Jeg vurderer å avslutte forholdet

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år, fra ung alder. Nedstigningen har vært tøff, særlig da han ble arbeidsledig. Han var den jeg så for meg at jeg skulle få barn med, men nå er jeg følelsesmessig flat ovenfor han, og jeg vet ikke hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Han har hatt det tøft, men den eneste han ble sint på, sa nei til og overså, var meg. Samtidig var jeg også den eneste han var ærlig med. I møte med familien er han tilsynelatende blid og fornøyd. Nå er han tilbake i jobb, og vil redde forholdet, men jeg veksler mellom sorg, utrygghet og likegyldighet. Hva gjør jeg? Er det håp?

Anonymkode: 83312...6e7

[AnonymBruker]

Klart dere kan det. Men innimellom kan man ha behov for litt hjelp fra en tredjepart, særlig hvis det har vært mange såre følelser over tid. Venter selv på parsamtaler på familievernkontoret nå, etter en lengre periode med høy belastning. Er litt samme historien som hos dere, men jeg ønsker å prøve av respekt for det forholdet vi har hatt i mange år 

Anonymkode: b44d6...7ce

[AnonymBruker]

Kanskje dere har, som veldig mange andre som har vært sammen siden ung alder, vokst ifra hverandre(i tillegg til at han har vært en kjip kødd)

Er det noe  vits i å piske en dau hest?

Anonymkode: d1c87...dc5

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har vært sammen i 10 år, fra ung alder. Nedstigningen har vært tøff, særlig da han ble arbeidsledig. Han var den jeg så for meg at jeg skulle få barn med, men nå er jeg følelsesmessig flat ovenfor han, og jeg vet ikke hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Han har hatt det tøft, men den eneste han ble sint på, sa nei til og overså, var meg. Samtidig var jeg også den eneste han var ærlig med. I møte med familien er han tilsynelatende blid og fornøyd. Nå er han tilbake i jobb, og vil redde forholdet, men jeg veksler mellom sorg, utrygghet og likegyldighet. Hva gjør jeg? Er det håp?

Anonymkode: 83312...6e7

Er det ikke ganske selvmotsigende? Hva mener du egentlig?

Anonymkode: bf1af...944

[Mooza]

Hvorfor vil du på liv og død redde dette forholdet? Du er likegyldig til han. Du føler utrygghet etter at han har tatt ut ting på deg. Hadde forstått det om du hadde barn, men det har dere jo ikke. Så du kan kanskje med fordel prøve deg litt alene i livet og bli trygg på deg selv og hva du føler. Nå er du vel litt utrygg og likegyldig. Det er jo ikke akkurat noe fristende for en ung dame å forsette et samhold som dette? Det finnes mange bra menn som ikke tar ting utover samboer... 

Han må jo bare kjempe og ha sine ønsker. Det er ikke du ansvarlig for. Du er bare ansvarlig for å være tro mot deg selv og det du føler.  Kanskje du trenger en pause? Finne litt ut av deg selv. Det er gjerne på tide etter så mange år i et forhold der ting ikke har vært optimalt?

Når man sliter så er det kanskje lett å ta ting utover sine nærmeste. Gjerne spesielt når man er ung. Det er en umoden manns handlinger. Eller bare en egoistisk en. Du kjenner jo denne mannen og hvis det har vært andre ting, og dette hvordan han har latt ting gå ut over deg har vart lenge- så er det en karakterbrist som med rette gjør deg utrygg.