Funnet den store kjærligheten. Og han er gift.

[AnonymBruker]

Så var det da min tur til å trampe noe så hinsides i klaveret. En god venn av meg har den siste tiden blitt en alt for god venn av meg. Vi har gått gjennom noe som har ført oss nærmere hverandre. Den siste tiden har vi altså utviklet sterke følelser for hverandre. Følelser og tanker vi aldri har hatt for noen andre. Vi føler begge at vi har funnet den store kjærligheten. Han gråter ofte fordi han ikke er med meg, og at ting er så komplisert. Ja, utroskapet har skjedd. Flere ganger.

Han har nå bestemt seg for å gå fra kona, og planlegger dette, hvordan, når osv. Er jo hus, barn osv inni bildet. Jeg er singel, men har barn. Jeg får vel tonnevis med dritt her nå...men er det virkelig slik at man skal være fastlåst til den man gifter seg med resten av livet? Tydeligvis kan man jo møte den store kjærligheten etterpå...seriøst, dette tok oss begge helt på senga, og det er så sterkt og intenst at jeg blir helt ødelagt av å ikke være med han, og han føler det på samme måten. Ingen vil jo såre noen... jeg blir gal.

Har noen erfaringer å dele? Har noen vært i denne situasjonen og hvordan gikk det?

Anonymkode: 481b0...525

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig er det en ærlig sak å treffe stor kjærlighet sent i livet. (Jeg skriver ikke Den Store Kjærligheten, for jeg tror ikke at det er kun én). Men dere har jo gjort det utrolig mye vanskeligere for alle parter ved å holde på sånn. Nå kommer forholdet deres til å være misfarget av hvordan det startet.

Anonymkode: 76a6d...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, selvfølgelig er det en ærlig sak å treffe stor kjærlighet sent i livet. (Jeg skriver ikke Den Store Kjærligheten, for jeg tror ikke at det er kun én). Men dere har jo gjort det utrolig mye vanskeligere for alle parter ved å holde på sånn. Nå kommer forholdet deres til å være misfarget av hvordan det startet.

Anonymkode: 76a6d...fa8

Ja, jeg forstår det...tanken er at vi ikke skal gå ut med dette før en stund etter det blir slutt mellom de...om man kommer unna med det gjenstår jo å se. Ts

Anonymkode: 481b0...525

[AnonymBruker]

Bare husk at denne drømmemannen pulte deg grinende bak ryggen på kona først, bare tanken på det burde fått underlivet ditt til å snurpe seg sammen.

Folk møtes i alle livssituasjoner og noen ganger skjærer det seg, folk forstår det, det er rekkefølgen man reagerer på.

Dere innledet et forhold mens han enda er gift og bor med familien, gleder du deg til å bli bonusmor til den gjengen nå? Moren deres skylder ikke deg en dritt, husk det.  

Anonymkode: 3405a...b06

[Kalani]

Har ingen erfaring å dele, men hva med å vente litt å se om det bare er et crush? Trist å rive opp en hel familie hvis det er noe forbigående.. Føler du at du kan stole på han i fremtiden? Hvis han var utro mot sin kone mot deg, hva stopper han for å gjøre det samme igjen ved evnt motgang? 

[Diskusjon69]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Så var det da min tur til å trampe noe så hinsides i klaveret. En god venn av meg har den siste tiden blitt en alt for god venn av meg. Vi har gått gjennom noe som har ført oss nærmere hverandre. Den siste tiden har vi altså utviklet sterke følelser for hverandre. Følelser og tanker vi aldri har hatt for noen andre. Vi føler begge at vi har funnet den store kjærligheten. Han gråter ofte fordi han ikke er med meg, og at ting er så komplisert. Ja, utroskapet har skjedd. Flere ganger.

Han har nå bestemt seg for å gå fra kona, og planlegger dette, hvordan, når osv. Er jo hus, barn osv inni bildet. Jeg er singel, men har barn. Jeg får vel tonnevis med dritt her nå...men er det virkelig slik at man skal være fastlåst til den man gifter seg med resten av livet? Tydeligvis kan man jo møte den store kjærligheten etterpå...seriøst, dette tok oss begge helt på senga, og det er så sterkt og intenst at jeg blir helt ødelagt av å ikke være med han, og han føler det på samme måten. Ingen vil jo såre noen... jeg blir gal.

