Søsteren min er stadig spydig,og virker så kritisk mot meg.

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å prøve å løse dette. 

Vi er i slutten av 20 årene begge to. Helsøsken. Hun er eldst med 1,5 år. Jeg har nok alltid vært smartere,og jeg er høyere,kom først i puberteten,og hun har dysleksi og hører litt redusert. 

Vi er ca like i utseende,og jeg er ca 10 cm høyere. Hun har jobb og tjener nå bra. Jeg er akkurat blitt ufør. Vi har begge langvarig forhold og ingen av oss har barn. 

Vi har vært igjennom ekstremt mye brutale situasjoner. Vi har nok begge ptsd (jeg har diagnosen bekreftet),og vi har lent oss mye på hverandre opp igjennom. 

Gjennom HELE barndom har hun stadig prøvd å ta venner fra meg, utestenge meg,være belærende og hoven foran andre,og skal ofte påpeke at valg jeg tar er teit. Jeg har ALDRI konkurrert med henne om noe. Vi har forskjellig klesstil,hobbyer,venner,smak på menn ol. Det er virkelig ingen grunn til konkurranse i mine øyne. Jeg synes det dessuten er veldig barnslig og ikke noe jeg gidder eller har behov for. 

Jeg har aldri vært slem med henne. Jeg er høflig og saklig i uenigheter og jeg har tidligere prøvd å spørre henne om hvorfor hun er sånn mot meg. Men bare fått svar om at det ikke er meningen og at det er tilfeldig. 

Vi har stort sett bodd i samme by. Jeg har bodd alene i 8 år på 9 ulike steder (7 av dem i nærheten av henne). På disse 8 årene har hun vært på besøk 2 ganger og én gang kommet hit her bor nå for å finne på noe her (ute). Hver gang jeg spør så er det en eller annen rar unnskyldning for å ikke komme (tar 27 min med bussen).  hun kan uten problemer dra lenger til andre steder. 

Hun er veldig krass, spydig og kritiserer meg mye,på så teite ting som hvor jeg går på tur. Jeg er dritt lei. Jeg har vært på besøk hos henne sikkert 200 ganger på disse 9 årene,og i tillegg møtt henne i byen hun bor i for å finne på ting,samt vært med for å besøke familie. Jeg støtter henne alltid og skjønner oppriktig ikke hvor denne bitchy attituden kommer fra. Hun er stort sett veldig morsom og hyggelig å være med når vi er alene,men så fort det er fler der,familie eller ei så skal hun rakke meg ned.

Hvorfor er voksne så sjalu på søsken når det virkelig ikke er noe konkurranse?? Kan jo være hun har konkurranse med seg selv mot meg?! Jeg har ALDRI prøvd å overgå henne i noe eller slikt. 

Må også sies at det ikke bare er jeg som har dette inntrykket av henne. 

Anonymkode: e705f...180

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut

Anonymkode: d2b15...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres slitsomt ut

Anonymkode: d2b15...c4e

Er definitivt det. Jeg føler det som urettferdig og at forholdet er veldig enveis. Vil jo ikke at det skal være sånn men vanskelig å snakke med henne når hun påstår at hun aldri mener det,og ikke ønsker å snakke om hva problemet faktisk er. 

Anonymkode: e705f...180

[AnonymBruker]

Det du forteller, ligner veldig på situasjonen jeg opplevde med en søster. Med årene ble hun bare verre og verre, det skjedde oftere og oftere folk sa til meg: "Hvorfor finner du deg i dette?" "Det er jo familie" svarte jeg alltid. Jeg ville jo ikke at det skulle være sånne konflikter og stadig kjefting, hakking, utskjelling og utallige spydigheter; jeg ønsket at vi kunne ha et godt forhold.

Til slutt var det så ille at jeg ikke kunne mer, og jeg brøt kontakten. Det satt langt inne å gjøre det, men jeg måtte pga. min egen mentale helse. Da ble hun rasende, bombarderte meg med meldinger og snakket stygt om meg til andre. Men jeg ga ikke etter, så det roet seg med tiden. Synd at det måtte bli brudd, men jeg har det så mye fredeligere nå og har fått bygd meg opp igjen en del.

