De ødelegger meg.

[Gjest Slutt.]

Jeg er bare så sinna. Og lei meg. Sliten av alt. Sliten av å gå i terapi. Jeg vil heller klare meg selv. Klare meg selv på egen hånd. Vil ikke gå i terapi mer. Men jeg må det fordi jeg er for syk til å jobbe. Ønsker jeg hadde masse penger på kontoen sånn at jeg slapp å være i behandling. Jeg går i terapi pga. angst og depresjon. Psykologen min spurte meg for et år siden om jeg kunne skrive under papir pga. at hun måtte snakke med foreldrene mine. Men jeg sa nei. Og da sa hun at jeg måtte. Pga. at psykologen måtte få vite hvordan jeg var som barn pga. hun hadde misstanke om assperger på meg.Og jeg ville fortastt ikke. Da sa hun at jeg måtte ellers så kunne hun ikke hjelpe meg. Også skrev jeg under da. Under tvang fordi jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etterpå var jeg så fortvila, selvmordstankene kom og jeg hadde så angst. Alt ble bare værre. Men hun sto på sitt. Og hvis jeg sa imot så sa hun ja, og pressa meg enda mere. Og jeg som har så mye angst og turte ikke å stå så mye i mot. Også ringte hun hjem, og spurte masse spørsmål. Som jeg ikke ville. Jeg har gitt opp all håpet om terapi jeg. Jeg har bare så imot å være i behandling. Fordi de presser meg og jeg blir bare enda værre. Jeg angrer sånn innmari jeg begynte i terapi jeg. Skulle heller ha klart meg selv. Største feilen jeg har gjort noe gang er å begynne i terapi. De driver bare med utpressing og psyker ned personer. Ikke å prøve å hjelpe en. Jeg har blitt værre etter å gå i terapi. Så fikk jeg aspperger da. Og da sa psykologen at hun måtte ringe hjem for å informere foreldrene mine at jeg hadde aspperger. Noe jeg ikke ville. Og jeg sa nei, og nei, og nei. Men hun sa bare, jo jeg kommer til å gjøre det. Og jeg sa nei, men hun sier bare at jo hun kommer til å gjøre det uansett. Hva skal jeg gjøre da? Da jeg skrev under de papirene var det fordi hun psykologen skulle spørre foreldrene mine om spørsmål om barndommen. Og ikke at hun skulle informere de. Og hvis jeg sier nei ,og jeg ikke har lyst så sier hun bare: Nå er det aspperger som snakker for deg. Fordi når de først har bestemt seg for noe, så sier de det. Og vil ikke gjøre noe forandringer. Jeg ble bare så paff jeg. Så jeg kan ikke si meninga mi da fordi jeg har aspperger? Noe så sykt? Jeg vil bare ikke gå i terapi mere. Har lyst til å slutte. De bare psyker en ned de. De har ivertfall ikke hjulpet meg noe gram. Hvis jeg kunne ha velget så hadde jeg aldri begynt i terapi, og det er ivertfall bare utpressing og man får bare enda mere fortvila og enda mere angst. Jeg har ivertfall blitt ødelagt. Hvorfor gjør de sånn? Hvorfor sier psykologen alltid ja, og ja , når jeg ikke har lyst. Og hvis jeg sier imot så er det bare asppergeren som snakker til meg. Kan jeg ikke si meninga mi da? Jeg er voksen, og kan jo bestemme over meg selv selv om jeg har aspperger? Jeg vil slutte.

[Gjest Bellatrix]

Trist at du har en sånn negativ opplevelse av hujelpeapparatet. Men du sier at du aldri skulle begynt i terapi. Tror du at du hadde klart deg på egenhånd da? Det var jo en grunn til at du begynte.

[Gjest slutt.]

Trist at du har en sånn negativ opplevelse av hujelpeapparatet. Men du sier at du aldri skulle begynt i terapi. Tror du at du hadde klart deg på egenhånd da? Det var jo en grunn til at du begynte.

←

Nei, jeg klarer meg ikke på egenhånd den dag i dag.

Så jeg har ikke noe valg.

Jeg begynte i terapi fordi kanskje jeg kunne bli bedre?

Men jeg har ikke blitt noe bedre?

Bare værre og enda mer frustrert.

Istedenfor så blir jeg presset til å gjøre akkuarat som de sier.

Og hvis jeg sier imot, så betyr ikke det noe.