Har noen erfaringer å dele? Har noen vært i denne situasjonen og hvordan gikk det?

Anonymkode: 481b0...525

Det er derfor det ikke er noen god ide for menn og kvinner å være venner. Det er ofte en av partene som enten utvikler følelser eller har lyst å ha sex med den andre før eller siden.

Når det kommer til giftemål så ja, så lenge det ikke er vold en utøver er det jo hele meningen, dele resten av livet, i gode og onde dager og alt det der. Personlig mener jeg flere bør slutte å gifte seg, det burde vært forbeholdt de som er kristne og da mener jeg de som faktisk tror og går i kirken på søndager.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, jeg forstår det...tanken er at vi ikke skal gå ut med dette før en stund etter det blir slutt mellom de...om man kommer unna med det gjenstår jo å se. Ts

Anonymkode: 481b0...525

Det er en ønskedrøm, kjære deg. 

Anonymkode: 3405a...b06

[AnonymBruker]

Diskusjon69 skrev (2 minutter siden):

Det er derfor det ikke er noen god ide for menn og kvinner å være venner. Det er ofte en av partene som enten utvikler følelser eller har lyst å ha sex med den andre før eller siden.

Når det kommer til giftemål så ja, så lenge det ikke er vold en utøver er det jo hele meningen, dele resten av livet, i gode og onde dager og alt det der. Personlig mener jeg flere bør slutte å gifte seg, det burde vært forbeholdt de som er kristne og da mener jeg de som faktisk tror og går i kirken på søndager.

Har alltid sagt det. Det er ingen god ide for menn og kvinner å  være venner. Da blir jeg stemplet som usikker, kontrollene og tilbakestående.

Det er naivt å tro at det ikke er sjanse for slikt som dette skjer. 

Anonymkode: 0f739...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Så var det da min tur til å trampe noe så hinsides i klaveret. En god venn av meg har den siste tiden blitt en alt for god venn av meg. Vi har gått gjennom noe som har ført oss nærmere hverandre. Den siste tiden har vi altså utviklet sterke følelser for hverandre. Følelser og tanker vi aldri har hatt for noen andre. Vi føler begge at vi har funnet den store kjærligheten. Han gråter ofte fordi han ikke er med meg, og at ting er så komplisert. Ja, utroskapet har skjedd. Flere ganger.

Han har nå bestemt seg for å gå fra kona, og planlegger dette, hvordan, når osv. Er jo hus, barn osv inni bildet. Jeg er singel, men har barn. Jeg får vel tonnevis med dritt her nå...men er det virkelig slik at man skal være fastlåst til den man gifter seg med resten av livet? Tydeligvis kan man jo møte den store kjærligheten etterpå...seriøst, dette tok oss begge helt på senga, og det er så sterkt og intenst at jeg blir helt ødelagt av å ikke være med han, og han føler det på samme måten. Ingen vil jo såre noen... jeg blir gal.

Har noen erfaringer å dele? Har noen vært i denne situasjonen og hvordan gikk det?

Anonymkode: 481b0...525

Jeg tror på at dette faktisk kan skje ! At man møter kjærligheten på feil tidspunkt osv ! 
jeg håper bare han holder ord ,forlater henne. Det får bare tiden vise ♥️
Jeg mener også at hun ikke har godt av å vite noe som helst om dette her ,men hold dette helt hemmelig en god stund etter bruddet.  Så begynne litt på nytt ? 

Da vet ikke barna noe heller og alt blir enklere.

Ikke hør på alle disse bitre damene her inne som kommer med spydigheter ! 

Jeg ønsker dere lykke til ! 
 

 

Anonymkode: 82bbf...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke hør på alle disse bitre damene her inne som kommer med spydigheter ! 

Oi, så godt at du kommer inn her og støtter utroskap og beroliger ts med at det er heeelt okay, en riktig motvekt til oss bitre damer her, jammen jau.