Anonymkode: e344c...d9d

[AnonymBruker]

Høres ganske slitsomt ut, jeg hadde aldri orket å ha en venninne som oppførte seg slik mot meg. Dette et søsteren din og hun behandler deg som dritt, du burde stå opp for deg selv litt mer - kutt kontakten. Ikke dra til hun, ikke møt hun hvis hun spør osv, hun utnytter deg? Hun trykker deg ned for å heve seg selv, for ett rævva menneske. Verst av alt, hun har nok ikke selvinnsikten som trenges for å forandre seg. 

Anonymkode: 50203...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det du forteller, ligner veldig på situasjonen jeg opplevde med en søster. Med årene ble hun bare verre og verre, det skjedde oftere og oftere folk sa til meg: "Hvorfor finner du deg i dette?" "Det er jo familie" svarte jeg alltid. Jeg ville jo ikke at det skulle være sånne konflikter og stadig kjefting, hakking, utskjelling og utallige spydigheter; jeg ønsket at vi kunne ha et godt forhold.

Til slutt var det så ille at jeg ikke kunne mer, og jeg brøt kontakten. Det satt langt inne å gjøre det, men jeg måtte pga. min egen mentale helse. Da ble hun rasende, bombarderte meg med meldinger og snakket stygt om meg til andre. Men jeg ga ikke etter, så det roet seg med tiden. Synd at det måtte bli brudd, men jeg har det så mye fredeligere nå og har fått bygd meg opp igjen en del.

Anonymkode: e344c...d9d

Vet du hvorfor søsteren din var sånn? Så synd at det skal gå så langt 

Anonymkode: e705f...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ganske slitsomt ut, jeg hadde aldri orket å ha en venninne som oppførte seg slik mot meg. Dette et søsteren din og hun behandler deg som dritt, du burde stå opp for deg selv litt mer - kutt kontakten. Ikke dra til hun, ikke møt hun hvis hun spør osv, hun utnytter deg? Hun trykker deg ned for å heve seg selv, for ett rævva menneske. Verst av alt, hun har nok ikke selvinnsikten som trenges for å forandre seg. 

Anonymkode: 50203...4e4

Jeg tror hun egentlig er klar over hva hun føler i forhold til meg og grunnen til at jeg mistenker at det er sjalusi av noe slag er fordi hun ikke sier noe. Kom på nå at hun har fortalt meg en gang at mamma sa " kan ikke du være litt mer som ****(mitt navn)" det er jo veldig trist. 

 

Anonymkode: e705f...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hvorfor søsteren din var sånn? Så synd at det skal gå så langt 

Anonymkode: e705f...180

Mennesker som oppfører seg slik har ikke selvinnsikt, og har svært lave (om ikke noen) empatiske ferdigheter. Og siden hun rakker mye på deg, foran andre - for å hevde seg selv, så skulle man tro hun var en sosiopat. 

Anonymkode: 50203...4e4

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg trenger hjelp til å prøve å løse dette. 

Vi er i slutten av 20 årene begge to. Helsøsken. Hun er eldst med 1,5 år. Jeg har nok alltid vært smartere,og jeg er høyere,kom først i puberteten,og hun har dysleksi og hører litt redusert. 

Vi er ca like i utseende,og jeg er ca 10 cm høyere. Hun har jobb og tjener nå bra. Jeg er akkurat blitt ufør. Vi har begge langvarig forhold og ingen av oss har barn. 

Vi har vært igjennom ekstremt mye brutale situasjoner. Vi har nok begge ptsd (jeg har diagnosen bekreftet),og vi har lent oss mye på hverandre opp igjennom. 

Gjennom HELE barndom har hun stadig prøvd å ta venner fra meg, utestenge meg,være belærende og hoven foran andre,og skal ofte påpeke at valg jeg tar er teit. Jeg har ALDRI konkurrert med henne om noe. Vi har forskjellig klesstil,hobbyer,venner,smak på menn ol. Det er virkelig ingen grunn til konkurranse i mine øyne. Jeg synes det dessuten er veldig barnslig og ikke noe jeg gidder eller har behov for. 