Jeg føler de tramper på meg fordi jeg ikke har noe å si.

Føler meg som en bikkje.

Hvis de sier gjør det, så må jeg gjøre det.

Og hvis jeg sier imot så gjør de det allikevell.

De har sånn makt.

Man skal være ganske psykisk sterk av å stå imot.

Jeg er psykisk svak, og orker ikke å stå imot.

Har jeg ingen ting å si jeg?

De har bestemt seg å tar fra meg muligheten til å si meninga mi.

[Gjest Gjest]

Dersom man ikke vil bli bra så blir man ikke bra. Ser på det samme måte som avvenning. Er man ikke innstilt på å klare det, ja da klarer man det ikke! man må være motivert å ha fokuset på at hjelpeapparatet er der for å hjelpe deg , og ikke motarbeide deg. Det virker som du har bestemt deg for at psykologen er ute etter å ta rotta på deg. Hvorfor skulle hun det egentlig? Hun har da ingen personlig interresse av at du skal feile ??

Og er du over 18 år slik jeg antar du er siden du er i jobb har da strengt tatt ikke psykologen noen opplysningsplikt ovenfor foreldrene dine??

[Gjest slutt.]

Dersom man ikke vil bli bra så blir man ikke bra. Ser på det samme måte som avvenning. Er man  ikke innstilt på å klare det, ja da klarer man det ikke! man må være motivert å ha fokuset på at hjelpeapparatet er der for å hjelpe deg , og ikke motarbeide deg.  Det virker som du har bestemt deg for at psykologen er ute etter  å  ta rotta på deg. Hvorfor skulle hun det egentlig? Hun har da ingen personlig interresse av at du skal feile ??

Og er du over 18 år slik jeg antar du er siden du er i jobb har da strengt tatt ikke psykologen noen opplysningsplikt ovenfor foreldrene dine??

←

Jeg vil bli bra.

Har jo begynt i terapi fordi jeg vil bli bra.

ikke fordi psykologen min skal har utpresse meg til å gjøre ting jeg ikke vil.

Jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite om diagnosen min når jeg er over 18 år.

Og hvis jeg sier dette til psykologen så sier hun at hun skal ringe foreldrene mine for å informere dem uansett.

Og når jeg sier at jeg ikke vil at hun skal gjøre det.

Jo, da sier hun bare at det er asspergeren sin skyld.

Og at foreldrene mine er nødt til å vite det.

Men jeg føler ikke jeg blir behandlet med respekt.

Krenkende.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bli bra.

Har jo begynt i terapi fordi jeg vil bli bra.

ikke fordi psykologen min skal har utpresse meg til å gjøre ting jeg ikke vil.

Jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite om diagnosen min når jeg er over 18 år.

Og hvis jeg sier dette til psykologen så sier hun at hun skal ringe foreldrene mine for å informere dem uansett.

Og når jeg sier at jeg ikke vil at hun skal gjøre det.

Jo, da sier hun bare at det er asspergeren sin skyld.

Og at foreldrene mine er nødt til å vite det.

Men jeg føler ikke jeg blir behandlet med respekt.

Krenkende.

←

Du begynte innlegget ditt med å si;

Jeg er bare så sinna. Og lei meg. Sliten av alt. Sliten av å gå i terapi. Jeg vil heller klare meg selv. Klare meg selv på egen hånd. Vil ikke gå i terapi mer. Men jeg må det fordi jeg er for syk til å jobbe. Ønsker jeg hadde masse penger på kontoen sånn at jeg slapp å være i behandling.

Slik man kan tolke det da begynte du på terapi fordi det var en forutsetning for at du skulle få sykepenger.

men nok om det.

Tror du ikke foreldrene dine kan være til hjelp da? Det er vel ikke noe skam å være syk. Om de er som foreldre flest vil jeg jo anta at de bryr seg om deg og vil hjelpe deg på alle måter de kan. Det krever jo at de får vite noe.

[Gjest slutt.]

Du begynte innlegget ditt  med å si;

Jeg er bare så sinna. Og lei meg. Sliten av alt. Sliten av å gå i terapi. Jeg vil heller klare meg selv. Klare meg selv på egen hånd. Vil ikke gå i terapi mer. Men jeg må det fordi jeg er for syk til å jobbe. Ønsker jeg hadde masse penger på kontoen sånn at jeg slapp å være i behandling.

