jeg er der. Ingen ser på meg, snakker til meg eller legger merke til at jeg er der. Det var min trygghet og det som gjorde meg frisk. Nå... alt har gått til helvete. Alt jeg frykter, alle skrekkscenarioene har nå gått i oppfyllelse. Alle følger med. Alle ser alt og får med seg hvert et ord jeg snubler i, de ser absolutt alt! 
Jeg hater kroppen min mer nå enn for 50 kg siden. Terapi vil ikke hjelpe meg. Jeg må tilbake til der jeg var på 120 kg minst for å bli komfortabel med å være i min egen kropp og ute blant folk igjen. 
Før var jeg redd folk, nå hater jeg dem og er sint hele tiden. Kunne ha slått ned alle som stirrer og prater til meg når jeg er ute og det er vekten sin skyld. 

Anonymkode: d0958...525

Oi! Dette var en veldig rar skurring. Her tror jeg at vekten din er uavhengig av den sosiale angsten. Dersom du virkelig ønsker å gå tilbake til alvorlig fedme så kan det føre til store fysiske helseproblemer. Så da har du fysisk helse å deale med i tillegg til det psykologiske. 

Ikke gi opp behandlingen. Det er hjelp å få ❤️ 

Anonymkode: db917...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Oi! Dette var en veldig rar skurring. Her tror jeg at vekten din er uavhengig av den sosiale angsten. Dersom du virkelig ønsker å gå tilbake til alvorlig fedme så kan det føre til store fysiske helseproblemer. Så da har du fysisk helse å deale med i tillegg til det psykologiske. 

Ikke gi opp behandlingen. Det er hjelp å få ❤️ 

Anonymkode: db917...137

Er jo det jeg sier. Jeg hadde ikke sosial angst på grunn av vekten. Jeg har fått det tilbake på grunn av vekten. 
Det hjelper meg veldig lite å sitte hjemme og isolert frisk og tynn... vil heller leve og være feit og usunn. For meg så sitter angsten ganske dypere enn huden. Er ikke så enkelt med terapi da.

Anonymkode: d0958...525