Jeg har aldri vært slem med henne. Jeg er høflig og saklig i uenigheter og jeg har tidligere prøvd å spørre henne om hvorfor hun er sånn mot meg. Men bare fått svar om at det ikke er meningen og at det er tilfeldig. 

Vi har stort sett bodd i samme by. Jeg har bodd alene i 8 år på 9 ulike steder (7 av dem i nærheten av henne). På disse 8 årene har hun vært på besøk 2 ganger og én gang kommet hit her bor nå for å finne på noe her (ute). Hver gang jeg spør så er det en eller annen rar unnskyldning for å ikke komme (tar 27 min med bussen).  hun kan uten problemer dra lenger til andre steder. 

Hun er veldig krass, spydig og kritiserer meg mye,på så teite ting som hvor jeg går på tur. Jeg er dritt lei. Jeg har vært på besøk hos henne sikkert 200 ganger på disse 9 årene,og i tillegg møtt henne i byen hun bor i for å finne på ting,samt vært med for å besøke familie. Jeg støtter henne alltid og skjønner oppriktig ikke hvor denne bitchy attituden kommer fra. Hun er stort sett veldig morsom og hyggelig å være med når vi er alene,men så fort det er fler der,familie eller ei så skal hun rakke meg ned.

Hvorfor er voksne så sjalu på søsken når det virkelig ikke er noe konkurranse?? Kan jo være hun har konkurranse med seg selv mot meg?! Jeg har ALDRI prøvd å overgå henne i noe eller slikt. 

Må også sies at det ikke bare er jeg som har dette inntrykket av henne. 

Anonymkode: e705f...180

Hun er toxic . Som folk m lav selvtillit ofte kan bli . Ville trekt meg unna henne , å latt henne ta initiativ til kontakt . Å hvis hun spør hvorfor du har trukket deg unna , vær ærlig . 

[AnonymBruker]

Spør henne.

Min ene søster hadde lenge samme type relasjon til meg.

Alt var enveis, og jeg fikk mye stikk tilbake. Ble baksnakket. 
 

Resten av familien mente hun var sjalu, og det er nok riktig. 
 

Vi har ikke en relasjon, det bare fungerer ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: ff09b...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spør henne.

Min ene søster hadde lenge samme type relasjon til meg.

Alt var enveis, og jeg fikk mye stikk tilbake. Ble baksnakket. 
 

Resten av familien mente hun var sjalu, og det er nok riktig. 
 

Vi har ikke en relasjon, det bare fungerer ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: ff09b...6f7

Tenkte jeg skulle ta det opp neste gang hun har kontakt men litt usikker på hvordan jeg skal grave. Jeg er absolutt ikke konfliktsky så må være litt forsiktig så ikke hun føler seg angrepet eller anklagd. Jeg tar mer enn gjerne en heftig diskusjon om det kan hjelpe relasjonen vår. Jeg ønsker henne bare godt så helt idiotisk å ha det sånn her mellom oss. Jeg har følt på dette siden (første minne av det ) jeg var 9 år. Det er nesten 20 år. Begynner å bli oppriktig lei. 

Anonymkode: e705f...180

[AnonymBruker]

Det minner om hvordan min søster var mot meg lenge. Bare at hun plutselig kunne slå om og ville at vi skulle gjøre venninneting, og ikke skjønte at jeg var skeptisk til det ... Vi hadde minimalt med kontakt i mange år (også som voksne), men nå går det bedre. Nå kan vi snakke sammen og ha det gøy sammen, så det kan faktisk bli bedre med tiden.

Anonymkode: ef0fd...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det minner om hvordan min søster var mot meg lenge. Bare at hun plutselig kunne slå om og ville at vi skulle gjøre venninneting, og ikke skjønte at jeg var skeptisk til det ... Vi hadde minimalt med kontakt i mange år (også som voksne), men nå går det bedre. Nå kan vi snakke sammen og ha det gøy sammen, så det kan faktisk bli bedre med tiden.