Slik man kan tolke det da begynte du på terapi fordi det var en forutsetning for at du skulle få sykepenger.

men nok om det.

Tror du ikke foreldrene dine kan være til hjelp da? Det er vel ikke noe skam å være syk. Om de er som foreldre flest vil jeg jo anta at de bryr seg om deg og vil hjelpe deg på alle måter de kan. Det krever jo at de får vite noe.

←

Jeg vil bare ikke at foreldrene mine skal vite om helsa mi.

Det er privatsak når jeg er myndig.

[Gjest Bellatrix]

Hvis du har asberger er det bra for det om de som er rundt deg vet det og at de vet litt om sykdommen så de kan hjelpe deg og så de får bedre forutsetninger for å forstå deg.

[Gjest slutt.]

Hvis du har asberger er det bra for det om de som er rundt deg vet det og at de vet litt om sykdommen så de kan hjelpe deg og så de får bedre forutsetninger for å forstå deg.

←

Jeg har bare ikke noe lyst til at foreldrene mine skal vite om sykdommen.

Jeg er voksen, og vil ha det for meg selv.

Hva skal jeg gjøre da?

Hvordan skal jeg få sagt til psykologen at jeg ikke vil at hun skal informere foreldrene mine, når hun har bestemt seg?

Har ikke jeg noe å si?

[iss]

Det du skrev under på var mest sannsynlig en frivillig samtykkeerklæring. Den kan du trekke tilbake når som helst. Det er din rett.

[Gjest gjest1]

Det er ingen som har rett på å tvinge deg til ting du ikke vil, så lenge det ikke innebærer at det kan skade deg selv eller andre ved at det ikke blir gjort.

Av og til ser man ikke hva som er best for en selv. Jeg forstår at du ikke vil at foreldrene dine skal vite, men hvis det er asperger du har, så vil det ofte hjelpe omgivelsene til å forstå bedre - og dermed også til å hjelpe deg.

Hvis det var en annen sykdom du hadde, kreft f.eks, ville du ikke at foreldrene dine skulle visst det da? Visst at du var dårlig fordi du hadde det, var sliten og ikke orka noe særlig? Hva er den store forskjellen på det?

Du kan jo alltids bytte psykolog om du ikke føler du får noen hjelp. Det har du også rett på. Da kan du begynne om igjen.

Den største forutsetningen for at du skal bli frisk er at du virkelig vil det. Motivasjon. Om den mangelen og viljen til å bli frisk ikke er der, så er det ofte sånn at andre må ha den viljen for deg.

Ingen psykolog vil gjøre saker og ting for at du skal bli verre. Noen ganger er det også dessverre sånn at det blir verre før det blir bedre. Og veldig vondt. Det er vondt å gå i terapi.

[Gjest Gjest]

Kansje det hadde vært lurt å bytte psykolog? Finn en som du føler respekterer deg og som du samarbeider bedre med. Psykologer har taushetsplikt og bør forholde seg til den. Kansje du bør få en ny vurdering i forhold til hvilke sykdommer du har. Jeg tror ikke noen blir bedre av å føle seg overkjørt. Det finnes gode og dårlige psykologer som alt annet her i verden. Stå på krava! Det burde jo ha vært mulig for psykologen å snakke med deg om din barndom! Det høres da ut som du er helt fint i stand til å redegjøre for deg. Håper du får den hjelpen du trenger, så du får masse gode opplevelser i fremtiden! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Du kan selvfølgelig bytte psykolog dersom du synes det er best å starte med blanke ark. Men jeg lurer litt på om du har lest noe om sykdommen, om du vet hva det betyr for deg, hvilke symptomer den har? Om du gjør det kan du kanskje også lettere avgjøre hva som er syndormet og hva som er deg.

[Gjest slutt.]

Det du skrev under på var mest sannsynlig en frivillig samtykkeerklæring. Den kan du trekke tilbake når som helst. Det er din rett.

←

Hvordan får jeg til å trekke tilbake det jeg skrev under på.

Jeg angrer sånn.

Hun psykologen pressa meg sånn at jeg ble så redd at jeg skrev under.

[Gjest slutt.]

Det er ingen som har rett på å tvinge deg til ting du ikke vil, så lenge det ikke innebærer at det kan skade deg selv eller andre ved at det ikke blir gjort.

