Mannen dro en (for meg ) ekstremt støtende "spøk " ?

[Prelunia]

Jeg har et barn fra tidligere. Dette barnet har ingen kontakt med sin far , og har omtrent ikke hatt det hele livet. Faren har valgt det selv,  og han har store utfordringer i livet sitt ( psykiske) som har gått ut over meg og barnet når det var lite. 

Jeg og mannen har vært sammen i 5 år  , men var venner i 5 år før vi ble sammen. Han har derfor vært med barnet mitt fra det var svært lite , og barnet mitt ser på han som en far. Vi har også et felles barn. 

Uansett , så dro han en spøk ( i følge han) ,men jeg synes den var ekstremt sårende og langt over grensen.. Han nekter derimot og innse at dette var støtende , og nekter å si unnskyld for det.. Og mener jeg  burde ta det som en spøk , og ikke bli så sur. 

Barne har tourettes , og med det følger en del tilleggesutfdringer som tidvis kan være utmattende. Han sa i en bisetning

" ja, h#n slekter på deg  , og har " navnet på faren " på andre siden,  så jeg skjønner jo hvorfor  h#n har en del problemer som ikke er vanlige , haha " 

Jeg sa med en gang at det var ekstremt støtende,  og ikke  noe man sier. Da begynte han bare å le , og kalle meg nærliggende.. Etter en stund skjønte han at det var en dum spøk , men han har fortsatt en ekstrem arrogant holdning når han sa det.. 

Hva mener dere ? Overreagerer jeg? 

Endret 13. juli 2022 av Prelunia

[AnonymBruker]

Tenker det spørs helt hva slags humor han og du har til vanlig. Mannen og jeg tuller stadig vekk på en slik måte, både om egne og felles barn. Vi kan tulle om søsknene og foreldrene til den andre, og erter også hverandre ganske mye. Men alt blir sagt med et glimt i øyet, og vi ler begge to. En sjelden gang i blant kan det gå litt for langt, og da sier vi bare fra at hei, den var under beltet. Og da tar den andre til seg det, og så går vi videre om dagen vår.

Hvis han ikke har for vane å spøke på en slik frekk måte, og dette var helt nytt for deg, skjønner jeg at du reagerte. 

Anonymkode: c8b39...806

[AnonymBruker]

Hadde du blitt like fornærmet om dette var et veldig vakkert barn, og mannen din sa noe sånt som at : med to så pene foreldre må det jo bli bra? 

Anonymkode: 248a8...c3a

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må se an mannen i sin helhet, har han en arrogant holdning over andres følelser på andre ting? Har han kommet med sånne nedsettende lommentarer fordekt som humor før? Har han ellers vanskelig for å si unnskyld eller innse når han har gått for langt?

Å spøke om sånne ting,  alle kan drite hardt på draget, men man har en andre sjanse til å fikse det med hvordan man reagerer etterpå, han reagerer med å bli arrogant og le av følelsene dine, han gjorde det verre med andre ord.

Så spørsmålet er, er dette sånn han er over hele linja generellt, eller er dette en engangshendelse? 

Anonymkode: 80eb6...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker det spørs helt hva slags humor han og du har til vanlig. Mannen og jeg tuller stadig vekk på en slik måte, både om egne og felles barn. Vi kan tulle om søsknene og foreldrene til den andre, og erter også hverandre ganske mye. Men alt blir sagt med et glimt i øyet, og vi ler begge to. En sjelden gang i blant kan det gå litt for langt, og da sier vi bare fra at hei, den var under beltet. Og da tar den andre til seg det, og så går vi videre om dagen vår.

Hvis han ikke har for vane å spøke på en slik frekk måte, og dette var helt nytt for deg, skjønner jeg at du reagerte. 

Anonymkode: c8b39...806

Enig. Vi kan tulle med alvorlige ting, men vi vet jo som oftest hva som er greit og hva som er såre og ømme punkt som ikke bør trykkes på.

Anonymkode: 55e04...efd

[Isambard]

La det være klart: Det var stygt sagt.

Det er ikke sikkert det er så stygt ment. Derfor er det viktig for ham å holde fast ved at det var en spøk.

Blir det bedre hvis han sier at hensikten var å såre deg?

[AnonymBruker]

vel, hver gang barnebarnet her er "vanskelig" sier jeg til foreldrene at det ikke er barnets "feil" stakkar som har genene det har 🤣 inforstått at jeg og mine gener også er en del av dette.. Skjønner ikke at det nødvendigvis trenger være en ting å bli fornærmet for om man kjenner seg selv godt..

Men nærliggende eller nørtagende? 😎

Anonymkode: 05cf5...a46

[AnonymBruker]

Altså det der ville jeg ikke tatt meg nær av nei

Anonymkode: 52f19...aac

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker det spørs helt hva slags humor han og du har til vanlig. Mannen og jeg tuller stadig vekk på en slik måte, både om egne og felles barn. Vi kan tulle om søsknene og foreldrene til den andre, og erter også hverandre ganske mye. Men alt blir sagt med et glimt i øyet, og vi ler begge to. En sjelden gang i blant kan det gå litt for langt, og da sier vi bare fra at hei, den var under beltet. Og da tar den andre til seg det, og så går vi videre om dagen vår.