Anonymkode: 3405a...b06

[AnonymBruker]

Så du tror i fullt alvor at dere kommer til å være intenst stormforelsket resten av livet? Og at det blir en dans på roser med stebarn, eks, økonomi, osv.? Jaja. Tydeligvis har han sine tvil, ellers hadde han vel gått alt. Sånne ting går nemlig som regel over, og det vet voksne folk. 
 Stort sett varer  heller ikke forhold som begynner i det skjulte, sånn er det bare. Men for all del, lykke til.

 

Anonymkode: 8960d...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

det er så sterkt og intenst at jeg blir helt ødelagt av å ikke være med han, og han føler det på samme måten. Ingen vil jo såre noen... jeg blir gal.

Har noen erfaringer å dele? Har noen vært i denne situasjonen og hvordan gikk det?

Ja, jeg hadde en sånn. Hva skal jeg si; Dagene og månedene gikk og jeg var så opphengt i han, og han i meg. Ingen kjenner meg bedre, og ingen har elsket meg så for den jeg faktisk er.

Vi snakket sammen etter noen år og ble enig om at vi ikke kunne gå videre. Det var for stort skritt. . Jeg gikk etterpå i dusjen og grein- hadde vondt i magen av sorg. Det var forferdelig. Han fortalte meg senere at han gikk i dusjen og grein og følte at verden forsvant under han. Jeg fortalte aldri at jeg gjorde det samme, men synes det er pussig at vi på samme øyeblikk gråt på hver sin side av fylket.

 Men det var ting som var i veien, og som gjorde at det ble vanskelig. Jeg tok en beslutning om at barna mine var viktigere enn han. Det var noe med at det var galt tidspunkt jeg møtte han. En plass i meg forstod jeg at dette kom til å bli feil, og jeg ville prioritere han over barna og deres liv. De er min store kjærlighet. Jeg har lovet meg selv det. Så var det i tillegg noe med han- han var ikke perfekt, selv om han var perfekt for meg. Han var ikke perfekt i mitt liv likevel. 

Så jeg begravde meg i jobb og sakte men sikker så forsvant han... Det er mange mange år siden, og jeg tenker vel at jeg tok rett beslutning. Det er en sterk forelskelse som går over. Livet ditt vil ikke bli en dans på roser fordi du er sammen med han. Det er ikke sånn det fungerer. Du mener gjerne at det vil være verd det?

Jeg tror at på et alternativt sted hadde jeg vært lykkeligere noen år med han enn jeg noen gang har vært, og følt mer for han enn noen gang. Men jeg tok en rett beslutning med å gå...Hvis du tviler, så be han ordne opp med fruen sin, flytte ut og hold avstand i 2 år. Venter han på deg, så er det "riktig kjærlighet". Jeg tror ikke noe på at det er en stor kjærlighet. Vi lever ikke i et eventyr. Det er ulike liv og valg du kan ta. Du må gjøre det som er rett, og det må han også. Vil han gå fra kona, så er det en sak. Men det må skje på en rett måte. Ikke på noen hormoner som går rebell. For de varer ikke. 

 

Anonymkode: 0eb59...494

[AnonymBruker]

Du er sikkert betre enn kona hans. Forstår han gott. Du virker som du liker han for det han er og viser han det i handling. Bare min fru og alle andre bitre kjerringer her inne hadde endelig forstått at vi menn ønsker bare å bli akseptert for de vi er - ikke noe som kvinner har bestemt seg for hva vi skulle vært.

Anonymkode: 0ad9c...8b2

[Topsi]

Som dr phil sier, the best predictor of future behavior is past behavior. 

Hvis han har gjort dette med deg  hva hindrer han i å gjøre det mot deg i fremtiden?

Endret 12. juli 2022 av Topsi

[AnonymBruker]

Si at du gjerne vil være sammen med ham hvis han det blir slik at han går ifra kona, men at han må ta den avgjørelsen uten deg i bildet. Og så holder du deg borte fra ham noen måneder. Så ser du hva som skjer. Vil han gå ifra kona da? Hvis han gjør det så kan dere prøve senere. Hvis han ikke gjør det, så var det bare et blaff.

Det verste er at han sier sikkert han skal gå ifra henne, men det er ikke sikkert han greier det. Kanskje blir dere å holde på som dette lenge, og du vil tape, for du sliter deg ut, blir glad i ham, og skjønner til slutt at han kommer aldri til å gå. Det kan være sterke bånd mellom ham og kona som han ikke forteller deg om. Det kan være en annen type kjærlighet, familiebånd osv.