Av og til ser man ikke hva som er best for en selv. Jeg forstår at du ikke vil at foreldrene dine skal vite, men hvis det er asperger du har, så vil det ofte hjelpe omgivelsene til å forstå bedre - og dermed også til å hjelpe deg.

Hvis det var en annen sykdom du hadde, kreft f.eks, ville du ikke at foreldrene dine skulle visst det da? Visst at du var dårlig fordi du hadde det, var sliten og ikke orka noe særlig? Hva er den store forskjellen på det?

Du kan jo alltids bytte psykolog om du ikke føler du får noen hjelp. Det har du også rett på. Da kan du begynne om igjen.

Den største forutsetningen for at du skal bli frisk er at du virkelig vil det. Motivasjon. Om den mangelen og viljen til å bli frisk ikke er der, så er det ofte sånn at andre må ha den viljen for deg.

Ingen psykolog vil gjøre saker og ting for at du skal bli verre. Noen ganger er det også dessverre sånn at det blir verre før det blir bedre. Og veldig vondt. Det er vondt å gå i terapi.

←

Hvis jeg hadde hatt kreft så hadde jeg nok sagt det.

Fordi det sees utenpå. Hvis jeg haddde mista håret så hadde de sett det.

Også kan det være dødelig, og det er en alvorlig sykdom.

Men aspperger er ikke dødelig.

Og jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite om det.

Jeg synes det er flaut, og jeg skammer meg.

Ja, det er vondt å gå i terapi.

[Gjest slutt.]

Kansje det hadde vært lurt å bytte psykolog? Finn en som du føler respekterer deg og som du samarbeider bedre med. Psykologer har taushetsplikt og bør forholde seg til den. Kansje du bør få en ny vurdering i forhold til hvilke sykdommer du har. Jeg tror ikke noen blir bedre av å føle seg overkjørt. Det finnes gode og dårlige psykologer som alt annet her i verden. Stå på krava! Det burde jo ha vært mulig for  psykologen å snakke med deg om din barndom! Det høres da ut som du er helt fint i stand til å redegjøre for deg. Håper du får den hjelpen du trenger, så du får masse gode opplevelser i fremtiden! Lykke til!

←

Jeg kan ikke bytte psykolog fordi det er bare en psykolog som er på stedet der jeg er.

Ja, hun psykologen ville vite hvordan jeg var fra spedbarnsalder, og det husker ikke jeg. Så hun har jo ringt og fått opplyst dette. Men hun spurte også hvordan jeg er nå, selv om hun kun sa hun skulle spørre foreldrene mine hvordan jeg var som barn. Og det er dette som jeg synes er ekstra vondt. Siden hun også spurte hvordan jeg er hjemme nå når hun bare sa til meg at hun skulle spørre om spedbarnsalder, og tidlig barndom.

[Gjest slutt.]

Du kan selvfølgelig bytte psykolog dersom du synes det er best å starte med blanke ark. Men jeg lurer litt på om du har lest noe om sykdommen, om du vet hva det betyr for deg, hvilke symptomer den har? Om du gjør det kan du kanskje også lettere avgjøre hva som er syndormet og hva som er deg.

←

Ja, jeg har lest om sykdommen på nettet.

Men det stod ikke så mye der.

[Gjest Bellatrix]

Og jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite om det.

Jeg synes det er flaut, og jeg skammer meg.

Ja, det er vondt å gå i terapi.

←

Folk med Asberger er mennesker de også. Og jeg foreldrene dine blir ikke mindre glad i deg om de får vite at du har det. Du m¨lære deg til å bli glad i deg selv, på tross av sykdommen.

[Gjest Bellatrix]

Jeg kan ikke bytte psykolog fordi det er bare en psykolog som er på stedet der jeg er.

Ja, hun psykologen ville vite hvordan jeg var fra spedbarnsalder, og det husker ikke jeg.    Så hun har jo ringt og fått opplyst dette. Men hun spurte også hvordan jeg er nå, selv om hun kun sa hun skulle spørre foreldrene mine hvordan jeg var som barn. Og det er dette som jeg synes er ekstra vondt. Siden hun også spurte hvordan jeg er hjemme nå når hun bare sa til meg at hun skulle spørre om spedbarnsalder, og tidlig barndom.

←

Grunnen til at hun vil snakke med foreldrene dine og vil vite hvordan du var som barn er fordi det har betydning for hvilken diagnose hun skal stille.

[Ciara]

Dette var vondt å lese Ønsker deg lykke til