Hvis han ikke har for vane å spøke på en slik frekk måte, og dette var helt nytt for deg, skjønner jeg at du reagerte. 

Anonymkode: c8b39...806

Jo , han spøker sånn hele tiden. Men jeg reagerer mest på at han ikke ber om unnskyldning på en genuin måte , og er ekstremt arrogant i væremåten. Hadde han bare beklaget med en gang, hadde det vært greit og ikke vært så arrogant. 

[AnonymBruker]

Hadde dette vært meg hadde jeg dumpet han. Dårlige holdninger viser han her, ovenfor sin egen familie! Og dette finner du deg i!?

Anonymkode: e1473...0e1

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker du må se an mannen i sin helhet, har han en arrogant holdning over andres følelser på andre ting? Har han kommet med sånne nedsettende lommentarer fordekt som humor før? Har han ellers vanskelig for å si unnskyld eller innse når han har gått for langt?

Å spøke om sånne ting,  alle kan drite hardt på draget, men man har en andre sjanse til å fikse det med hvordan man reagerer etterpå, han reagerer med å bli arrogant og le av følelsene dine, han gjorde det verre med andre ord.

Så spørsmålet er, er dette sånn han er over hele linja generellt, eller er dette en engangshendelse? 

Anonymkode: 80eb6...48e

Nei, det er vel litt sånn han er.. Akkurat med andre ting, kan jeg skjønner det, men akkurat med dette synes jeg det ikke er greit. Da situasjonen  det har krevd ganske mye av meg , og barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde du blitt like fornærmet om dette var et veldig vakkert barn, og mannen din sa noe sånt som at : med to så pene foreldre må det jo bli bra? 

Anonymkode: 248a8...c3a

Selvfølgelig blir man ikke like fornærmet over et hyggelig kompliment, som at noen sier at det er en del ekstra utfordringer med barnet ditt fordi det slekter på deg. Komplimenter er hyggelig å gi, og blir godt mottatt. Mens svært få setter pris på fornærmelser.

Ikke HI

Anonymkode: f0fc1...fea

[AnonymBruker]

Prelunia skrev (1 minutt siden):

Jo , han spøker sånn hele tiden. Men jeg reagerer mest på at han ikke ber om unnskyldning på en genuin måte , og er ekstremt arrogant i væremåten. Hadde han bare beklaget med en gang, hadde det vært greit og ikke vært så arrogant. 

Si det  

Han prøvde nok bare være morsom, skjønte han tråkket i salaten - og er ikke selvsikker nok til å bare si «beklager».

Jeg tror ikke han mente det slik bokstavelig - det var bare teit humor. 

Anonymkode: 7dc04...f58

[AnonymBruker]

Jøss. Hvis du ser på dette som støtende, tror jeg dere bør ta en lang og alvorlig prat. I et trygt forhold kan man spøke om det meste, og hos oss ville dette vært milevis unna en grense for støtende.

Høres slitsomt ut.

Anonymkode: e66b5...f66

[AnonymBruker]

Men det er jo en stor arvelig faktor med tourette, så han tar ikke helt feil.

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/tourettes-syndrom

Anonymkode: 248a8...c3a

[Havspeil]

Hvorfor synes han det er morsomt å indirekte mobbe barnet , fordekt som " humor" ? 

Som mamma bør du ikke godta.  Skjønner godt du reagerer.  

Endret 13. juli 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Synes du er "nærliggende" her...

Anonymkode: dc01a...976

[Grandidosa83]

Prelunia skrev (5 minutter siden):

Jo , han spøker sånn hele tiden. Men jeg reagerer mest på at han ikke ber om unnskyldning på en genuin måte , og er ekstremt arrogant i væremåten. Hadde han bare beklaget med en gang, hadde det vært greit og ikke vært så arrogant. 

Men man unnskylder ikke på en «genuin måte» når man faktisk ikke opplever at man har gjort noe galt. Hvis han er vant til at du tåler slik type humor og «plutselig» velger å være nærtagende, så oppleves nok situasjonen urimelig fra hans side også.

Personlig forstår ikke jeg hva som var støtende med den spøken, men vi er forskjellig. 

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (5 minutter siden):

Hvorfor synes han det er morsomt å indirekte mobbe barnet , fordekt som " humor" ? 

Som mamma bør du ikke godta.  Skjønner godt du reagerer.  

Enig. Hun bor sammen med en mobber. Med en som mobber hennes sønn. Ufyselig hva enkelte finner seg i..!!

Anonymkode: e1473...0e1

[17.11]

14 minutter siden, Prelunia said:

Jo , han spøker sånn hele tiden. Men jeg reagerer mest på at han ikke ber om unnskyldning på en genuin måte , og er ekstremt arrogant i væremåten. Hadde han bare beklaget med en gang, hadde det vært greit og ikke vært så arrogant. 

Jeg er enig med deg. Når han ble gjort oppmerksom på at det var en sårende kommentar, så burde han si unnskyld.