Barnefar nekter venninne å prate i tlf med deres felles barn

[AnonymBruker]

Han nekter å legge inn tlf nr hennes på barnets klokkemobil og når hun ringer han på tlf, så tar han den ikke opp. Hva kan hun gjøre med dette? De er ikke i forhold mer og han prøver å sabotere på mange måter for henne. 

Anonymkode: ae2da...b85

[Hengebuksvinet]

Jeg angrer kanskje litt på at vi ikke satte foten mer ned overfor mor da barna var små. Hun ringte hver dag og lenge, og jeg tror faktisk ikke hun tenkte over hvor mye det påvirket barna. Husker spesielt en gang vi var på vei til Danmark. Datteren ble veldig lei seg, fordi mor var hjemme alene og lengtet etter barna. Hadde daglig nedturer, selv om vi hadde fantastiske opplevelser med en hel gjeng som var på tur.

Ofte er det best for barna å få roe ned hos dem de er hos. Så lenge faren lar barna ringe mor når de vil, er det kanskje greit?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han nekter å legge inn tlf nr hennes på barnets klokkemobil og når hun ringer han på tlf, så tar han den ikke opp. Hva kan hun gjøre med dette? De er ikke i forhold mer og han prøver å sabotere på mange måter for henne. 

Anonymkode: ae2da...b85

Hvem er "venninnen" venninne av? Barnet eller faren? Og har faren barn med en "venninne" av seg, er det saken?

Litt forvirrende begreper her. Er moren til barnet omtalt som venninne i overskriften?

Anonymkode: c87a6...117

[AnonymBruker]

Enig med far.

100% enig med far her. Om barnet har behov for å prate med mor, så ringer barnet eller faren til mor.

jeg har en stedatter der mor konstant ringer datteren. Dette har pågått siden hun var fire år, jente er nå 12. jenta har det fint hos oss, savner ikke mor, og har hele tiden selv sagt i fra om hun har behov for kontakt med mor. Problemet oppstår når mor ringer. Da sier mor ting som gjør at jenta vil til mor, gråter, savner plutselig mor forferdelig osv. Mor tar det som et tegn på at datteren har behov for at mor ringer støtt og stadig. Når vi legger bort telefonen til jenta og ikke tar telefonen når mor ringer en av oss voksne, så stråler jenta, smiler hele tiden, har det gøy og savner ikke mor i det hele tatt. Etter om lag fem dager kan hun si at hun vil ringe mor for å fortelle om noe gøy, men da vrir mor det rundt til «stakkars meg som savner deg så masse», og så er vi i gang igjen. 
 

smartklokken ble dessuten brukt til å overvåke hvor vi befant oss i verden til hvilke tider, så den tok vi av.

Jeg støtter far 100% her. Mor bør kanskje spørre hvorfor far ikke vil at jenta skal prate med mor? Kanskje forklaringen er lik som nevnt over her.

Anonymkode: 3a4b4...9d7