Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nå har jeg lagt merke til at med en gang samboeren min er i nærheten, blir jeg nedstemt og i dårlig humør.. Det kan vel ikke være et bra tegn? Det har vært sånn i et par uker, siden vi kom hjem fra en feriereise.

vi har vært sammen i 4 år, jeg møtte han ei stund etter å ha gått ut av et usunt forhold. Kan nevne at jeg valgte å bli sammen med han fordi han virket snill og som en vanlig, rolig fyr som jeg kunne ha et Sunt forhold til, det var aldri noe stormende forelskelse fra min side. 
Kjeder jeg meg kanskje som en reaksjon på at det er et helt normalt forhold? Men hvorfor nå, etter 4 år sammen? Merker at jeg gjør flere ting for meg selv, besøker venninner, reiser litt, jobber mye og er komfortabel med det - noe jeg ikke greide før, greide såvidt å ta bussen alene etter jeg kom ut av forrige forhold.

 Tanken har slått meg at jeg ikke «trenger» han lengre, og at hvis det ikke var for barna ville jeg funnet noen som er mer lik meg, med felles interesser.. Barna er forresten ikke felles.  men.. vet ikke. Noen som går igjennom det samme og kan gi noen råd? Ønsker å gi han den samme glade, fornøyde og koselige versjonen av meg som andre får. Akkurat nå får han bare ei som er litt stille eller sur.

Anonymkode: 2e218...00b

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har jeg lagt merke til at med en gang samboeren min er i nærheten, blir jeg nedstemt og i dårlig humør.. Det kan vel ikke være et bra tegn? Det har vært sånn i et par uker, siden vi kom hjem fra en feriereise.

vi har vært sammen i 4 år, jeg møtte han ei stund etter å ha gått ut av et usunt forhold. Kan nevne at jeg valgte å bli sammen med han fordi han virket snill og som en vanlig, rolig fyr som jeg kunne ha et Sunt forhold til, det var aldri noe stormende forelskelse fra min side. 
Kjeder jeg meg kanskje som en reaksjon på at det er et helt normalt forhold? Men hvorfor nå, etter 4 år sammen? Merker at jeg gjør flere ting for meg selv, besøker venninner, reiser litt, jobber mye og er komfortabel med det - noe jeg ikke greide før, greide såvidt å ta bussen alene etter jeg kom ut av forrige forhold.

 Tanken har slått meg at jeg ikke «trenger» han lengre, og at hvis det ikke var for barna ville jeg funnet noen som er mer lik meg, med felles interesser.. Barna er forresten ikke felles.  men.. vet ikke. Noen som går igjennom det samme og kan gi noen råd? Ønsker å gi han den samme glade, fornøyde og koselige versjonen av meg som andre får. Akkurat nå får han bare ei som er litt stille eller sur.

Anonymkode: 2e218...00b

Kanskje du gikk for fort inn i noe nytt mens det du egentlig trengte var tid for deg selv. Jeg synes også det er vanskelig å gå selv om han ikke er far til barna. Jeg er jo glad for at de har tatt han godt imot og blitt glad i han. Så det er vanskelig bare å gjøre det slutt og fjerne han fra deres liv sånn plutselig. Ellers så tror jeg det er helt normalt etter fire år, når du aldri var veldig forelsket. Det er også vanlig å kjenne på disse følelsene etter en ferie, da dere har vært så tett på. Kanskje vente litt og se hvordan det går når hverdagen er i gang?

Anonymkode: d6141...1d1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du gikk for fort inn i noe nytt mens det du egentlig trengte var tid for deg selv. Jeg synes også det er vanskelig å gå selv om han ikke er far til barna. Jeg er jo glad for at de har tatt han godt imot og blitt glad i han. Så det er vanskelig bare å gjøre det slutt og fjerne han fra deres liv sånn plutselig. Ellers så tror jeg det er helt normalt etter fire år, når du aldri var veldig forelsket. Det er også vanlig å kjenne på disse følelsene etter en ferie, da dere har vært så tett på. Kanskje vente litt og se hvordan det går når hverdagen er i gang?

Anonymkode: d6141...1d1

Ja, jeg gjorde nok det.. men tenkte at forelskelsen forsvinner uansett, så det var liksom ikke så nøye. Har enda dårlig samvittighet ovenfor barna, for at jeg flyttet fra pappaen deres. Men det er så mange tegn på at dette ikke er rett for meg. Når han snakker om å få barn sammen, så vil ikke jeg. Når folk sier «dere er neste» om bryllup osv, så tenker jeg nei - absolutt ikke.. vi har heller ikke samme humor, men sexen er bra. Merkelig! Hodet er rart. Skulle bare bestemt meg for at dette er bra, og holdt det sånn. Ts

Anonymkode: 2e218...00b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...