Det beste du kan gjøre for deg selv og han er å gi det hele en pause og se om han gjør noen grep da. Kommer han med unnskyldninger for hvorfor det ikke gikk så vet du hvor du har ham, og kan være glad for det.

Anonymkode: 825b0...efa

[AnonymBruker]

Huff så tragisk.

og jeg tror absolutt man kan møte en stor kjærlighet senere i livet. Noen ganger må man gå hvert til sitt. Men når den kjærligheten blir viktigere enn barna dine. Eller respekten for det ekteskapet du har. Eller livet, hjemmet og familien han har bygget opp, så viktig skulle du aldri blitt. 

og det er det verste med utroskaps, spør du meg. Finner man en annen, ok. Men respekter for fader livet, barna, kona di så mye at du skåner de for dette. Huge red flag!!!! 

Anonymkode: bcad4...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg forstår det...tanken er at vi ikke skal gå ut med dette før en stund etter det blir slutt mellom de...om man kommer unna med det gjenstår jo å se. Ts

Anonymkode: 481b0...525

Vi klarte det. Vi møttes og var sammen et år før han flytta ut, og vi lot det gå enda et år før vi viste oss blandt kjente. Det er jo jobb å holde det skjult, men virkelig verdt det med tanke på all dritten som kan komme etterpå. 

Anonymkode: 7dc95...64c

[AnonymBruker]

Har han stor kuk?

Anonymkode: 9706f...57d

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon her.. men vi er ikke like "Romeo og Julie" som dere, vi må være helt sikre her, ta vår lange tid. Det er så voldsom ting å gjøre, det har enorme konsekvenser for oss begge og mange rundt oss.. Skal man rive opp alt for å bli sammen med en man ikke har datet "normalt", ikke vært på en ferie sammen med, knapt en overnatting engang..? Vi prøver å prate oss gjennom alt, fra økonomi til toalettvaner for å forsikre oss om at vi vil funke som par i hverdagen😅

Men hovedsaken for meg er at skilsmissen må handle om at han er i feil ekteskap. Ikke bare at han skal være sikker på at han vil til deg, men at han skal være sikker på at ekteskapet må ta slutt nærmest uavhengig av deg. Jeg har nemlig egentlig ikke helt troen på "reboundforhold", å bare hoppe fra ene til den andre uten å stoppe opp og trekke pusten og være litt alene.

Jeg kjenner faktisk også til et par som ble sammen på denne måten, de har det fint nå, men det var visst et helvete i starten, i noen år faktisk. De prøvde jo å holde forholdet skjult en periode etter skilsmissen og late som det ikke var noe overlapp, men den var det ingen som kjøpte - de var kolleger mens han var gift og så byttet hun jobb før han skilte seg, så enhver idiot skjønner jo at romansen startet på kontoret, alle kollegene visste det jo også. Så ja, da ble ekskone passe forbanna og vanskelig å ha med å gjøre, og tenåringsbarna var heller ikke spesielt imponerte, de skjønte vel noe de også, og var null interessert i å møte ny kjæreste. Hun som ble ikke akseptert av noen som helst i hans familie og mange venner forsvant også, de var så knyttet til ekskona. Det er ikke en dans på roser det der, altså. 

Så hold det skjult..

Anonymkode: 9d12a...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

men er det virkelig slik at man skal være fastlåst til den man gifter seg med resten av livet?

Selvsagt ikke. Det er da mange tusen som skiller seg hvert år. Men om man har barn sammen, er man bundet sammen vi barn.

Her er det han som er gift som må ta steget ut av ekteskapet. Det bør han, som andre her også skriver, ta å ordne opp i før dere går noe videre. Allerede har dere gått for langt. Her bør du ta noen skritt tilbake og la han få gjøre opp det som trengs å gjøres opp for å rydde opp.

Forhold som starter intenst, avlsuttes gjerne også på samme måte. Jeg kunne aldri klart å stole på en kar som det. Det hadde alltid vært en liten djevel på skulderen min som hvisker at han kan gjøre det samme mot meg, som for meg.

 

Anonymkode: 92364...e90