Anonymkode: ef0fd...ccf

Vet du hvorfor søsteren din var sånn? 

Anonymkode: e705f...180

[PITTY]

Når jeg leser slike historier som dine og ser hvor mye/hvilke råd du får, så er jeg glad for at jeg tok valget jeg gjorde med min bror. Han hadde aldri noe som helst motstand i livet, kunne bestemme totalt over egne behov. Helt til han fikk barn. Det fikset han ikke. Kunne ikke lenger gjøre som han ville og følte sikkert at han ikke hadde pedagogikken og evnen på barna.

Da fikk han brått behov for å lette sine frustrasjoner. Etter å ha hatt en fin relasjon hittill i livet ble jeg nå brukt som en søppelkasse. Nedlatenhet var i høysetet. Det toppet seg når han, til tross for aldri å være typisk sleip, grabbet til seg penger fra arv. I store summer. Det hadde vært piece of cake å kjøre den norske lov på han. Ville sannsynlig fått fengsel pga av mange forhold rundt akkurat den saken. Prinsippet hans var ene og alene holdning, jeg er viktig, ikke du..

Jeg holdt han unna retten pga øvrig familie.. og ga heller f.. i hele relasjonen. Så langt må flere av oss altså gå, kanskje du også. Jeg har etter egen ryddighet aldri følt dårlig samvittighet for valget. Blitt mange år nå.

( Blod Er Tykkere Enn Vann ?? )  PØH..!!!   Alt har en grense.

Endret 12. juli 2022 av PITTY

[AnonymBruker]

Blod er ikke tykkere enn vann, så bare kutt henne ut! 

Anonymkode: 5c364...43e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

På disse 8 årene har hun vært på besøk 2 ganger og én gang kommet hit her bor nå for å finne på noe her (ute). 

Hun er veldig krass, spydig og kritiserer meg mye,på så teite ting som hvor jeg går på tur.

Jeg har vært på besøk hos henne sikkert 200 ganger på disse 9 årene,og i tillegg møtt henne i byen hun bor i for å finne på ting,samt vært med for å besøke familie.

Anonymkode: e705f...180

Du belønner hennes atferd ved å bli ved å besøke henne. Du kan ikke endre på en søskendynamikk som har vært som den er i tjue år ved å fortsette å gjøre det samme. Hvis du sier til henne at hun er slitsom å være sammen med fordi hun alltid er spydig, og hun fortsetter ufortrødent, så må du ta konsekvensen og besøke henne sjeldnere eller slett ikke. Hvis hun er ufin mot deg mens du er på besøk og nekter å stoppe, må du avbryte besøket og gå hjem. Ikke bare sitte der som en nikkedukke og ta imot. Du trenger ikke bruke utestemme, men du må vise at det er handling bak ordene når du forteller henne at hun ikke er hyggelig å være sammen med. 

Anonymkode: 3151b...03c

[AnonymBruker]

Min storesøster har vært sånn mot meg hele livet livet, og helt frem til jeg var 20 år så trodde jeg det var normalt at storesøstre skulle hovere, erte, slenge spydigheter og kritisere.

Nå er vi rundt 50 år begge to og hun fortsetter.

Hun har begynt å få helseplager og ingen i hele verden har så mye helseplager som henne, og det er på en måte min skyld mener hun ubevisst.

 Jeg har blitt ufør av min helseplager og har ikke vært i jobb på 20 år, og lever et ganske innskrenket liv, men ifølge henne så er jeg bare en trygdesvindler og hypokonder.

Når hun klarer å være i jobb så klarer f*** meg jeg det også, mener hun.

Jeg har minimalt med kontakt med henne, men en til to ganger i året møtes vi hos felles familie, og da må jeg bare svelge kameler.

 

Anonymkode: e26c8...88e

[AnonymBruker]

bare å droppe sånne mennesker, først som sist.  

familie, eller ikke...       

Anonymkode: f2418...889