Avhengig av sex og kjærlighet? Flere?

[AnonymBruker]

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært besatt av tanken på å ha en kjæreste, at det gjør livet komplett . Jeg har alltid vært i forhold fra jeg var 13 til 29, og når jeg ikke var i forhold, jaget jeg ideen og tanken om å ha ett. Jeg var i dårlige forhold hvor det var utroskap enten fra dem eller meg, også vold mot meg. Jeg var helt avhengig av å ha sex med de personene selv om det ikke var bra for meg, jeg måtte ha den bekreftelsen, forholdene var så dårlige at jeg trodde og bygget under den tanken at hvis de ikke kan ha sex med meg, så er de ikke glade i meg. 

Noe av det verste jeg har gjort er all den sexen jeg hadde, når hele kroppen min strittet imot og jeg ikke ville, men som jeg følte jeg måtte og ville for å føle nærhet og kjærlighet. Vet ikke om jeg skal le eller grine når jeg ser tilbake på det. Jeg klarte ikke å ha nære og gode forhold, sex var svaret på alt sånt. 

Hvis det var sex i forholdet, så var det nærhet. Skammer meg sånn, dette er det næreste og innerste jeg har opplevd, og lurer på om andre kan kjenne seg igjen? 

Jeg har innsett at der var noe usunt over min evne til å ha forhold og kjærester, så jeg har ikke vært i forhold eller hatt en sexpartner dr siste 2 årene, men hele tiden tenkt og håpet og ønsket meg en. I natt leste jeg en artikkel om sex and love addicts anonymus og kjente meg for godt igjen. Men nå vet jeg hva jeg sliter med, at det er en avhengighet og lidelse, jeg har jo vært godt på vei når jeg tok steget og ble singel, en del av jobben er kanskje gjort?

 

Anonymkode: 46c8d...20b

[AnonymBruker]

Du blander begrepene nærhet og sex. Alle kvinner kan få sex, og tror de også får nærhet.  Menn har oftere sex uten nærhet, og kvinnen går i fella og tror han føler som henne. Du må finne en kar som gir deg nærhet uten sex, og så la sexdelen av forholdet utvikle seg, basert på den nærheten. Da vil du kunne finne kjærlighet. 

Anonymkode: 804ca...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du blander begrepene nærhet og sex. Alle kvinner kan få sex, og tror de også får nærhet.  Menn har oftere sex uten nærhet, og kvinnen går i fella og tror han føler som henne. Du må finne en kar som gir deg nærhet uten sex, og så la sexdelen av forholdet utvikle seg, basert på den nærheten. Da vil du kunne finne kjærlighet. 

Anonymkode: 804ca...c83

Problemet mitt er at jeg trodde sex var nærhet, og intimitet, det er ikke før nå den siste tiden at jeg har forstått hvor feil det er, og at ekte nærhet og intimitet er noe jeg hverken har hatt eller kjent igjen hvis noen hadde tilbudt meg. Tror du har helt rett, nærhet først, sexdelen utvukler seg senere. 

Anonymkode: 46c8d...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Problemet mitt er at jeg trodde sex var nærhet, og intimitet, det er ikke før nå den siste tiden at jeg har forstått hvor feil det er, og at ekte nærhet og intimitet er noe jeg hverken har hatt eller kjent igjen hvis noen hadde tilbudt meg. Tror du har helt rett, nærhet først, sexdelen utvukler seg senere. 

Anonymkode: 46c8d...20b

Du høres ut som en reflektert person med god selvforståelse. Men det er dessverre ikke slik at selvinnsikt automatisk fører til et bedre liv eller endret atferd. De underliggende, emosjonelle konfliktene behøver ofte bearbeidelse, gjerne gjennom profesjonell behandling. Avhengig av hvilken «diagnose» du har, kan det også tenkes at medisiner hjelper. Du er godt igang; lykke til!

Anonymkode: 591f0...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres ut som en reflektert person med god selvforståelse. Men det er dessverre ikke slik at selvinnsikt automatisk fører til et bedre liv eller endret atferd. De underliggende, emosjonelle konfliktene behøver ofte bearbeidelse, gjerne gjennom profesjonell behandling. Avhengig av hvilken «diagnose» du har, kan det også tenkes at medisiner hjelper. Du er godt igang; lykke til!

Anonymkode: 591f0...6eb

Takk for støttende ord! Ja, jeg vet jeg har en hel del underliggende grunner til dette, jeg har visst om og bearbeidet traumer i noen år nå, men jeg så ikke hvordan det styrte mitt syn på forhold og sex. Jeg har jo skjønt at jeg har problemer når det alltid går galt, og jeg tok avvisning på sex som om verden gikk under (jeg slet sånn og forstod ikke hvorfor). Skjønner jo det nå. 

Jeg tror/trodde ikke innerst inne at noen kunne elske meg eller like meg for meg. Samtidig kunne jeg ikke fungere uten en partner for den kjærligheten eller bekreftelsen eller hva det var, og jeg trodde at jeg måtte ha sex og la de gjøre som de ville ellers for at noen skulle være glade i meg. Kjenner det vrir som kniver i meg når jeg skriver de tingene. 

Jeg ble kraftig mishandlet i oppveksten.  

 

Anonymkode: 46c8d...20b